Vokser opp i en av verdens farligste byer for jenter

I Delhi i India er trakassering og overgrep av jenter vanlig. 14-årige Sweetie tar selv grep for å gjøre nabolaget sitt tryggere. Iman Meskini ble med Plan til India og fikk lære om hvordan jenter forandrer sin egen situasjon.

Kledd i hvite drakter tar de unge skuespillerne opp et viktig tema i Delhis gater, nemlig jenters rett til å leve uten trakassering og overgrep.

– Vi er jenter. Vi er sterke og like mye verdt som andre. Ikke stopp meg i å komme meg fram, ikke legg bånd på meg, messer skuespillerne i den trange gaten der skuelystne har stimlet sammen for å se gateteateret.

Det er Plan International i India som står bak teatergruppa. Skuespillertroppen, som består av både gutter og jenter, har fått tilfeldige forbipasserende til å stimle til. Til tross for trafikkstøy, rautende kuer og musikken som siver ut fra flere av butikkene like ved, overdøver de unge skuespillerne all larmen.

– I dette teaterstykket forteller vi om hvilke steder jenter er utrygge. Jenter er ikke trygge i det hele tatt når de er ute i byen, men de er heller ikke trygge hjemme hos seg selv, forteller Sweetie (14).

Midt blant dem går Iman Meskini (21), mest kjent som Sana i TV-serien Skam, men denne gangen er hun kun statist i gateteateret, som lærer folk at jenter selv skal bestemme over sin egen kropp. I denne oppsetningen er det Sweetie og vennene hennes som er stjernene.

– Det jeg syns Plan gjør her, som er utrolig bra, er at de tar med seg guttene.

– Det jeg syns Plan gjør her, som er utrolig bra, er at de tar med seg guttene. For det holder ikke å gjøre jenter bevisste på at de blir urettferdig behandla. Man må også ta med de som diskriminerer, sier Iman.

Selvforsvarskurset har gitt Sweetie bedre selvtillit. Iman får en innføring i noen lure knep.

Redd for å gå på do

Sweetie holder et godt tak i Iman mens hun viser gjesten fra Norge rundt. Gatene er tettpakket med biler og motorsykler, traller med mat og andre varer, og en og annen geit. På gatehjørnene står unge menn og henger.

Sweetie er blant ungdommene som identifiserer problemer i området, og jobber for å påvirke myndighetene til å gjøre noe med saken.

– Hun er så reflektert og utrolig engasjert. Man ser tydelig hva det å være med på Plan-prosjektene har gjort for henne. Hun er en virkelig ståpåjente, det er beundringsverdig, sier Iman.

Det lyser i øynene til Sweetie mens hun forteller hvordan det er å være jente her.

– Jenter er redde for å gå ut om kvelden.

– Gatelysene fungerer ikke. Jenter er redde for å gå ut om kvelden når det er mørkt. En del mennesker her er alkoholikere, det er et stort problem for jenters trygghet, forteller hun.

Ikke en gang å gå på do er trygt i bydelen der tenåringsjenta bor. De fleste har ikke do hjemme og må bruke offentlige toaletter, på vei til disse og mens jentene er på do, er de ekstra utsatt for overgrep.

– Alle jentene og kvinnene her bruker dette toalettet, sier Sweetie mens de tar en titt på toalettfasilitetene.

Dørene er ødelagt, det er vann over hele gulvet og det er skittent.

– Jeg skulle ønske det var trygt her, at det var en vakt og noen som tok seg av vedlikehold og renhold her, fortsetter hun.

Drømmer om å danse

Det er ikke bare trakassering og overgrep på gatene som er et problem for jenter i Delhi. Det finnes utfordringer jenter ikke kan beskytte seg mot ved å holde seg innendørs. Forskjellsbehandling mellom jenter og gutter er vanlig. Og selv om loven forbyr det, må mange jenter gifte seg mens de fortsatt er barn.

– For meg er diskrimineringen det verste. Selv om jenter kan gjøre alt gutter kan, blir guttene heiet fram, mens jentene blir begrenset, forteller Sweetie. Men på taket er det litt færre begrensninger, her kan man danse helt fritt.

Selv om utfordringene for jentene i nabolaget til Sweetie er mange, ser hun på seg selv som heldig:

– Foreldrene mine vil ikke gifte meg bort og sende meg bort til en svigerfamilie. De mener jeg er god nok til å nå mine egne drømmer, forteller 14-åringen.

Og på et hustak, flere etasjer over lyden av hissige bilhorn og guttebarn som leker, viser Sweetie hva hun drømmer mest om å gjøre når hun blir voksen. Hun smiler stort, den ene hånden er strekt opp over hodet hennes, den andre har hun plassert i siden, mens hun grasiøst beveger seg rundt i takt med musikken.

– For å være ærlig, alt jeg har lyst til er å danse.

Dette gjør Plan

Vi jobber for å gjøre hverdagen tryggere for jenter. I samarbeid med lokale partnere gjennomfører vi blant annet disse tiltakene: 

  • Selvforsvarskurs for jenter, i samarbeid med politiet.
  • Teatergrupper for ungdom, der temaet for oppsetningene er jenters rettigheter og rett til å bestemme over egen kropp.
  • Jente- og guttegrupper hvor vi skaper bevissthet rundt hva som er greit og ikke, og hvor ungdommene selv kan være med å gjøre egen by tryggere.
  • Vi samarbeider med ungdom som selv identifiserer problemer i sitt nærmiljø, og sammen med ungdommen jobber vi for å påvirke lokale myndigheter for å få til endring. Eksempelvis jobber ungdommen for å få mer lys i gatene, mer patruljerende politi og bedre toalettfasiliteter.
  • Vi etablerer såkalte «safehouses» i samarbeid med familier i området. Dit kan barn gå om de er redde eller trenger hjelp.
  • Kurs til sjåfører, slik at de er mer oppmerksomme på jenters situasjon og gripe inn om noe skjer.

Sweetie er med på å finne ut hva som gjør byen farlig, og sammen med Plan jobber hun og andre ungdommer med å påvirke styresmaktene til å ta grep.

Se mer fra Imans møte med Sweetie i denne filmen:

Remote video URL

Fadderne våre har ulike grunner til å få et fadderbarn. For Plan er det viktigste med fadderskapet at det gir oss en unik tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Vi kjenner barna og familiene. Vi forstår behovene. På grunn av fadderskapet kan vi jobbe langsiktig og bidra til å skape positive endringer i barns liv.

Foto: Jeton Kaçaniku/Plan International Norge

Alternativ tekst

Tor Anders Birkenes:

– Etter besøket hos Jouse fikk jeg en utrolig god følelse. Jeg så at det nytter å hjelpe. Som Planfadder kjenner jeg på en stolthetsfølelse over at jeg er med på noe viktig.
 

Les mer om Tor Anders sitt besøk hos fadderbarnet