Aida* ble voldtatt i fire timer
Tusenvis har blitt voldtatt i forbindelse med konflikten som har herjet nord i Etiopia. 20 år gamle Aida er én av dem. I krig og konflikt er unge jenter og kvinner ekstra utsatt for seksuell vold.
Et ødelagt liv
I Tigray er konfliktbasert seksuell vold utbredt, og det ødelegger individer, familier og samfunn. Overgrepene innebærer tortur, gjengvoldtekter, voldtekt med gjenstander, kjønnslemlestelse, tvangsgifting og kastrering. Familiemedlemmer kan bli tvunget til å se på sine kjære bli utsatt for overgrep, eller tvunget til å utføre overgrep selv.
For 20 år gamle Aida har livet etter voldtektene vært bekmørkt. Hun ble gravid som følge av overgrepet, og helsepersonell hjalp henne med å ta abort. Hun er glad hun ikke fikk HIV, som er en annen vanlig konsekvens av overgrep i området.
Skam og tabu
Fordi voldtekt er skambelagt og de voldtatte ofte utstøtes fra samfunnet, vil ikke Aida at noen skal vite hva som skjedde med henne. Selv ikke mannen hun er forlovet med. Voldtektene er noe hun stort sett bærer alene.
– Jeg føler skam, og helsen er ikke bra. Folk som ikke har opplevd dette selv, dømmer deg. Jeg er veldig bekymret og har bare lyst til å komme meg ut herfra.
Gidey forteller om en jobb som har gitt henne mareritt om natten.
– De er aller mest redd for stigma og diskriminering. Jeg sier at de må være sterke, at de er overlevende, ikke ofre. De ikke er alene om dette, det gjelder mange.
Hun merker en bedring når jentene og kvinnene får hjelp, ikke bare fysisk, men også psykisk. Men fasilitetene og midlene er begrenset, og det er ikke mulig å hjelpe alle, slik hun helst vil. Omfanget er enormt.
Tvunget til å se på døtrene bli voldtatt
I Tigray møter vi også en mor og hennes to døtre på 13 og 16 år. De sitter tett sammen på en sengekant, og skjuler ansiktene sine bak store sjal. Før de forteller, lukkes døren.
– Det er umulig å beskrive hva de gjorde med døtrene mine, sier moren.
For en stund siden ble alle tre ble voldtatt av flere soldater. Moren ble tvunget til å se på at døtrene ble misbrukt og mishandlet. Selv ble hun slått og voldtatt med et gevær. Hun ropte, men ingen kom for å hjelpe.
– De mistet etter hvert bevisstheten, og den yngste rullet på gulvet og hadde kramper. Jeg trodde hun skulle dø.
Nå lever enken alene med døtrene i stor fattigdom. Sønnen vet hun ikke hvor ble av. Tidligere var hun bonde. Nå går all tid med til å passe på døtrene som ikke lenger går på skole.
– Vi har ikke noe liv. Jeg bare følger etter døtrene mine der de går, og vi har ikke noe permanent sted å slå oss ned. Vi har ingenting. Ikke klær, ikke madrasser. Vi tigger mat, forteller moren.