Det globale tilbakeslaget mot jenters rettigheter
Hvorfor vil unge gutter nå at kvinner skal komme seg tilbake på kjøkkenet? Et organisert og godt finansiert tilbakeslag mot likestilling og jenters rettigheter truer med å reversere viktige framskritt.
Skrevet av: Idunn Lavik. Publisert: 08.10.2026
Hva er tilbakeslaget?
I mange år har aktører på tvers av land, politiske systemer, kulturer og religioner jobbet målrettet på flere arenaer for å svekke, hindre eller omdefinere rettigheter og likestilling.
I praksis fremmer dette undertrykkelse og sinne mot de som ikke innfinner seg etter tradisjonelle kjønnsroller i familien og i samfunnet.
Det viser et nytt notat som Plan Norge har utarbeidet om tematikken.
Dette tilbakeslaget går hardt utover mange, særlig jenter.
De merker det gjennom for eksempel redusert tilgang til livsviktige helsetjenester som abort, et hardt ytringsklima og lovverk som svekkes.
– Dette er ikke en tilfeldig trend eller skiftende holdninger. Det vi ser er et systematisk og organisert press mot rettigheter som har blitt kjempet fram gjennom flere tiår, sier generalsekretær i Plan Norge, Gunvor Knag Fylkesnes.
– Dersom denne utviklingen får fortsette, risikerer jenter verden over å miste muligheten til å definere sine egne liv.
Hvordan får tilbakeslaget gjennomslag?
Kreftene bak tilbakeslaget framstiller ofte likestilling, mangfold og rettigheter som en trussel mot det trygge og etablerte, mot familier og kultur.
De er til stede i FN, i politiske partier, organisasjoner, tenketanker, statlige institusjoner og religioner. Samtidig mobiliseres unge stemmer på digitale plattformer, der de fremmer budskap om tradisjonelle kjønnsnormer og motstand mot likestilling til jevnaldrende.
Aktørene investerer også i unge talspersoner, nettverk og politikere for å bygge makt over tid. Når unge gutter daglig møter budskap om at likestillingen har gått for langt, får det konsekvenser langt inn i framtiden.
De bruker språk og formuleringer til sin fordel, og skyr ikke unna desinformasjon og konspirasjonsteorier. Slik har de for eksempel kjempet imot seksualundervisning i skolen i mange land, og lykkes flere steder.
Slik slår tilbakeslaget ut:
- Nesten 1 av 4 land rapporterte om tilbakegang for kvinners rettigheter i 2024.
- Anti-rettighetsmiljøer i Europa anslagsvis mottok 1,18 milliarder dollar mellom 2019 og 2023. Til sammenligning går bare 0,2 prosent av offisiell utviklingsbistand direkte til kvinneorganisasjoner.
- Rundt 913 000 kvinner og jenter kan miste tilgangen på prevensjon hver uke som følge av amerikanske finansieringskutt. De samme kuttene kan føre til over 17 millioner flere uønskede graviditeter.
- I en undersøkelse Plan har gjort blant 14 000 tenåringsjenter sa over halvparten at de hadde opplevd trakassering eller misbruk på nett.
Vi må være en drivkraft!
– Når jenter mister tilgang til informasjon, helsetjenester og trygghet, mister de også friheten til å forme sine egne liv. Og når jenter presses ut av skolen, arbeidslivet eller samfunnsdebatten, taper hele samfunnet. Likestilling er ikke et særinteresseprosjekt for jenter og kvinner. Det handler om frihet, demokrati og et bedre samfunn for alle, sier Gunvor Knag Fylkesnes.
Plan Norge etterlyser en sterkere og mer langsiktig innsats for å beskytte jenters rettigheter.
Norge må ta et globalt lederskap ved å investere i unge stemmer, lokal mobilisering, digital motstandskraft og bredere allianser for å imøtegå tilbakeslaget.
– Et organisert tilbakeslag krever en organisert motkraft. Vi må bli langt tydeligere på hva som står på spill. Vi må både kjempe for at jenter skal få friere og tryggere liv, men også for det døtrene våre kan miste dersom vi ikke handler nå, sier Fylkesnes.
Vi er der for jentene
Plan er en motkraft mot tilbakeslaget, og vi viker ikke i kampen for jenters rettigheter.
Med støtte fra deg gir vi jenter utdanning, bedre helse, beskyttelse og økonomisk sikkerhet.
Sammen kan vi gi dem en bedre fremtid.
