Kampen mot kjønnslemlestelse
Kvinnelig omskjæring er en tradisjon som gjennomføres i en rekke land, og er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Mange jenter opplever kjønnslemlestelse i svært ung alder.
Minst 230 millioner jenter og kvinner har blitt omskåret. Kjønnslemlestelse innebærer at de ytre delene av kjønnsorganet, helt eller delvis fjernes og sys igjen. De fleste inngrepene blir utført før jentene fyller 15 år – og det har ingen medisinsk gevinst.
– Ekstrem diskriminering
Omskjæring av jenter gjennomføres verden over, men er i hovedsak konsentrert til land i Afrika og Midtøsten. Somalia, Guinea og Egypt er blant de landene hvor dette er mest utbredt.
– Kvinnelig omskjæring er en type ekstrem diskriminering mot kvinner og jenter, og det er ingen medisinsk grunn til det, sier overlege og gynekolog ved Oslo universitetssykehus, Ingvil Krarup Sørbye.
Hun har jobbet med problematikken både utenlands og i Norge, og sett konsekvensene av det. Årsaken til at kvinnelig omskjæring skjer, er i all hovedsak kulturelt betinget, forteller Krarup Sørbye.
Nesten alle kvinner som er omskåret, forteller at de har smerter ved samleie. Også etter at de er åpnet, fordi det er arrvev.
Ingvil Krarup Sørbye
Sterke motkrefter
– Kvinner blir utsatt for dette fordi det er en rangering av kjønn. Kvinner verdsettes lavere, og man ønsker kontroll over deres seksualitet. På steder hvor dette er en tradisjon kan det oppfattes som feil å ikke gjøre dette på datteren din, sier Sørbye.
Det er gjort mange forsøk på å få slutt på kvinnelig omskjæring, men motkreftene er sterke. Lover som forbyr praksisen, håndheves ikke. Gjennom FNs bærekraftsmål har verdens land blitt enige om få slutt på praksisen innen 2030.
Konsekvenser av kjønnslemlestelse
Det er fire ulike kategorier. Den «mildeste» formen innebærer fjerning av hele, eller deler, av klitoris, mens den mest alvorlige innebærer at kjønnslepper sys sammen. Omlag ti prosent av all kjent kvinnelig omskjæring består av det siste. Jo større inngrep, desto flere plager.
- Umiddelbare konsekvenser kan være alvorlige blødninger, infeksjoner, cyster og i verste fall død.
- Langsiktige konsekvenser inkluderer blære- og menstruasjonsproblemer, infertilitet og
komplikasjoner ved fødsel. - Prosedyren kan dessuten være svært traumatisk, og fører ofte til langsiktige psykiske problemer og traumer.
Dette gjør Plan:
Plan International jobber med FN, nasjonale myndigheter og i lokalsamfunn for å få slutt på praksisen. Det er også mye dialog med religiøse ledere, landsbyledere, menn, gutter, foreldre og jentene selv.
Ved å ha et lovverk som forbyr praksisen og samtidig endre holdninger og atferd, er sjansen større for å avskaffe den skadelige skikken. Plan informerer om konsekvensene av omskjæring, jobber for å øke bevisstheten og skape dialog. Dessuten må jenter selv involveres, utdannes, støttes og styrkes.
Plan hjelper også jenter og kvinner som har blitt utsatt for omskjæring med å få tilgang på nødvendig medisinsk hjelp for å rette opp i skadene. I tillegg får jenter opplæring om likestilling, og om retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet.
Er du omskåret, eller redd for at det skal skje?
Her kan du få hjelp:
- Kvinneklinikkene ved de store sykehusene.
- Røde Kors-telefonen: 815 55 201.
- Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Telefon: 478 090 50.
- Jordmødre privat og offentlig.
- Barneverntjenesten i de ulike kommunene.
- Alarmtelefonen for barn og unge, er åpen når barnevernstjenesten er stengt. Telefon: 116 111.
Sist oppdatert 18.11.2025
