– Vi sier nei til tenåringsgraviditeter og barneekteskap, sier Moses (13) som snakker foran en forsamling med unge mennesker. Champions of change har gitt han selvtillit og ny kunnskap.
Fra bråkmaker til rollemodell
Deborah (18) skulket skolen og yppet til slåsskamper. Men en bestemor, en rektor og en helt spesiell klubb sørget for at livet hennes tok en krapp u-sving.
– Hvis én i gjengen slåss, ble vi alle med i slåsskampen!
Det glimter lurt i øynene til 18 år gamle Deborah når hun forteller om vennene hun hadde da hun vokste opp. En gjeng med jenter som alle hadde droppet ut av skolen. Deborah var 13 år og ville aller helst spille ball med dem. Og etterpå – sitte i skyggen av trærne og spise mango.
Så hun skulket skolen så ofte hun kunne.
– Jeg pleide å ikke like skolen noe særlig. Det eneste jeg ville, var å henge med vennene mine. Gjengen min pleide alltid å havne i slåsskamper!
NABOLAGET: Her bor Deborah med moren og søsknene sin.
Skulket skolen og rømte hjemmefra
Deborah bor på landsbygda i Nhkata Bay nord i Malawi. I Malawi er forekomsten av kjønnsbasert vold og barneekteskap svært høy. Til tross for at loven forbyr det, blir nesten halvparten av jentene giftet bort før de har fylt 18 år. Og ofte er det sammenheng mellom mangel på skolegang og barneekteskap.
Moren til Deborah, Alice, prøvde iherdig å få datteren til å møte opp på skolen jevnlig. Hun selv vurderte aldri å gifte bort datteren, selv om hun var redd for konsekvensene av oppførselen hennes. Som å bli gravid utenfor ekteskapet.
– Det kunne hende at vi fant henne ute og klarte å overtalte henne til å gå tilbake til skolen. Men hun fortsatte bare å oppføre seg dårlig. Jeg pleide å være urolig på grunn av de stedene hun vanket, og vennene hun hang med, forteller Alice.
– Jeg brydde meg aldri om mammas beskjeder om å komme meg på skolen, sier Deborah.
– Til slutt rømte jeg til bestemor. I to år var jeg helt borte fra skolen, sier hun.
SKOLEN: Deborahs skole i et friminutt.
«Barn, ikke brud»
I Malawi har Plan flere «Barn, ikke brud»-prosjekter. NRKs TV-aksjon i 2021 samlet nemlig inn 262 799 552 kroner til arbeidet for å hindre barneekteskap i Malawi og fire andre land. Her kan du lese mer om innsamlingen.
Prosjektene sørger for å gi både gutter og jenter kunnskap og ferdigheter, og gjøre dem engasjerte. De får selvtillit og lederegenskaper. Prosjektene skal sikre at jenter har støtte i lokalsamfunnene.
En metode er å etablere og støtte ungdomsgrupper kalt Champion of change. Her kan unge gutter eller jenter ha trygge rom for kritisk tenking og diskusjon. Det oppmuntres til dialog mellom generasjonene og refleksjon rundt kjønnsroller og jenters rettigheter. Og noe av det aller viktigste de jobber for, er å holde jentene på skolen.
Det var en slik gruppe som gjorde at Deborahs oppførsel, og liv, tok en krapp u-sving.
– De sier skole er bortkastet
Deborah bodde lenge hos bestemoren. Men hos bestemoren var det også andre barn, og de gikk alle på skolen. Etter hvert ble det litt kjedelig å bare være hjemme.
– Jeg begynte å misunne dem som gikk på skolen. Jeg gråt etter at de hadde gått.
«Jeg trodde du ikke likte skolen,» sa bestemoren. Men så tok hun barnebarnet med tilbake.
– Ingen andre har oppmuntret meg så mye som bestemor. Hun har gjort alt hun kan for at jeg skal holde meg på skolen, smiler hun.
Vil gjøre jenter selvstendige
Et viktig grep for å forhindre barneekteskap, er å sørge for at jenter får gå på skolen. For når jenter ikke går på skole, er veien til ekteskap ofte kort. Jenter kan havne utenfor skolen på grunn av fattigdom, lang skolevei eller at de rett og slett ikke får prioritere skole. I stedet kan familier føle at det er tryggest at datteren gifter seg og blir tatt vare på av en mann.
Men ofte fører slike ekteskap bare til mer fattigdom. Uten skolegang mister jenter og unge kvinner tilgang til egen økonomi og dermed selvstendighet.
SKOLEGÅRDEN: Deborah og hennes nye skolevenner. Hun har blitt en rollemodell.
Møtte motstand
Deborah kom seg tilbake til skolen igjen, men ikke uten motgang. En stor utfordring er nemlig mangel på kunnskap blant både voksne og barn. Mange prøvde å presse Deborah til å slutte på skolen igjen, og heller gifte seg. Både tilfeldige folk på gaten og hennes egne venner.
– Alle i vennegjengen ble gift. Jeg er den eneste igjen. Noen har to barn, noen tre. Det hendte at noen av disse vennene kom og spurte hvorfor jeg fortsatt gikk på skolen. De kunne si at jeg er gammel nå, at jeg burde gifte meg som dem. At det ikke er noe vits med utdannelse. De var 14 da de giftet seg.
STERK: Deborah viste seg å være sterk faglig, når hun bare la inn innsatsen som trengtes.
Rollemodell
Deborah tok raskt igjen de andre elevene faglig. En lærer så potensialet i jenta og ba henne bli med i en Champions of change-klubb, som en av instruktørene.
– Nå ser de nye vennene på meg som en rollemodell. Det gjør meg glad og stolt. Før var det aldri noen som sa til meg at jeg var en bra jente. Men jeg har endret meg.
Sammen med de andre ungdommene i klubben, har hun lært om ting hun ikke visste noe om fra før. Det har gitt dyrebare perspektiver – og ikke minst selvtillit.
FORESTILLING: På skolen er 18-åringen omringet av unge gutter og jenter. De holder en forestilling for Plan Norge for å vise hvordan de jobber med å spre informasjon i samfunnet, til store og små. Deborah til venstre.
– Jeg ble med på alle aktivitetene i klubben. Jeg sluttet å skulke skolen. Jeg sluttet å starte slåsskamper. Jeg lærte at det er vanskelig å stå opp for seg selv hvis du ikke har selvtillit. Hvis du har selvtillit og er selvstendig, kan du nå målene dine. Klubben er veldig viktig fordi det gjør at de fleste barna jobber hardt på skolen. Nå vet vi ting vi ikke visste før, sier Deborah.
Champions of change
- Fremmer bevissthet om barns, og særlig jenters, rettigheter og konsekvenser av mangel på skolegang og barneekteskap.
- Kunnskapen deles videre til andre ungdommer, blant annet ved hjelp av skuespill.
- Gjennomfører dør-til-dør besøk til elever som har sluttet på skolen, eller giftet seg tidlig.
- Jobber tett med skoleledelsen, lærere og foreldregrupper for å sikre at både gutter og jenter blir på skolen.
Deler kunnskapen
I skyggen av store trær i skolegården har barn i ulik alder samlet seg. De holder appeller, synger, danser og har skuespill. Slik deler de videre hva de selv har lært.
– Vi har lært hvordan vi skal snakke med foreldre, og vi gjør det med respekt. For de vet ikke om konsekvensene av barneekteskap. Når foreldre vil tvinge jenter til å gifte seg, så vet vi i klubben hvordan vi skal håndtere det.
Deborah lar seg ikke lenger styre av gruppepress, og legger all energi i skolearbeidet.
– Når du går gjennom landsbyen på vei til skolen, så ser du gutter som røyker hasj og drikker alkohol. De oppsøker og forstyrrer jentene. De sier skole er bortkastet tid og at vi må gifte oss. Hvis du ikke har nok selvtillit, er det lett å bli påvirket og gi opp.
ARBEID: Etter skolen hjelper Deborah moren med å lage mel av tørket kassava.
Ser endringer
Mamma Alice viser oss hagen der rotgrønnsaken kassava ligger oppkuttet til tørk i den nådeløst varme solen. Hun forteller om slanger som kryper i randen av eiendommen. Deborah skifter fra skoleuniform, og hjelper til med å male kassava til mel. Alice er stolt av datteren.
– Det er mange jenter som vil bli som Deborah nå. Folk oppsøker meg for å få råd om hvordan de skal få barna sine til å endre seg, slike hun gjorde.
– Hvis jeg ikke hadde gått tilbake til skolen, hadde jeg vært gift nå. Akkurat som vennene mine.
Deborah (18)
– Nå jager jeg en drøm
Endelig har Deborah selvtillit nok til å være stolt av seg selv.
– Hvis jeg ikke hadde begynt på skolen igjen, hadde jeg vært gift nå. Akkurat som de gamle vennene mine. Men denne gangen vil jeg jobbe hardt på skolen.
– Nå jager jeg en drøm – og det er å bli sykepleier, avslutter Deborah.
Flere historier fra Malawi
Janet (16) må gå i 4 timer for å komme seg til og fra til skolen. Det har vært slitsom og gitt henne mye fravær. Skoleveiens mange utfordringer merkes på karakterene. Det er ikke uvanlig at jenter i samme situasjon som Janet velger å slutte på skolen.
Men 16-åringen gleder seg, for hun skal flytte inn på et internat bygget med penger fra TV-aksjonen.