Matsikkerhet
Verden står midt i en stor sultkatastrofe – og det gjør temaet matsikkerhet mer aktuelt enn noen gang. Matsikkerhet er en menneskerettighet, men hva betyr matsikkerhet og hvorfor er det så viktig?
Å utrydde sult innen 2030 er ett av FNs bærekraftsmål, men verden er langt i fra å nå målet. I dag er rundt 673 millioner rammet av sult. Det tilsvarer over åtte prosent av verdens befolkning. Flere millioner mennesker står i fare for å dø av sult hvis vi ikke handler nå.
Sultkatastrofer
Det totale antallet sultne i verden har gått ned de siste årene. Likevel opplever flere land sultkatastrofer. Sultkatastrofene gjelder særlig i land som Sudan, Sør-Sudan, Palestina, Yemen, Haiti og i Mali. Krig og konflikt, ekstremvær, pandemi, økonomiske utfordringer og manglende midler til humanitær bistand er blant årsakene til at mange av disse landene opplever sult og mangel på matsikkerhet.
Har ikke råd til mat
Ifølge World Food Programme har Haiti én av de høyeste nivåene av matusikkerhet i verden. Totalt 4,9 millioner haitiere, nesten halvparten av befolkningen, har ikke nok å spise.
– Jeg går ofte dagevis uten å spise noe, sier 12 år gamle Chedeline.
Hun bor Sør-Øst i Haiti og er ett av mange barn i landet som ikke får i seg nok mat.
Vanligvis spiser Chedeline litt ris, mais eller hirse hver dag. Kjøtt spiser hun sjelden. 12-åringens dårlige og mangelfulle kosthold har gjort henne synlig svak. Hun forteller at hun ofte føler seg uvel og for trøtt til å gjøre noe. Selv om Chedeline studerer hardt, har karakterene hennes blitt dårligere siden sultkatastrofen oppstod i landet.
– Jeg spiser ikke tre ganger om dagen, fordi familien min har ikke råd til det, sier hun.
Økt vold og diskriminering av jenter
Langtidsvirkningene av matusikkerhet påvirker jenter mest. Jenter og kvinner er ofte de som spiser sist. Manglende tilgang til mat fører til økt vold og diskriminering av jenter, også i land som ikke er direkte rammet av sultkrise. Det viser vår rapport, «World Hunger and its Impact on Girls», fra 2022 (pdf på engelsk).
– Den globale matvarekrisen påvirker jenter over hele verden. Familier rapporterer at de må gi avkall på mat for å betale for helsetjenester og kjøpe mat fremfor å betale skolepenger til jenter. Dette er både urettferdig og uheldig på kort og lang sikt, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Går 50 kilometer for å hente vann
Hver dag går tolv år gamle Nasra nesten 50 kilometer på tom mage for å hente vann. Ofte har hun ikke nok energi til å gå på skolen.
Hva gjør Plan?
I årevis har Plan International samarbeidet med World Food Programme i land rammet av sult og tørke. Nå oppskaleres innsatsen for å møte det økende behovet.
- Mat og vann i krisesituasjoner: I 20 av verdens fattigste land deler vi ut mat og rent vann.
- Skolemat: Vi jobber også for å gi barn mat på skoler, helst med lokalprodusert mat som gir inntekter til lokalsamfunnet. Flere steder er matproduksjon en del av undervisningen, slik at barn lærer hvordan de kan dyrke mat.
- Kontantoverføringer og verdikuponger: Der det er mulig, gir vi pengestøtte og matkuponger til familier som sliter, slik at de kan kjøpe mat. selv.
- Støtte til gravide og spedbarn: Vi jobber med å gi ekstra mat til gravide, ammende og barn under fem år. Vi følger også opp underernærte spedbarn.
- Ernæringsråd og utdeling av såfrø: I mange lokalsamfunn gir vi ernæringsråd og deler ut såfrø og andre innsatsfaktorer slik at lokale bønder kan oppskalere matproduksjonen.
Vi har oppskalert arbeidet for å sikre beskyttelse av barn. Sammen med World Food Programme jobber vi også med å sikre trygg matutdeling, slik at kvinner og jenter ikke blir utsatt for vold, overgrep og trakassering på vei til, og under utdeling av mat og vann.
Støtt arbeidet vårt
- Gi en donasjon: Støtten din går til konkrete tiltak som forbedrer livene til barn og unge.
- Bli fadder: Støtt fadderbarnets lokalsamfunn og barns rettigheter.
- Bli fastgiver: Bidra månedlig til nødhjelp eller jenters rettigheter.
Sist oppdatert: 01.12.2025
