Sultkatastrofer rammer jenter hardest
Verden står midt i en eskalerende sultkatastrofe. Det avisoverskriftene sjelden forteller noe om, er hvor forskjellig det rammer gutter og jenter.
Verden over lever hele 673 millioner mennesker med kronisk sult, viser FAOs rapport om global matsikkerhet for 2025.
Det vil si at de mangler regelmessig tilgang til nok og næringsrik mat.
De aller fleste som sulter bor på Afrikas horn, i Latin-Amerika og i Karibien.
Mens antallet sultende i verden har gått noe ned, øker sulten i Afrika og Vest-Asia.
Sultkatastrofer har mange årsaker
Sult er som regel en konsekvens av konflikter og flukt, økonomiske utfordringer, tørke, flom og andre klimaendringer - eller en kombinasjon av flere av disse.
De landene i verden som er hardest rammet av sultkatastrofer, er også de landene der menn og kvinner ikke er likestilt: For eksempel i Sudan, Mali, Niger og Somalia.
Hvorfor rammer en sultkatastrofe kjønnene ulikt?
Jenter i kriser er ekstra utsatt. Når en sultkatastrofe rammer er noen av konsekvensene økt kjønnsbasert vold, at unge jenter mister skolegang og at de giftes bort.
Derfor er jenter i sentrum av prosjektene Plan jobber med i kriser og konflikt.
Slik rammes jenter:
-
Jenter og kvinner får tilgang til mindre mat enn gutter og menn. De spiser også ofte sist.
-
Kjønnsbasert vold, som voldtekt og barneekteskap, øker i usikre tider.
-
Matmangel kan føre til at foreldre gifter bort en ung datter for å ha en munn mindre å mette.
-
Jenter mister skolegang fordi familier ikke har råd.
-
I kriser blir jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helsebehov ikke møtt. Dette er en utfordring siden jenter og kvinner oftere blir utsatt for seksuell vold og det generelt er en økning i uønskede graviditeter.
Sist oppdatert: 07.07.2026