sult og tørke rammer millioner av barn
Det er den verste tørken på 40 år. Globalt vil 250.000 mennesker sulte i hjel – hver eneste dag – om vi ikke handler nå.
I dag står 45 millioner mennesker i verden i fare for å dø av sult. Én av åtte personer – mange av dem kvinner og barn – går sultne til sengs hver kveld. Krig og konflikt, ekstremvær, pandemi, økonomiske utfordringer og manglende midler til humanitær bistand er blant årsakene.
Sultkatastrofen gjelder særlig i Sahel-regionen, Jemen, Bangladesh og på Afrikas Horn.
Jentene spiser minst og til sist
Afrikas horn opplever ekstrem tørke etter fire år med lite regn. Mangel på vann ødelegger avlinger og husdyr dør. Tusenvis av mennesker har måttet forlate sine hjem på jakt etter mat, vann og beite for dyra.
Kvinner, spedbarn, ungdom og barn er også spesielt utsatt for underernæring, og så mange som 45 millioner barn er alvorlig underernærte. Når det er mangel på mat spiser jenter mindre og til sist. En underernært kvinne er oftere blodfattig, noe som øker risikoen for farlige blødninger og infeksjoner. Lav fødselsvekt hos barnet kan også svekke fremtidig vekst, og føre til andre fysiske utfordringer.

Dette er ett år gamle Lelo. Området hun bor i er rammet av ekstrem tørke og akutt hungersnød. Nå kjemper hele familien for å overleve og verst er det for lille Lelo.
Da mamma Sara tok med seg Lelo til vår helseundersøkelse viser det seg at hun er alvorlig feil- og underernært, en tilstand som er veldig farlig for små barn.
– Jeg har nesten ingen morsmelk igjen, siden jeg ikke spiser nok. Det er derfor Lelo er syk, sier Sara.
Ringvirkninger av koronakrisen
Allerede før pandemien så det ikke ut til at verdenssamfunnet skulle klare å oppfylle bærekraftsmålet om å utrydde sult og oppnå matsikkerhet innen 2030. Ifølge FN var det i 2020 så mange som 928 millioner mennesker globalt som ikke hadde tilgang på nok, trygg og sunn mat. Dette er en økning på 148 millioner fra 2019. Ringvirkningene av koronakrisen har ført til at land som allerede var preget av usikker økonomi, konflikt, uroligheter og klimaforandringer har fått det verre.
Les også: Krisen i Ukraina forverrer en allerede katastrofal situasjon.
Årsaker til matmangel
Blant hovedårsakene til sult og matmangel er konflikt, fattigdom, økonomiske nedgangstider, stigende råvarepriser og ekstremvær, som flom eller tørke. Koronapandemien har også bidratt til økt fattigdom og ulikheter globalt. Mange familier har mistet jobb og levebrød.
Konflikt
Konflikt er hovedårsaken til sult globalt. Hele 65 prosent av verdens befolkning lider under akutt matmangel på grunn av konflikt. Fra Mali til Syria og Mosambik ødelegger langvarige konflikter og uroligheter levebrødet til familier og de tvinges til å flykte fra hjemmene sine.
Klima
Klimaendringer og ekstremvær fører til matmangel mange steder i verden. Mindre nedbør, tørke, orkaner, sykloner og flom påvirker avlinger, husdyrhold og fiske. Endringer i værmønstre har også økt utbredelse av skadedyr, noe som gjør skade på og ødelegger avlinger.
Økonomisk ustabilitet
Økonomisk ustabilitet har påvirket tilgangen på mat for millioner av mennesker. Selv om land har mat, er den for dyr for mange. Pandemien har forverret dette. Konflikten i Ukraina har mangedoblet prisene på hvete, og økte drivstoffpriser gjør distribusjon av matvarer dyrere.

Jenter tar støyten når det ikke er nok mat
Matmangel har store konsekvenser på tvers av lokalsamfunn, men det påvirker jenter, gutter, kvinner og menn ulikt. Jenter og kvinner står for 70 prosent av dem som sulter i verden. Når det blir knapt med mat opplever jenter økt risiko for å bli giftet bort, seksuell utnyttelse og tidlig graviditet.
Når økonomien blir trang, er det mer sannsynlig at jentene holdes hjemme fra skolen for å spare penger eller for at de skal hjelpe til med å skaffe mat. At jenter ikke får fullføre utdanningen sin har store konsekvenser for fremtidsutsiktene deres. I tillegg risikerer jenter som bor i land der det er sultkrise å bli utsatt for vold, overgrep, trakassering og utnyttelse i forbindelse med utdeling av mat.
Sult er særlig farlig for unge jenter eller kvinner som er gravide eller som ammer. Det øker risikoen for spontanabort, og kan øke mødre- og spedbarnsdødelighet.
Dette gjør Plan for matsikkerhet og for å bekjempe sult
I årevis har Plan International samarbeidet med World Food Programme i land rammet av sult og tørke. Nå oppskaleres innsatsen for å møte det økende behovet.
I 20 av verdens fattigste land deler vi ut mat og rent vann. Vi jobber også for å gi barn skolemat på skoler, helst med lokalprodusert mat som gir inntekter til lokalsamfunnet. I for eksempel Sør-Sudan arbeider vi med å gi ekstra mat til gravide, ammende og barn under fem år. Der det er mulig, gir vi pengestøtte og matkuponger til familier, slik at de kan kjøpe mat selv.
I mange lokalsamfunn gir vi ernæringsråd og deler ut såfrø og andre innsatsfaktorer slik at lokale bønder kan oppskalere matproduksjonen. I lokalsamfunn der skolene er stengt, jobber vi for å tilpasse og utvide skolemåltid-programmene våre ved at vi tilbyr skolematen hjemme. Dette bidrar til at barna kan ha hjemmeskole uten at de må tenke på hvordan de skal skaffe mat.
Vi har også oppskalert arbeidet for å sikre beskyttelse av barn. Sammen med WFP jobber vi også med å sikre trygg matutdeling. Slik at kvinner og jenter ikke blir utsatt for vold, overgrep og trakassering på vei til, og under utdeling av mat og vann.