Sult og tørke rammer millioner av barn

Inntil 757 millioner mennesker, én av elleve, led av sult i 2023. Dette er en kraftig økning siden før koronapandemien.

Et økende antall konflikter, ekstrem tørke og flere år med ettervirkninger av koronapandemien har ført til høy arbeidsledighet, økonomisk ustabilitet og høye matvarepriser globalt.

Ukraina-krisen og forsinkelsene i kornproduksjon og forsyningskjeder forverrer en allerede katastrofal situasjon. Det gjelder spesielt i mange afrikanske land, viser en rapport. Det ser mørkt ut for FNs nullvisjon for sult innen 2030.

Årsaker til matmangel

Hovedårsakene til sult og matmangel er fattigdom, økonomiske nedgangstider, stigende råvarepriser og ekstremvær som flom eller tørke. Koronapandemien bidro også til økt fattigdom og ulikheter globalt.

Det er geografiske forskjeller i utviklingen. Matmangel og sult har økt i mange afrikanske land, her opplever inntil 20 prosent av befolkningen sult. Flere land i Latin-Amerika har gjort fremskritt mot sult.

Klima

Klimaendringer og ekstremvær fører til matmangel mange steder i verden. Mindre nedbør, tørke, orkaner, sykloner og flom påvirker avlinger, husdyrhold og fiske. Endringer i været har også økt omfanget av skadedyr, noe som fører til ødelagte avlinger.

Økonomisk ustabilitet

Økonomisk ustabilitet har påvirket tilgangen på mat for millioner av mennesker. Selv om landene har tilgang på mat, er den for dyr for mange. Konflikten i Ukraina har mangedoblet prisene på hvete, og de økte drivstoffprisene gjør distribusjon av matvarer dyrere.

Konflikt

Konflikt er hovedårsaken til sult globalt. Hele 65 prosent av verdens befolkning lider under akutt matmangel på grunn av konflikt. I land som Sudan, Mali, Syria og Mosambik ødelegger langvarige konflikter og uroligheter levebrødet til familier og de tvinges til å flykte fra hjemmene sine. Det samme gjelder i Gaza og Libanon hvor krigene har til sultkatastrofer.

Hva er det til middag?

Kvinner og barn er spesielt utsatt for underernæring og det er vanlig at jenter blir giftet bort, tatt ut av skolen og tvunget til å jobbe for å hjelpe familien sin med å overleve.

Det relativt enkle spørsmålet “Hva er det til middag” er for millioner av mødre verden over det aller vanskeligste. Hele 45 millioner barn er alvorlig underernærte. En underernært kvinne er oftere blodfattig, noe som øker risikoen for farlige blødninger og infeksjoner. Lav fødselsvekt hos barnet kan også svekke fremtidig vekst, og føre til andre fysiske utfordringer.

Les også: Nasra går 50 km hver dag for å hente vann.

Dager uten mat

Moti (5) og moren hennes Julio (30), bor i en leir for internt fordrevne nord i Etiopia. Der har tørken ødelagt livsgrunnlaget for millioner av mennesker.

– Vi pleier å gå to dager uten å spise. Det er så vanskelig. Jeg har fire barn. To bor hos andre, én er med meg, og én er død.

Les historien her

Du kan gjøre en forskjell!

90 KRONER

For bare 90 kroner kan du gi to levende høns til noen som trenger det, og utgjøre en forskjell i en lengre periode.

130 KRONER

For 130 kroner kan du utgjøre en forskjell ved å gi tilgang på fem liter vegetabilsk olje, som også er tilsatt vitamin A og D.

400 KRONER

For 400 kroner kan du gi 50 kg ris til utsatte familier som lider av sult.

Ringvirkninger av koronakrisen

Allerede før pandemien så det ikke ut til at verdenssamfunnet skulle klare å oppfylle bærekraftsmålet om å utrydde sult og oppnå matsikkerhet innen 2030. Ifølge FN var det i 2020 så mange som 928 millioner mennesker globalt som ikke hadde tilgang på nok, trygg og sunn mat. Dette er en økning på 148 millioner fra 2019.

Ringvirkningene av koronakrisen har ført til at land som allerede var preget av usikker økonomi, konflikt, uroligheter og klimaforandringer har fått det verre.

Jenter rammes hardest

Matmangel har store konsekvenser på tvers av lokalsamfunn, men det påvirker jenter, gutter, kvinner og menn ulikt. Jenter og kvinner står for 70 prosent av dem som sulter i verden, og svært mange rapporterer om seksuelle overgrep og trakassering i forbindelse med vannhenting og matutdeling. Jenter opplever også økt risiko for å bli giftet bort, bli seksuelt utnyttet og gravide i ung alder. Flere blir tvunget til prostitusjon for å skaffe penger til å overleve.

Når økonomien blir trang, er det mer sannsynlig at jentene holdes hjemme fra skolen for å ta på seg huslige oppgaver, som å lete etter vann og ta seg av søsknene sine.

For jenter som er i puberteten, har mensen, eller kanskje er gravide, har sult store konsekvenser. Det fører til helseskader både for dem selv, for barnet i magen og for fremtidige generasjoner. Det øker risikoen for spontanabort, og kan øke mødre- og spedbarnsdødelighet.

Hva gjør Plan?

Plan International samarbeider med World Food Programme i land rammet av sult og tørke. I senere år har vi oppskalert innsatsen for å møte økende behov.

I 20 av verdens fattigste land deler vi ut mat og rent vann. Vi gir skolemat til barn, helst med lokalprodusert mat, som gir inntekter til lokalsamfunnet. I Sør-Sudan gir vi ekstra mat til gravide og ammende kvinner, samt barn under fem år. Vi gir pengestøtte og matkuponger til familier der det er mulig, slik at de kan kjøpe mat selv.

Vi gir ernæringsråd og deler ut såfrø og andre innsatsfaktorer slik at bønder kan oppskalere matproduksjonen. Vi hjelper også med mat til husdyrene. Der skolene er stengt tilbyr vi skolematen hjemme. Dette bidrar til at barna kan ha hjemmeskole uten at de må tenke på hvordan de skal skaffe mat.

Noe av de viktigste arbeidet vi gjør er å sikre beskyttelse av barn. Vi sikrer også beskyttelse av jenter og kvinner, som er spesielt utsatt for trakassering og overgrep på vei til og fra utdeling av mat og vann.

Sist oppdatert: 9.12.2024