Sultkatastrofer rammer jenter hardest
Verden står midt i en eskalerende sultkatastrofe. I fjor opplevde over 295 millioner mennesker i 53 land og territorier akutte nivåer av sult. Det avisoverskriftene sjelden forteller noe om, er hvor forskjellig det rammer gutter og jenter.
FAOs rapport om global matsikkerhet viser at hele 673 millioner mennesker verden over lever med kronisk sult. Det vil si at de mangler regelmessig tilgang til nok og næringsrik mat. De aller fleste som sulter bor på Afrikas horn, i Latin-Amerika og i Karibien.
Hva er en sultkatastrofe?
En sultkatastrofe skjer når mangelen på mat når nivå fem, av totalt fem nivåer. Mennesker har kontinuerlig ikke fysisk, sosial eller økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat. Matmangel fører til organsvikt og et svekket immunforsvar. Som igjen kan føre til sykdom og død.
Sultkatastrofer har mange årsaker
Sult er som regel en konsekvens av konflikter og flukt, økonomiske utfordringer, tørke, flom og andre klimaendringer. Eller en kombinasjon av flere. De landene i verden som er hardest rammet av sultkatastrofer, er også de landene der menn og kvinner ikke er likestilt. For eksempel i Sudan, Mali, Niger og Somalia.
Hvorfor rammer en sultkatastrofe kjønnene ulikt?
Jenter i kriser er ekstra utsatt. Når en sultkatastrofe rammer er noen av konsekvensene økt kjønnsbasert vold, at unge jenter mister skolegang og at de giftes bort. Derfor er jenter i sentrum av prosjektene Plan jobber med i kriser og konflikt.
Slik rammes jenter:
-
Jenter og kvinner får tilgang til mindre mat enn gutter og menn. De spiser også ofte sist.
-
Kjønnsbasert vold, som voldtekt og barneekteskap øker i usikre tider.
-
Matmangel kan føre til at foreldre gifter bort en ung datter for å få en munn mindre å mette.
-
Jenter mister skolegang fordi familier ikke har råd.
-
I kriser blir jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helsebehov ikke møtt. Dette er en utfordring siden jenter og kvinner oftere blir utsatt for seksuell vold og det generelt er en økning i uønskede graviditeter.
Kan vi utrydde sult?
Ett av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult: Sørge for at folk får sunn ernæring og at jordbruket er bærekraftig. Likevel øker antall mennesker som sulter, eller står i fare for å sulte. Verden er ikke i rute til å nå dette målet innen 2030.
Det produseres nok mat til at alle skal kunne leve godt, men tilgangen til maten er skjevt fordelt.
Vil du bidra i kampen mot sult? Støtt arbeidet vårt her.
FN-sambandets forslag er:
- Stanse krig og konflikter.
- Bremse klimaendringer.
- Investere i teknologi og kunnskap i land som er fattige.
Hva gjør Plan?
Når en krise inntreffer jobber vi for å beskytte barn. Jenter er ofte mest utsatt når usikkerheten øker. Vårt nødhjelpsarbeid er bygget på universelle verdier og humanitære prinsipper.
Vi jobber med lokalsamfunn og lokale frivillige for å styrke beredskapen og deres evne til å takle kriser. Ofte bygger nødhjelpen på langsiktig tilstedeværelse i et lokalsamfunn, der vi kjenner området og menneskene godt.
I 2024 responderte vi på 87 kriser over hele verden. I kriser jobber vi for å beskytte barn mot vold og tilby grunnleggende nødhjelp. I tillegg til å gi psykososial støtte og kontantoverføringer som dekker innkjøp av mat, drikke og andre basisbehov.
Vi fokuserer på jenter. Uansett krise.
Dårlige nyheter er rett og slett verst for jenter. Derfor fokuserer vi på jenter, uansett krise.
Sist oppdatert: 28.10.2025