Blodig alvor

Med et stadig mer utrygt verdensbilde har det aldri vært viktigere at vi står sammen. Jenters rettigheter er ikke bare truet – de er under angrep.

Konsekvensene er brutale. Flere steder i verden fratas jenter retten til utdanning, helsehjelp og frihet – det er blodig alvor.

Hva om dette var ekte?

Dette er teksten som møter deg på et skilt ved Sørenga, en av Oslos mest populære badeplasser.

I mange kulturer regnes mensen fortsatt som noe urent. Jenter utestenges fra skole, fellesskap og i noen tilfeller til og med fra å bade. Når mensen blir noe man må skjule, går det ut over utdanning, helse og verdighet.

Ingen skam å blø!

Den 28. mai markerer vi den internasjonale Mensendagen. Dette er en dag for å spre kunnskap, bryte ned tabuer og sikre god hygiene og trygghet for alle som har mensen.

For selv i 2025 er mensen fortsatt preget av skam og tabu. I mange deler av verden blir jenter utestengt, diskriminert eller lært at de er urene når de har mensen. Ifølge Verdensbanken lever 500 millioner jenter og kvinner uten tilgang på nødvendige hygieneartikler fordi de ikke har råd. For jenter på flukt er tilgangen til bind, såpe, toalettpapir og andre nødvendigheter enda vanskeligere.

Likestilling i revers

Likestillingen går feil retning, og det har vært en tydelig tilbakegang de siste årene. Vold brukes som våpen, seksualitetsundervisning forbys og støtte til likestilling kuttes. Det skjer i diktaturer, i demokratier og også i vår del av verden.

Verdens økonomiske forum (WEF) anslår at det vil ta 134 år å oppnå global likestilling.

Dette skjer nå:

I Afghanistan nektes jenter skolegang og kvinner stenges ute fra det offentlige rom.
I USA og Polen har millioner av kvinner mistet retten til trygg og lovlig abort.
I mange konfliktområder brukes voldtekt som våpen. Sudan og Etiopia er bare to av landene der jenter og kvinner utsettes for grove overgrep.
I Iran fengsles og straffes jenter som ikke bruker hijab. De rapporters også om grove overgrep mot jenter som protesterer.

I flere land fjernes seksualitetsundervisning. Barn mister viktig kunnskap om kropp og rettigheter.
Diskriminerende lover gjør at LHBTIQ+-personer nektes tilgang til helsehjelp.
På internett utsettes jenter for hat, trusler og trakassering. Mange tvinges til taushet.
Flere land kutter støtten til arbeid med likestilling. Millioner av jenter mister beskyttelse og muligheter.

Bistandskutt rammer jentene

USA har kuttet i bistanden til likestilling og rettigheter, og flere land følger etter. Dette rammer jenter spesielt hardt. Når støtten faller bort, forsvinner også helt nødvendige tilbud. Resultatet er færre valgmuligheter, høyere risiko og et liv langt unna trygghet og frihet.

Noen av konsekvensene:

Prevensjon og helsehjelp forsvinner, og jenter står alene med uønskede graviditeter.
I fattige områder med matusikkerhet er det jentene som rammes hardest. De spiser ofte sist og minst.
Færre jenter får gå på skole, og akkurat nå risikerer hele 18 millioner jenter og miste retten til skolegang hvert år.

Barneekteskap øker, særlig der beskyttelsestiltak er borte, som i deler av Sør-Asia og Vest-Afrika.
Flere sentere som tilbyr hjelp til voldtektsofre står i fare for å miste finansiering.
I konfliktområder som Gaza, Haiti og Sudan forsvinner trygghetssoner og hjelpetilbud, og jenter står igjen uten beskyttelse.

Retten til å bestemme over egen kropp

Når bistand kuttes, rammes også det som kalles seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Det betyr mindre tilgang til prevensjon, trygg abort, helsehjelp og kunnskap om kropp og seksualitet.

Mer om SRHR

Bli fastgiver: Med støtten din bidrar du til å gi alle barn like muligheter.
Gi en donasjon: Din støtte går til konkrete tiltak som forbedrer livene til barn og unge.
Gi akutt nødhjelp: Hjelp barn som er rammet av krig og katastrofer.

Mensen stopper ikke i krig

Mer om jenters rettigheter

Voldtekt som våpen i krig

Mer om likestilling