Mensen og rettigheter

På hvilken som helst vanlig dag har 800 millioner personer mensen. Likevel opplever mange utfordringer fordi stigmatisering og skadelige kjønnsnormer bidrar til diskriminering.

Det finnes både myter og feilinformasjon om mensen. Det er ikke uvanlig at mensen blir sett på som en sykdom, noe skittent eller noe som ikke skal snakkes om. Mange har ikke fått nok informasjon om egen kropp, og tror de er syke eller døende første gang de får mensen. I noen land får ikke personer som menstruerer lov til å ta på mat, drive med sport eller bade.

I visse områder i India og Nepal blir man bedt om å sove i separate, primitive hytter når man har mensen, fordi man anses som urene. Praksisen heter «chhaupadi», som betyr «mensentabu». Det er begrenset hva man kan spise, gjøre og hvem man kan møte. «Chhaupadi» ble forbudt i 2005 og kriminalisert i 2017, men det er fortsatt noen som blir utsatt for dette.

At mensen er så tabubelagt bidrar til at myter holdes levende, tiltak knyttet til menstruasjon blir ikke prioritert og diskriminering vedvarer.

Jeg vil bli Planfadder

Jeg blir fadder til ett barn, og hjelper mange barn med utdanning, helse og beskyttelse.
Hver måned vil jeg gi
Vi begynner å lete etter fadderbarn med en gang. Den som betaler for fadderskapet må være over 18 år. Se våre retningslinjer for personvern.
Mer om fadderskapet

Prisen for å blø 

Begrepet «period poverty» beskriver de økonomiske utfordringene man møter når man får mensen. I mange lavinntektsland er sanitærprodukter både dyrt og vanskelig og få tak i, og mange familier har ikke råd fordi de må prioritere å bruke penger på andre ting, som for eksempel mat.

Utfordringer knyttet til tilgang på bind og andre sanitærprodukter øker i humanitære kriser. Pandemien har gjort prisen for å blø enda dyrere, grunnet forsinkelser i verdikjeden og færre tilgjengelige produkter. I Colombia, for eksempel, så koster en pakke med bind nå det samme som 4 kg ris, og i Indonesia kan du få 1 kg egg for samme prisen.  

Uten tilgang på sanitærprodukter må mange benytte seg av uhygieniske alternativer som gamle aviser, jord, sand, aske, gress, blader og lignende for å ikke blø igjennom. Dette kan igjen føre til infeksjoner.    

Mensen påvirker alle deler av livet  

Mensen påvirker hverdagen i aller høyeste grad. For noen kan det være svært smertefullt eller flaut, mens det for andre kan hindre deltakelse på skole eller jobb. 

Rundt halvparten av alle tenåringer i Uganda og Indonesia er hjemme fra skolen når de har mensen, ifølge en undersøkelse fra Plan International. Det betyr nesten 24 skoledager i året [1]. Grunnene til dette varierer, men kan være alt fra at man ikke har bind, til at det ikke finnes rent vann og egne toaletter på skolen. Ifølge UNICEF mangler mer enn 37 prosent av skolene verden over separate toaletter og 19 prosent mangler toalettfasiliteter fullstendig [2].

Mensen påvirke jenters:

  • Helse: Bruk av improviserte bind, som mose eller jord, kan føre til ubehag og infeksjon.
  • Utdannelse: Mange mister muligheten til å gå på skolen når de har mensen, på grunn av mangel på fasiliteter, som egne toaletter, rent vann, såpe og sanitærprodukter.
  • Deltakelse: Noen steder får man ikke delta i hverdagslivet på lik linje med andre, for eksempel, fordi man blir sett på som uren når man har mensen, eller på grunn av myter som at mensen medfører ulykke. I tillegg fører manglende toaletter på skole eller jobb, smerter og redsel for å blø igjennom til at mange heller blir hjemme.
  • Verdighet: Mange kan oppleve erting og skam, i tillegg til at de ekskluderes fra hverdagslige aktiviteter.
  • Økonomi: I Bangladesh koster en pakke med bind omtrent 20 kroner. Det koster det samme for 4 kg ris, 4 kg mel eller 2 notatbøker. Sanitærprodukter blir dermed ‘luksusprodukter’ mange ikke tar seg råd til da de må prioriterer andre ting.

Før var mange på skolen i Rwanda hjemme i flere dager når de hadde mensen, men med det nye «mensenrommet» er frafallet lik null.

Dette gjør Plan 

Plan jobber for å snakke åpent om mensen og sikre at riktig kunnskap gis. Gjennom dette kan myter avlives og stigmatisering reduseres. Vi jobber også for at alle som har mensen skal ha tilgang til rene, private toaletter og sanitærprodukter, særlig på skoler.  

Sammen med lokale myndigheter og skoler kurser vi helsearbeidere og lærere i hvordan informere ungdom om mensen. Det legges vekt på at det er greit å snakke om og at det ikke er noe en skal skamme seg over. I områder der bind er vanskelig å oppdrive, trener vi unge i å lage egne, gjerne gjenbrukbare, av materialer som er tilgjengelig lokalt. Vi jobber sammen med skoler for å få på plass separate toaletter med vann og vaskestasjoner. I Uganda, for eksempel, har vi også fått informasjon om mensen inn som en del av skolepensumet. Dette er viktig for å sørge for at alle elevene vet hva mensen er og at det er en helt naturlig del av livet.  

Jeg vil bli Planfadder

Jeg blir fadder til ett barn, og hjelper mange barn med utdanning, helse og beskyttelse.
Hver måned vil jeg gi
Vi begynner å lete etter fadderbarn med en gang. Den som betaler for fadderskapet må være over 18 år. Se våre retningslinjer for personvern.
Mer om fadderskapet

[1] Baseline survey carried out by Plan International Uganda in 2012.

[2]  https://data.unicef.org/resources/progress-on-drinking-water-sanitation-and-hygiene-in-schools-special-focus-on-covid-19/