Krigen i Ukraina

Barn i Ukraina har tilbragt i snitt over 5000 timer i bomberom – nesten syv måneder av livene sine. Det setter dype spor.

Det er fire år siden Russland trappet opp krigen mot Ukraina, og flyktningstrømmen startet. Nesten 12,7 millioner mennesker trenger humanitær hjelp i Ukraina. 2,6 millioner barn lever på flukt internt i Ukraina, og mange har måttet flykte flere ganger. De har mistet hjem, venner og en forutsigbar hverdag, og tilbringer netter i tilfluktsrom med flyalarmer som vekker dem flere ganger.

Oppdatert: 23.02.2026

Stress og frykt

– Langvarig frykt og stress påvirker barns utvikling, sier generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli.

– Etter fire år begynner vi å se hva dette egentlig koster dem.

Den psykiske belastningen viser seg blant annet gjennom mareritt, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og sosial tilbaketrekning, og kan på sikt gjøre det vanskeligere å lære, følge undervisning og fungere i hverdagen.

Omfanget av psykiske helseplager blant barn og unge øker etter hvert som krigen trekker ut i tid.

– Det er avgjørende å gi barn trygge hverdager og støtte til å håndtere situasjonen de lever i nå, sier Partapuoli.

Situasjonen nå:

2,6 millioner barn i Ukraina er på flukt. Det er nærmere en tredjedel av alle barna i landet.
791 000 av barna er internt fordrevet.
4,6 millioner barn opplever mangelfull utdanning.
12,7 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp.
Over 1700 skoler og utdanningsbygg er skadet eller ødelagt.
Nesten halvparten av befolkningen rapporterer psykiske helseplager.
4,3 millioner er intern fordrevne.
6,5 millioner har flyktet til andre land.

Kilde: Plan International

Iskald krig i klasserommet

Russiske angrep på infrastrukturen har gjort strømbrudd til en del av hverdagen. I vintermånedene kan temperaturen i Ukraina falle ned mot minus tjue grader, og strømmen kan være borte i timevis eller dager av gangen.

Undervisning avbrytes jevnlig, og mange barn må gjøre skolearbeid med hansker, luer og varme jakker. I Kyiv forteller en 14-åring at han gjør fysiske øvelser hjemme for å holde varmen når strømmen og oppvarmingen forsvinner.

Samtidig viser funn fra Plan Internationals arbeid at ett av tre barn nå opplever skoleeksamener som mer stressende enn flyalarmer.

Ansatte i felt rapporterer om flere og flere barn med konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer og talevansker, særlig nær frontlinjene og i områder med hyppige angrep.

Tetiana Zaiets, Plan International Ukraina

Stort behov for oppfølging av barn og unge

Barn på flukt har særskilt behov for beskyttelse og oppfølging, for utfordringene er mange:

Kjønnsbasert vold

Særlig tenåringsjenter har økt risiko for å bli utsatt for menneskehandel, vold og overgrep. I krig og konflikt svekkes de systemene som vanligvis gir beskyttelse. Mange har måttet søke tilflukt i Øst- og Sentral-Europa. Moldova, Polen og Romania er noen av de landene i Europa med mest menneskehandel og seksuell utnyttelse. I krig forsterkes også tradisjonelle kjønnsrollemønster, og det rapporteres om økt vold i hjemmet.

Mangelfull skolegang

En undersøkelse viser at blant 1000 barn i alderen 15 til 24 år, har nesten 20 prosent mistet mellom ett og to år av skolegangen. Barn på landsbygda enda mer. Mesteparten av studiene er mange steder digital. Skolegangen er mangelfull og dessuten vanskelig på grunn av ustabilt internett og hyppige strømbrudd. Skoler er vanligvis trygge soner for barn, og viktig for å føle trygghet og samhørighet. Når dette forsvinner, kan konsekvensene bli store.

Les mer: Millioner av barn får ikke vanlig skolegang.

Traumer

Barn trenger oppfølging på grunn av de fysiske traumene det gir å bo i et land med krig. Kanskje har de opplevd missiler og angrep, kanskje har de mistet noen de er glade i, eller kanskje opplever de uro i forbindelse med å være på flukt. Barn opplever også depresjon som følge av mangel på skolegang og vanlige hverdagsaktiviteter. Dette kan gi langvarige konsekvenser.

Millioner av ukrainske barn har fått livet snudd på hodet.

Ukraina står midt i en utdanningskrise der en hel generasjon barn risikerer å miste fremtiden sin. Mange sliter med søvnproblemer, konsentrasjon og håpløshet. Krigen har satt dype spor, og vi må sørge for at barna får skolegang og psykisk helsehjelp, slik at de kan bygge opp livene sine igjen.

Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær i Plan Norge

Våre krav

Et felles internasjonalt krav om våpenhvile.
At ingen sivile mål rammes, spesielt ikke infrastruktur barn trenger, som barnehager, skoler og liknende.
Støtte til flyktninger og prinsippet om non-refoulement (non refoulement-prinsippet innebærer at ingen kan sende en person tilbake til hjemlandet sitt om vedkommende risikerer å bli forfulgt der.)
Særlig beskyttelse for jenter, samt barn som er separert fra sine foreldre.
At humanitære organisasjoner, inkludert nødhjelpsartikler og humanitært ansatte, får ubegrenset adgang til konfliktområder.
At ukrainske myndigheter og internasjonale partnere bør fortsette å prioritere utdanning, investere i nødenergiløsninger for skoler og utvide fleksible læringsmuligheter.

Hva gjør Plan?

Plan jobber i tett samarbeid med lokale partnere i Ukraina, Polen, Moldova og Romania.
Hjelper barn på flukt ved å gi dem beskyttelse, aktiviteter og trygge soner hvor de kan være.
Støtter etablering av trygge og oppvarmede læringsområder i tilfluktsrom og samfunnssentre.
Opplæring av lærere i psykososial støtte.
Tilbyr oppsamlingsklasser for fordrevne og konfliktrammede barn.
Støtter og veileder foreldre.
Opplæring i seksuell helse og rettigheter.
Fremmer likestilling, samhørighet og inkludering.
Tilbyr gratis helsetjenester med fokus på mental helse og traumebehandling.
Gir informasjon om og oppfordrer til rapportering av voldshendelser.
Jobber med forebygging av kjønnsbasert vold.
Arrangerer sosiale aktiviteter for familier.