Jente fra Nepal smiler og ser rett i kameraet.

Jenter først – hva betyr det?

Der barn ikke har det bra, har jenter det ofte verst. Derfor har vi alltid søkelyset på jenters rettigheter. Men hvorfor er det så viktig å ha et kjønnsperspektiv, særlig i krig og konflikt?

De fleste tenker at verden i det store og hele går i riktig retning, også når det kommer til likestilling. Men mange steder går utviklingen feil vei. Abortrettigheter forsvinner i USA og Polen. Jenter i Afghanistan har mistet retten til å gå på skole og jobbe. I kriser og konflikt er det oftest jenter som mister skolegang først. I områder preget av usikkerhet går dessuten andelen barneekteskap opp.

Jente skjult bak et rosa sjal.

Diskriminering av jenter forsterkes i kriser

I kriser blir strukturene og systemene som vanligvis beskytter barn svekket og diskriminering forsterket. Særlig i de samfunnene hvor det allerede står dårlig til med likestillingen. Hele 90 millioner jenter bor i konfliktsoner og opplever derfor økt risiko for kjønnsbasert vold, barneekteskap og tapt skolegang.

Ikke mer, men lik

Plan jobber i land der jenter ofte har lavere status enn gutter. Kriser påvirker menn og kvinner, gutter og jenter forskjellig. Jenters stemme blir sjeldnere hørt av humanitære aktører og ekskludert fra beslutningsprosesser. Der forskjellene er store er det vår jobb å jevne det ut.

Å sette jenter først betyr for eksempel at vi støtter tiltak som gjør at jenter også får gå på skole og får samme utbytte av undervisningen som gutter. Fokus på jenter betyr ikke at guttene blir glemt – tvert imot. De er en selvsagt del av prosjektene våre, og vi er avhengig av å ha dem med på laget også. Vi skal beskytte alle barn.

Likevel, der forskjellene er store er det vår jobb å jevne det ut. 

Jente står blant ruiner og ser rett i kameraet.

Ikon: Pil.
Voldtekt som våpen

Voldtekt i krig er et globalt fenomen som gjennom tidene har vært en effektivt metode for å vise makt, spre frykt og destabilisere samfunn. Voldtekt er utbredt i mange store kriser. Overgrepene kan innebære tortur, gjengvoldtekter, kjønnslemlestelse, tvangsgifte og kastrering.

Seksualisert vold rammer begge kjønn, men flest jenter og kvinner. Dessuten er voldtekt i konflikt mest vanlig i land der kvinner fra før er mindre likestilte. Voldtektsofre opplever ofte stigma og utestengelse, og sånn sett har voldtekt store ringvirkninger i et samfunn.

Ingen land har oppnådd full likestilling

Til tross for betydelige fremskritt innen utdanning de siste tre tiårene, står millioner av tenåringsjenter verden over fortsatt uten skolegang. Mange mangler tilgang til livsviktige helsetjenester, og lever med risiko for skadelige praksiser som barneekteskap, kjønnslemlestelse, vold og overgrep. En rapport lansert i 2025 av UNICEF, Plan International and UN Women viser at:

  • Global er det 122 jenter som ikke går på skolen. Av jenter i Sør-Asia i alderen 15 til 19 år, er det tre ganger mer sannsynlig at jenter er ute av skolen, enn gutter.
  • Fire av ti tenåringsjenter fullfører ikke videregående. 
  • Ni av ti jenter i lavinntektsland har ikke tilgang til internett, mens jevnaldrende gutter har dobbelt så stor sannsynlighet for å være på nett.
  • En av fire tenåringsjenter har opplevd vold i ekteskapet.
  • 50 millioner jenter som lever i dag har opplevd seksuell vold.
  • Jenter som lever i konflikt eller krig har 20 prosent høyere risiko for å bli giftet bort som barn.
  • 1 av 5 jenter globalt blir giftet bort som barn.
  • Globalt har antallet tenåringsjenter som får barn nesten blitt halvert de siste 30 årene. Likevel forventes nærmere 12 millioner jenter i alderen 15–19 år å føde i løpet av 2025.
  • Komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel står for omtrent én av 23 dødsfall blant tenåringsjenter i alderen 15–19 år, globalt.
  • Ifølge UNICEF har over 230 millioner jenter og kvinner som lever i dag blitt utsatt for kjønnslemlestelse. De fleste bor i afrikanske land.
  • 70 prosent av de som sulter er jenter og kvinner, da det ofte er de som spiser sist og minst.

Sist oppdatert: 28.10.2025