Krisen begynner lenge før katastrofen rammer

Den begynner allerede når vi mislykkes i å gjøre nødvendige forebyggende tiltak og utvikle livreddende beredskapsplaner før den neste naturkatastrofen. Som etter all sannsynlighet kommer.

Publisert: 13.10.2026. Skrevet av: Olav Flatøy.

Nepal-styrtflom-odeleggelser-2000x600-2026

Så langt i år har naturkreftene herjet med kloden vår. Det har vært kraftige jordskjelv i Venezuela, Colombia, Indonesia, Filippinene og i flere andre land. Dødelige flommer har rammet land som Nepal, Kenya, India og Ghana – og en rekke lokalsamfunn andre steder i verden.

I tillegg kommer alle de tropiske syklonene, det kraftige monsunregnet, hetebølgene, tørken og skogbrannene som har skapt nyhetsoverskrifter siden årsskiftet.

Fattigdom forverrer katastrofer

Lokalsamfunn med begrensede ressurser rammes hardest, og fattigdom forsterker lidelsene. Langsiktige investeringer som er rettet mot de grunnleggende årsakene til fattigdom, er derfor nøkkelen til å bygge motstandsdyktige lokalsamfunn.

Styrtflommen i Nepal i sommer ga oss en sterk påminnelse om hvor raskt en katastrofe kan true barns sikkerhet, skolegang og livskvalitet, særlig for jenter. I månedene som kommer, ventes El Niño å forsterke ekstremværet i flere deler av verden. 

Det betyr at millioner av barn går en farlig tid i møte.

Nybakt mor i Nepal holder sønnen sin.

Flyktet fra flommen med babyen

En dag mens Jelina (18) badet sin to måneder gamle sønn hjemme i Nuwakot i Nepal, ringte svigermoren og advarte henne om styrtflommen som var på vei mot huset hennes. Jelina tok sønnen i armene og flyktet oppover åsen.

Både hun, mannen og sønnen hennes kom seg i sikkerhet, men hjemmet deres ble skylt bort av flomvannet. Så fikk hun beskjed om at storesøsteren hennes hadde forsvunnet i flommen sammen med barnet sitt. De er ennå ikke funnet.

– Jeg tenker på søsteren min og barnet hennes hele tiden, sier Jelina.

Jelina og mannen leier i dag et rom hos en familie. Med begrensede ressurser prøver de å skape et nytt liv sammen. De har fått litt hjelp i form av mat, hygieneartikler, babyklær og andre nødvendige ting, men hverdagen er tøff. De går en usikker fremtid i møte.

– Noen ganger er jeg redd for at flommen skal komme tilbake igjen, sier Jelina.

Motstandskraften begynner hjemme

Ekstremvær trenger ikke å bli en katastrofe så lenge vi er forberedt. Vi vet allerede når flom, sykloner og tørke sannsynligvis vil ramme – og vi kan redde mange liv når det er stille før stormen. 

Å bygge motstandskraft mot klimaendringene er en investering i neste generasjon. Derfor må beredskapsarbeidet begynne der barna tilbringer mest tid – i hjemmene sine.

Gjennom værvarsler og prognoser kan varslingsbasert innsats bidra til livreddende beredskapsplaner når katastrofen rammer. Dette kan innebære alt fra å sende ut varsler og hjelpe folk i sikkerhet, til å nå berørte familier med penger til mat og det mest nødvendige. Andre viktige tiltak kan være å sikre at skoler ikke stenges.

Stav som måler hvor mye det har regnet og brukes ved flomberedskap i Malawi.
MÅLER VANNSTANDEN: Jennifer følger med på denne regnmåleren og varsler lokalsamfunnet når det er fare for flom.

Hun redder liv ved å måle vannstanden

I Mulanje sør i Malawi har ildsjelen Jennifer gjort en enkel regnmåler til et livreddende varslingssystem. Når regnskyene samler seg over fjellet, sjekker hun den igjen og igjen. Viser fargekodene at vannet nærmer seg farlige nivåer, går hun til fots fra landsby til landsby for å advare familiene, selv i mørket og med flomvann opp til knærne.

Regnmåleren ble satt opp med støtte fra Plan, og er i dag en fast del av beredskapen i lokalsamfunnet. Da syklonen Freddy traff området i 2023, gikk Jennifer og de andre frivillige rundt for å få folk i sikkerhet. Ingen i lokalsamfunnet døde.

– Det tok fem timer å få alle familiene i sikkerhet. Det var krevende, men vi reddet mange liv, sier den handlekraftige trebarnsmoren.

Dr. Unni Krishnan står i ruiner.
Ikon: Quote.

Krisen begynner ikke når katastrofen rammer, men lenge før – når beredskapen og det forebyggende arbeidet svikter.

Dr. Unni Krishnan, humanitær direktør i Plan International

Hva gjør Plan?

​​​​​​Vårt arbeid i møte med klimakrisen bygger på rammeverket Pathways to Resilience. Det viser hvordan vi kan støtte barn på en helhetlig og bærekraftig måte.

Vi jobber blant annet med:

  • Å styrke lokalsamfunn mot naturkatastrofer gjennom opplæring og beredskapstiltak.
  • Beskyttelse av barn og unge, spesielt jenter, med fokus på trygg skolegang og psykisk helsehjelp.
  • Å satse på utdanning og bevisstgjøring, blant annet ved hjelp av spill og undervisningsmateriell om klima.
  • Å samarbeide med lokale partnere i klimautsatte land som Filippinene, Indonesia og Nepal.
  • Å fremme jenter og unge kvinners deltakelse i klimatiltak og beslutningsprosesser.
  • Å støtte økologiske løsninger, som planting av mangrover og bærekraftig jordbruk.
  • Inkluderende klimatilpasning, der barns rettigheter står i sentrum.
To jenter smiler til kamera etter jordskjelvene i Venezuela.

Skjelvene barna i Venezuela aldri glemmer

Både Victoria (9) og Antonella (8) opplevde de kraftige jordskjelvene i La Guaira i Venezuela 24. juni i år. Victoria husker at hun begynte å gråte da hun så at favoritttreet hennes begynne å riste og alle mangoene falt ned. 

Helt vanlig vind kan fortsatt vekke traumer fra denne dagen.

– Når det blåser kan jeg bli så redd at jeg går inn på rommet mitt og gjemmer meg, sier hun.

Begge venninnene fikk skolegangen avbrutt fordi skolen fikk store skader.

– Ytterveggen på skolen vår holdt nesten på å rase sammen, sier Antonella.

Sammen med våre lokale partnere fortsetter vi å hjelpe barn og familier i katastrofeområdet så de får dekket de mest akutte behovene. I tillegg tilbyr vi midlertidige læringsrom til barn som har fått skolegangen avbrutt, psykisk helsehjelp for å bearbeide traumer – og jobber for å beskytte barn, særlig jenter, mot den økte risikoen for å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og menneskehandel.

Bygg fremover - ikke bare opp igjen

Jordskjelv dreper ikke. Boliger og andre bygg av dårlig kvalitet gjør det. Skoler som ikke tåler ristingen. Dårlige veier, vann- og strømnett som kollapser. Alt dette kan bidra til at jordskjelv blir en menneskelig katastrofe.

Et jordskjelv med samme styrke kan få helt ulike følger i et land med strenge byggeregler og i et land uten. Hvor mange som mister livet, er ofte avgjort lenge før bakken begynner å riste.

Det er derfor viktig å vektlegge årsakene til at menneskeliv gikk tapt i gjenreisingsarbeidet. Vi må bygge bedre boliger, tryggere skoler, mer robuste sykehus og andre bygninger. Beredskapen og handlingsplanene må forsterkes og vi må sikre at barn, og særlig jenter, beskyttes på en bedre måte. Først da er vi trygge på at vi er bedre rustet til å møte den neste naturkatastrofen.

Ettersom krisen begynner lenge før katastrofen rammer – må beredskapsplanene som forhindrer nye kriser gjøre akkurat det samme.

Kilder: Plan International.