Endometrioseforeningen vant Jenteprisen 2022

Jenteprisen 2022 gikk til Endometrioseforeningen for deres arbeid med å øke kunnskap og kjennskap til blant annet kvinnesykdommen endometriose.  

– I mer enn 25 år har Endometrioseforeningen utrettelig og frivillig jobbet for å øke kunnskapen om underdiagnostiserte kvinnesykdommer, og i et større perspektiv evnet å få fokus på kvinnehelse. Juryen er svært imponert over arbeidet, sier juryleder Hege Yli Melhus Ask.

– Det er rørende å vinne Jenteprisen 2022, dette betyr mye for oss. Vi har alltid ment at likestilling i stor grad handler om kvinnehelse og har i 25 år arbeidet for at alle med endometriose og adenomyose skal bli trodd og få bedre helsehjelp. Vi representerer unge jenter, kvinner, transpersoner og ikke-binære som ikke opplever å bli sett eller hørt. Denne prisen bidrar til at vår hjertesak får mer oppmerksomhet, noe som forhåpentligvis bidrar til mer kunnskapsdeling og støtte, sier Elisabeth Raasholm Larbye, styreleder i Endometrioseforeningen. 

Endometrioseforeningen vinner årets Jentepris for arbeidet med å sette kvinnehelse på dagsordenen. I over 25 år har de jobbet for å løfte fram endometriose og adenomyose, som er to underdiagnostiserte sykdommer. Bare endometriose alene rammer seks til ti prosent av kvinner (1), heter det i juryens begrunnelse.

– Juryen er særlig imponert over Endometrioseforeningens stå-på vilje og iherdige innsats med å løfte kvinnehelse og sette viktige saker på agendaen, sier Ask.

Tar i snitt syv år å få en diagnose

Endometriose rammer cirka én av ti kvinner (2) og adenomyose cirka to av ti kvinner (3). Sykdommene rammer også transpersoner og ikke-binære. Minst 500.000 nordmenn har dermed én eller begge sykdommene. Selv om disse sykdommene er svært vanlige, tar det likevel i gjennomsnitt syv år før man får en diagnose (4). I løpet av disse årene blir mange møtt med mangelfull forståelse, de blir ikke trodd og får dermed ikke riktig helsehjelp.

– Kvinnehelse sidestilles sjeldent med menns helse. Det kommer til syne i språket vi bruker, for i dag snakker vi eksempelvis om «kvinnehelse» og «helse», ikke «kvinnehelse» og «mannehelse». Nå er det på tide å gi jentene mer plass, og nettopp det jobber vi i Endometrioseforeningen med. Når kvinnehelse blir helse, da kan vi snakke om likestilling, sier Larby.
 

Kvinnehelse skal ikke være tabu og flaut

Sykdommer som endometriose og adenomyose er både sterkt underkommunisert og underdiagnostisert. Allerede i ung alder blir jenter fortalt at sterke smerter rundt menstruasjon er helt vanlig, og mange jenter går dermed med unødvendige smerter i flere år.

– Endometrioseforeningen representerer en enorm pasientgruppe som fortsatt møter gammelt tabu, skam og store hindre hver eneste dag. Kvinner, jenter, transpersoner og ikke-binære lever i kropper det forskes for lite på, som samfunnet bryr seg for lite om. Det må endres, og for vår del er Jentedagen en viktig markering som er med på å løfte denne tematikken, sier Larby.

– Årets vinner setter fokus på alvorlige sykdommer som mange kvinner lider av i stillhet. Foreningen har bidratt til at helsedirektoratet nå jobber målrettet for å forbedre kvinners helsetilbud. De har fått en offentlig unnskyldning fra tidligere helseminister, Bent Høie, og ting begynner endelig å skje. Resultatene foreningen har oppnådd er imponerende og det jobbes nå med å få til et bedre tilbud for kvinner som lider av endometriose og adenomyose. Vi håper Jenteprisen bidrar til å støtte foreningens arbeid om bedre helsetilbud for kvinner, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.  

Plan International Norge deler hvert år ut Jenteprisen sammen med Costume. Prisen deles ut i forbindelse med FNs internasjonale jentedag 11. oktober. I år feirer vi den tiende jentedagen, og aldri før har jentedagen vært viktigere, da det er en tilbakegang i likestillingen de siste årene. Jenteprisen går til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for å stoppe vold, overgrep og diskriminering av jenter – enten i Norge eller ute i verden. 

– Hvis flere hadde visst om endometriose hadde vi allerede hatt en kur. Å skape oppmerksomhet og ikke minst bidra til mer forskning for å finne en kur er Endometrioseforeningens hovedmål, og det gjør de til en verdig vinner av Jenteprisen 2022. Kvinnehelse er et felt som ikke får nok fokus. En av ti kvinner lider av endometriose. Da jeg selv fikk diagnosen for 15 år siden, fikk jeg sjokk over å få en sykdom jeg aldri hadde hørt om - en sykdom som rammer så mange av oss. Det er derfor ekstra gledelig at Jenteprisen løfter frem en aktør som jobber for å endre det. Tusen takk til Endometrioseforeningen for det viktige arbeidet dere gjør for kvinnehelse. COSTUME gratulerer Endometrioseforeningen så mye som vinner av Jenteprisen 2022!, sier Kine B. Hartz, sjefsredaktør i COSTUME. 

De nominerte til Jenteprisen 2022 var:

• @1000Historier
• Abid og Abida Raja
• Abida Akhtar 
• AKKS
• Amalie Winther
• Ammehjelpen
• Amnesty International Norge
• Anna Knudsen
• Astrid Willa Eide Hoem
• Barselopprøret
• Benedicte Haugaard
• Bunadsgeriljaen
• Camilla Lorentzen
• Christina Fraas
• Christine Jentoft
• Donna Kastrati
• Endometrioseforeningen
• Eva Rose Furmyr
• Femihelse
• @frida.tegner – Frida Marie Grande
• Guro Helene Sørdalen
• Henriette Thorsen
• Iselin Guttormsen
• Julianne Sperle-Rydberg
• Kaveh Rashidi
• Kine Aamodt Pedersen
• Kristin Gjelsvik
• Kvinnefrontens “Mørketall”-prosjekt
• Laial Janet Ayoub
• Lena Bjelland Pedersen
• Linnea Hovland Esnali
• Linnea Sandsberg
• Lise Klaveness
• @psyktdeg – Maria Abrahamsen
• Martine Halvorsen
• Montørjentene EL og IT
• Nellie Krokstad
• Oslo Krisesenter
• Patricia Kaatee 
• Penelope Lea
• Ronja Axelsen Johansen
• Shabana Rehman
• Sigrid Bonde Tusvik
• Søsterlenken
• Søsterlenken Sporty
• Tusvik & Tønne
   

Tidligere vinnere av Jenteprisen

Jenteprisen har blitt delt ut hvert år siden 2012. Tidligere vinnere er:

• 2021: Moving Mamas, arbeider for å få flere innvandrerkvinner i arbeid.
• 2020: Stine Sofies Stiftelse, arbeider for barn og unge utsatt for vold og overgrep.
• 2019: Papillon, arbeider for sosial inkludering av unge flerkulturelle kvinner i Bergen.
• 2018: Mia Landsem, «Datadetektiv» som kjemper mot ulovlig deling av private bilder på nett.
• 2017: JURK, Juridisk rådgivning for kvinner.
• 2016: Andrea Voll Voldum, sto frem med sin personlige historie i Hemsedal-saken.
• 2015: Deeyah Khan, menneskerettighetsaktivist og filmskaper.
• 2014: Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Gerd Fleischer.
• 2013: Fakhra Salimi, grunnlegger av Mira-senteret.
• 2012: Sara Kahsay, jordmor som har jobbet mot kjønnslemlestelse.

Plan jobber med likestilling og jenters rettigheter

Der barn ikke har det bra, har jentene det ofte verst. Dette er utgangspunktet for at Plan har et ekstra fokus på jenter. I mange samfunn blir jenter sett på som mindre verdt enn gutter. Det betyr at de stiller bakerst i køen når det kommer til helse, skolegang, økonomiske rettigheter og generelt få oppfylt sine rettigheter. Plan er en uredd forkjemper for barns beskyttelse. I dette mandatet ligger det å ha et særlig fokus på jenter og ivaretakelse av deres rettigheter.

• Les mer om arbeidet vårt for likestilling og jenters rettigheter.
• Les mer om Jentedagen.