Klima og kjønn
Det er liten tvil om at den menneskeskapte klimakrisen fortsetter. Klimakrisen er med på å forverre humanitære kriser og forsterke kjønnsforskjellene som finnes – en utvikling vi allerede har sett er økende.
Konsekvensene av klimaendringene slår urettferdig ut. Det er de som har bidratt minst til endringene som er de som blir mest berørt. Den kommende generasjonen vil bære store deler av konsekvensene og kostnadene. Verst vil konsekvensene være for de som bor i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Klimeendringene forsterker ulikheter og diskrimineringen som jenter og unge kvinner opplever. Og det er jentene som vil merke konsekvensene mest. Mange vil ikke ha kunnskap eller tilgang til ressursene som de trenger for å takle utfordringene.
Fakta:
- Mindre enn 2 % av nasjonale klimastrategier nevner jenter.
- Ingen nasjonale klimastrategier anerkjenner verdien av å investere i jenters utdanning.
- For hvert ekstra år med skolegang for jenter, øker landets motstandsdyktighet mot klimakriser.
Hvordan påvirker klimaendringene jenters rettigheter?
Utdanning og skolegang
I kriseperioder er det jentene som ofte er de første som må slutte på skolen. De må hjelpe familien med å tjene penger, gjøre husarbeid eller passe småsøsken. Når skolegangen opphører er det mindre sannsynlig at de lærer om klimaendringer og hvordan de skal håndtere effektene. De vil heller ikke bli godt utrustet til å skape løsninger for seg og sitt samfunn, som for eksempel klimatilpasset jordbruk.
Går 50 km for å hente vann
Hver dag går tolv år gamle Nasra nesten 50 kilometer på tom mage for å hente vann. Hun går 24 kilometer før solen har stått opp, og etter skolen går hun samme ruten en gang til.
Barneekteskap
Når familiens inntekt og overlevelsesevne settes i fare vil mange se på barneekteskap som en måte å redusere den økonomiske byrden og tilsynelatende ta vare på jentene. I mange kriserammede samfunn øker derfor antall barneekteskap, også for jenter under 15 år. Under Covid-19-pandemien ble 10 millioner flere jenter satt i fare for å bli barnebruder. Vi har også gode indikasjoner på at tørken i Afrika gir en rekke lignende konsekvenser for jentene.
Vold
Under og etter ekstreme værhendelser har jenter økt risiko for å bli utsatt for vold og utnyttelse, inkludert seksuelle, fysiske overgrep og menneskehandel. Risikoen øker ved innsamling av mat, vann og ved samt på flukt og på midlertidige oppholdssteder.
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
Helsetjenester blir ofte dårligere når det er kriser. Dette gir flere uplanlagte graviditeter samt seksuelle og reproduktive helseproblemer. Mangel på utdanning begrenser jenters forståelse av disse problemene. Når flere barn får barn i krisetider, er det flere som dør i barsel eller opplever andre livstruende skader.
Helse
Flere jenter sulter når mat er mangelvare. Visse sykdommer kan også påvirke jenter mer enn gutter hvis de allerede lider av underernæring eller mangel på vann. Dette gjelder spesielt under menstruasjon, hvis de er gravide eller unge mødre.
Vi må redusere ulikheter
20 prosent av verdens befolkning bor i Afrika. De står for tre prosent av klimagassutslippene. Samtidig er det mange unge i land som Afrika, Asia og Latin-Amerika som merker klimaendringene, og lever med store kostnader knyttet til effektene. Vi jobber for at unge stemmer blir inkludert i å finne løsninger i klimaarbeidet.
Et hovedtema under årets klimatoppmøte i november 2022 er noe som kalles «loss and damage». Det betyr «tap og skade», og tar opp spørsmålet omkring hvem som skal betale for skadene som klimaendringer forårsaker.
Plan International oppfordrer det internasjonale samfunnet til å gripe fatt i sammenhengen mellom innsats på likestilling, klima og kostnader knyttet til "tap og skade". Man trenger en rettferdig, likeverdig og mer effektiv grønn omstilling, som reduserer ulikheter og inkluderer unge stemmer for å jobbe frem løsninger.
Fra slummen til FNs klimatoppmøte
Klimapådriver Nancy Wanja (25) leder et av våre ungdomsprosjekt «She Leads» i Mathare-slummen i Nairobi. Wanja er født og oppvokst i bydelen og står på for å skape klimabevisst og bærekraftig utvikling, gjennom grønt brensel. Dette skaper arbeidsplasser for ungdommer i Mathare. Disse ungdommene er klimapådrivere og ønsker å bidra til at sine lokalsamfunn er mest mulig klimavennlige og grønne.
– Vi vet at mange av pengene for klimatiltakene ikke har nådd oss. Derfor er COP27 i Egypt i november 2022 en viktig plattform for oss, hvor vi kan få sagt i fra og vist frem gode initiativ, sier Wanja.
Sammen med kollegaer skal hun fortelle om ungdommers involvering og engasjement for å skape klimavennlige løsninger. De forventer at verdens rikeste land bidrar, slik at også de kan delta og bidra inn i klimavennlig og grønn utvikling i tiden som kommer – selv om ikke de store pengene omfatter dem.
– Livet stoppet da tørken startet
– Selv om vi jenter er sultne, så spiser vi bare rester – hvis det er noen igjen. Mødre gjør det samme. Det påvirker jenter på ulikt vis. Jeg ser det på kroppene deres. Mange er underernærte, sier Najma (11) fra Somalia.