Fra bråkmaker til rollemodell

Deborah (18) skulket skolen og yppet til slåsskamper. Men en bestemor, en rektor og en helt spesiell klubb sørget for at livet hennes tok en krapp u-sving.

– Hvis én i gjengen slåss, ble vi alle med i slåsskampen!

Det glimter lurt i øynene til 18 år gamle Deborah når hun forteller om vennene hun hadde under oppveksten sin. En gjeng med jenter som alle hadde droppet ut av skolen. Deborah var 13 år og ville aller helst spille ball med dem. Og etterpå – sitte i skyggen av trærne og spise mango.

Så hun skulket skolen så ofte hun kunne.

– Jeg pleide å ikke like skolen noe særlig. Det eneste jeg ville, var å henge med vennene mine. Gjengen min pleide alltid å havne i slåsskamper!

Skulket skolen og rømte hjemmefra

Deborah bor på landsbygda i Nhkata Bay nord i Malawi. I Malawi er forekomsten av kjønnsbasert vold og barneekteskap svært høy. Til tross for at loven forbyr det, blir nesten halvparten av jentene giftet bort før de har fylt 18 år.

Moren til Deborah prøvde iherdig å få datteren til å møte opp på skolen jevnlig. Hun ville ikke gifte bort datteren, selv om hun var redd for konsekvensene av oppførselen hennes. Som å bli gravid utenfor ekteskapet.

– Det kunne hende at vi fant henne ute og klarte å overtalte henne til å gå tilbake til skolen. Men hun fortsatte bare å oppføre seg dårlig. Jeg pleide å være urolig på grunn av de stedene hun vanket, og vennene hun hang med, forteller NAVN.

«Barn, ikke brud»

I Malawi har Plan flere «Barn, ikke brud»-prosjekter. NRKs TV-aksjon i 2021 samlet nemlig inn 262 799 552 kroner til arbeidet for å hindre barneekteskap i Malawi og fire andre land. Her kan du lese mer om innsamlingen.

Prosjektet har blant annet etablert og støttet ungdomsgrupper kalt Champion of Change. Her kan grupper av unge gutter eller jenter ha trygge rom for kritisk tenking og diskusjon. Det oppmuntres til dialog mellom generasjonene og refleksjon rundt kjønnsroller og jenters rettigheter.

«Barn, ikke brud»-prosjektet sørger for å gjøre både gutter og jenter engasjerte og få kunnskap, ferdigheter, selvtillit og lederegenskaper. Prosjektet skal sikre at jenter har støtte i lokalsamfunnene.

Det var en slik gruppe som gjorde at Deborahs oppførsel, og liv, tok en krapp u-sving.

– Jeg brydde meg aldri om mammas beskjeder om å komme meg på skolen, sier Deborah.

Og til slutt ble hun lei av maset.

– Jeg rømte til bestemor. I to år var jeg helt borte fra skolen, sier hun.

Skole=selvstendighet

Et viktig grep for å forhindre barneekteskap, er å sørge for at jenter får gå på skolen. For når jenter ikke går på skole, er veien til ekteskap ofte kort. Jenter kan havne utenfor skolen på grunn av fattigdom, lang skolevei eller at de rett og slett ikke får prioritere skole. I stedet kan familier føle det tryggest at datteren gifter seg og blir tatt vare på av an mann.

Men ofte fører slike ekteskap bare til mer fattigdom. Uten skolegang mister jenter og unge kvinner tilgang til egen økonomi og dermed selvstendighet. 

– De sier skole er bortkastet

Deborah bodde lenge hos bestemoren. Men hos bestemoren var det også andre barn, og de gikk alle på skolen. Etter hvert ble det litt kjedelig å bare være hjemme.

– Jeg begynte å misunne dem som gikk på skolen. Jeg gråt etter at de hadde gått.

«Jeg trodde du ikke likte skolen,» sa bestemoren. Men så tok hun barnebarnet med tilbake.

– Ingen andre har oppmuntret meg så mye som bestemor. Hun har gjort alt hun kan for at jeg skal holde meg på skolen, smiler hun.

Men ikke alle i Deborahs omgangskrets har vært like støttende.

En stor utfordring er mangel på kunnskap blant både voksne og barn. Mange prøvde å presse Deborah til å slutte på skolen igjen, og heller gifte seg. Både tilfeldige folk på gata, og hennes egne venner.

– Alle vennene i gjengen min ble gift. Jeg er den eneste igjen. Noen har to barn, noen tre. Det hendte at noen av disse vennene kom og spurte hvorfor jeg fortsatt var på skolen. De kunne si at jeg er gammel nå, at jeg burde gifte meg som dem. At det ikke er noe vits med utdannelse. De var 14 da de giftet seg.

Bygger selvtillit

Deborah tok raskt igjen de andre elevene faglig. En lærer så potensialet i jenta og ba henne bli med i en Champions of change-klubb, som en av instruktørene.

– Nå ser de nye vennene på meg som en rollemodell. Det gjør meg glad og stolt. Før var det aldri noen som sa til meg at jeg var en bra jente. Men jeg har endret meg.

Sammen med de andre ungdommene i klubben, har hun lært om ting hun ikke visste noe om fra før. Det har gitt dyrebare perspektiver – og ikke minst selvtillit.

– Jeg ble med på alle aktivitetene i klubben. Jeg sluttet å skulke skolen. Jeg sluttet å starte slåsskamper. Jeg lærte at det er vanskelig å stå opp for seg selv, hvis ikke du har selvtillit. Hvis du har selvtillit og er selvstendig, kan du nå målene dine. Klubben er veldig viktig fordi det gjør at de fleste barna jobber hardt på skolen. Nå vet vi ting vi ikke visste før, sier Deborah. 

Deler kunnskapen

I skyggen av store trær i skolegården har barn i ulik alder samlet seg. De holder appeller, synger, danser og har skuespill. Slik deler de videre hva de selv har lært.

– Vi har lært hvordan vi skal snakke med foreldre, og vi gjør det med respekt. For de vet ikke om konsekvensene av tidlige ekteskap. Når foreldre vil tvinge jenter til å gifte seg, så vet vi i klubben hvordan vi skal håndtere det. 

Deborah lar seg ikke lenger styre av gruppepress, og legger all energi i skolearbeid.

– Når du går gjennom landsbyen på vei til skolen, så ser du gutter som røyker hasj og drikker alkohol. De oppsøker og forstyrrer jentene. De sier skole er bortkastet tid og at vi må gifte oss. Hvis du ikke har nok selvtillit, er det lett å bli påvirket og gi opp. 

Og ikke minst har Deborah selvtillit nok til å være stolt av seg selv.

– Hvis ikke jeg hadde gått tilbake til skolen, hadde jeg vært gift nå. Akkurat som de gamle vennene mine. Fordi jeg hadde bare vært hjemme og ikke gjort noen ting. Men denne gangen vil jeg jobbe hardt på skolen. 

– Nå jager jeg en drøm, og det er å bli sykepleier.