Undervisningsopplegg om barn på flukt

I dette undervisningsopplegget finner du:

I tillegg til å lære om barn på flukt, kan dere samle inn penger til Planprosjektet "Hjelp barn i katastrofer". Dere kan også sjekke Plans tilbud til skoler.

Om opplegget

  • For: 8.-10. trinn og vgs
  • Tema: Barn på flukt, krise og konflikt
  • Varighet: Avhengig av antall oppgaver
  • Relevante fag: Norsk, samfunnsfag, KRLE/religion og etikk, demokrati i praksis, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter, tverrfaglig tema utdanning for bærekraftig utvikling
  • Nødvendige ressurser: PC, internett, lerret og høyttaler for filmfremvisning. Utstyr til ulike oppgaver er spesifisert nedenfor.
  • Læringsmål: Elevene skal kunne forklare ulike grunner til at mennesker migrerer eller flykter, og kunne reflektere over hvilke konsekvenser dette kan få for barn og ungdom. Elevene skal kjenne til bærekraftsmålene og relevante rettigheter fra FNs barnekonvensjon og FNs Flyktningkonvensjon, og kunne reflektere rundt egne holdninger til flyktninger og migranter.
  • Innhold: Vi har samlet 8 ulike oppgaver. Noen oppgaver passer godt å gjøre som en innledning, mens andre passer best etter at dere har sett filmklippene og jobbet med temaet. Oppgavene varierer i lengde og vanskelighetsgrad, slik at du kan plukke ut de som passer best for din elevgruppe og den tiden som er satt av til temaet.

Bakgrunn

I krise og konflikt er barn ekstra sårbare. De mister ofte muligheten til å gå på skole, blir drevet på flukt og er ekstra sårbare for vold, barnearbeid og seksuelle overgrep. Over 65 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse. Halvparten av dem er barn. Og hvert femte sekund drives et nytt barn på flukt.

  • Barn på flukt opplever ofte sult, mangel på rent vann, medisinsk hjelp og skolegang.
  • Mange opplever å bli skilt fra foreldre eller andre omsorgspersoner.
  • Mange barn flykter under svært dramatiske omstendigheter, mister alt de eier og ser mennesker, ofte nære familiemedlemmer og venner, bli såret eller drept i krigshandlinger.
  • Barn på flukt er svært sårbare for overgrep og mange tvinges til barnearbeid, utsettes for menneskehandel, tvangsrekruttering til væpnede grupper, seksuelle overgrep og annen vold.
  • Mange barn på flukt fra krig i land som Syria, Sør-Sudan og Colombia har måttet flykte gjentatte ganger. 
  • Kun halvparten av verdens flyktningbarn går i dag på skole, og barn i konfliktrammede områder risikerer i økende grad å miste muligheten til utdanning. I dag bor 35 prosent av alle barn mellom 6 og 11 år som ikke går på skole – eller over 22 millioner – i konfliktrammede områder. I 2000 var tallet 30 prosent.
  • Det er større sjanse for at jenter ikke går på skole enn gutter. Dette gjelder særlig for barn i eller fra krigs- og kriseområder. Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser – som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg.

Bærekraftsmål 16 handler om fred og rettferdighet, og har som delmål å stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn. Dette er helt avgjørende for å skape bærekraft og for å sikre at barn får oppfylt sine rettigheter

Oppgave 1: 4 hjørner

  • Tid: 15-20 minutter
  • Utstyr: påstander, og lapper til hjørnene

Heng opp en lapp i hvert av de fire hjørnene i klasserommet. Et hjørne markeres med «ja», et med «nei», et med «kanskje» og et med «vet ikke».

Elevene skal ta stilling til påstander som læreren leser opp ved å stille seg i et av de fire hjørnene. For hver påstand bør minst en elev fra hvert hjørne begrunne hvorfor de har valgt det bestemte hjørnet. Læreren bør utfordre elevene til å tenke på aspekter og nyanser de kanskje ikke har tenkt på før.

OBS: elevene har lov til å skifte mening underveis i diskusjonen og gå til et annet hjørne.

Last ned forslag til påstander (pdf)

Oppgave 2: Hvilke rettigheter har barn i krise og konflikt?

  • Tid: 45 minutter
  • Utstyr: Hver elev trenger PC, internett og Sarahs historie

Les først historien om Sarah (pdf).

  1. Bruk internett og finn ut hvilke rettigheter Sarah har som ungdom og som flyktning. Gode søkeord kan være barnekonvensjonen, resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet og FNs flyktningkonvensjon.
  2. Diskuter så i grupper om Sarahs rettigheter blir overholdt? Hva må endres i Sarahs historie for at hun skal få sine rettigheter oppfylt?

Noen eller alle gruppene kan så presentere det de kom frem til.

Oppgave 3: Prezi og Kahoot

  • Tid: 25 minutter
  • Utstyr: PC, internett, prosjektor, høytaler, elevenes mobiltelefoner. Eventuelt en premie til vinneren.

  • Bruk: Oppgaven kan brukes som introduksjon eller oppsummering

Bruk denne Prezi-presentasjonen for å gi en kort innføring i temaet krise og konflikt, og barn og unges rettigheter i slike situasjoner.

Avslutt med Kahoot for å teste hva elevene har fått med seg.

Oppgave 4: Lykkejeger, migrant, flyktning

  • Tid: 25 minutter
  • Utstyr: Utdrag fra boken Flukten til Europa av Sigbjørn Ljung

Grunnene til at folk flykter er ulike. Noen flykter fra en naturkatastrofe, noen fra krig og andre fra fattigdom. Start aktiviteten med idemyldring i plenum. Be elevene komme med forslag til ulike årsaker til at mennesker flykter fra hjemmene sine. Skriv de opp på tavla.

La elevene så lese utdraget fra boken Flukten til Europa (pdf).  Elevene kan deretter diskutere i grupper:

  • Hva er forskjellen på en flyktning og en migrant og lykkejeger?
  • Bruker man disse begrepene i Norge i dag?
  • Hvorfor flykter de ulike personene i teksten?

La elevene så lese et annet utdrag fra boken Flukten til Europa (pdf). Fortsett og diskuter i grupper:

  • Er  noen grunner til å flykte mindre verdt enn andre? Har Hani mindre rett til å komme til et annet land enn Mohammed og Muna?
  • Er det rettferdig at det deles inn i slike kategorier, flyktning, migrant og lykkejeger?

Oppgave 5: Når alt er nytt og annerledes

  • Tid: 30 minutter
  • Utstyr: Verdenskart

Del elevene inn to og to, eller i mindre grupper. Sammen skal de velge et land utenfor Europa de ikke vet noe om. Be dem om å forestille seg at de skal fly til dette landet i kveld, og det vil bli deres nye hjem. De skal også forestille seg at de ikke visste noe om dette på forhånd, og at det kom som en stor overraskelse.

Nå må de bli enige om de fem viktigste spørsmålene de har om det nye landet sitt og hvordan deres liv vil bli der.

  • Hvordan skal de sammen finne svar på spørsmålene?
  • Hva eller hvem kan hjelpe dem når de kun har et kart å se på?

Reflekter så i plenum:

  • Hvilke spørsmål tror dere barn og unge som kommer som flyktninger til Norge kan ha?
  • Hva tror elevene at flyktninger vil synes er merkelig med hvordan vi lever i Norge?
  • Hvordan kan vi på best mulig måte lære barna om den norske kulturen?
  • Hva er norsk kultur?
  • Hva er viktig at barn og unge som kommer som flyktninger lærer seg om Norge?

Oppmuntre elevene til å reflektere over mulige likheter og ulikheter mellom deres egne spørsmål angående deres nye fiktive hjem, og flyktningbarnas spørsmål om Norge.

Oppgave 6: Think, Pair, Share

  • Tid: 20 minutter
  • Utstyr: ingenting

Ofte diskuterer man hvordan man kan hindre at mennesker flykter og heller hjelpe dem der de er. Samtidig har mennesker som velger å flykte eller migrere ulike rettigheter som må tas hensyn til, og det er viktig å ta dem i mot på best mulig måte. Mange flykter også fordi de må eller ikke ser noen andre muligheter for seg og sin familie. I tillegg har mange også opplevd svært traumatiske hendelser både før og under reisen, og har derfor behov for ulik helsehjelp. Disse målene og de ulike hensynene kan noen ganger være motstridende og det kan derfor være vanskelig å prioritere og velge hvordan man best skal handle.

Hvorfor kan disse målene og hensynene være motstridende? Hvilke tiltak må til for å jobbe for de ulike målene, og fins det måter å jobbe for alle samtidig?

Denne oppgaven har tre trinn. Start med å stille spørsmålene ovenfor høyt.

  1. Think – først skal elevene individuelt tenke over spørsmålene, og komme opp med ideer til løsninger. 
  2. Pair – etter et par minutter med individuell refleksjon, setter elevene seg sammen to og to og deler det de har kommet opp med. Sammen skal de så diskutere spørsmålene videre, og til slutt bli enige om den løsningen eller løsningene de mener er viktigst
  3. Share – Til slutt presenterer parene sine svar. Dette kan enten gjøres foran hele klassen eller i grupper.

Diskuter så hvorfor elevene valgte som de gjorde.

Oppgave 7: Du bestemmer utfallet

  • Tid: 45 - 90 minutter
  • Utstyr: Utdraget fra boken Flukten til Europa av Sigbjørn Ljung, PC

La elevene lese utdraget fra boken Flukten til Europa (pdf), hvor 12 år gamle Mohammed forteller om hvordan det var da krigen begynte i Syria.

Individuell skriveøkt: Be elevene lage sin egen versjon av slutten på historien. Hvordan er reisen til Mohammed og lillesøsteren, Muna, fra Aleppo til Norge? Hvilke utfordringer møter de på veien? Og hvordan blir møtet med det norske samfunnet?

Oppgave 8: I ringen

  • Tid: 10 minutter
  • Utstyr: Ingenting

Dette er en enkel oppsummerings -og bevisstgjøringsoppgave. I tillegg forsterkes elevenes kunnskap ved å høre på hva andre sier.

Alle står i en stor ring i klasserommet, evt. kan oppgaven utføres i små grupper først om det passer elevgruppen bedre. En av gangen trer elevene inn i ringen for å si en ting man har lært eller en refleksjon man har gjort seg om temaet. Den som går inn, sier altså en setning og går deretter tilbake til den gamle plassen. Slik fortsetter de til alle har sagt noe.

Særskilt relevante kompetansemål: 

Ungdomsskole:

Norsk

  • lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
  • delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

Samfunnsfag

  • bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar

Demokrati i praksis

  • gjøre rede for menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier
  • bruke samfunnsinformasjon for å kunne skille mellom fakta og meninger, identifisere fordommer og forholde seg kritisk til kilder

KRLE

  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder

Videregående skole:

Norks

  • lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

Samfunnsfag

  • Bruke varierte digitale søkestragerier for å finne og sammenligne informasjon som beskriver problemstillinger fra ulike synsvinkler, og vurdere formålet og relevansen til kildene
  • utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep

Religion og etikk

  • føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål

Sosialkunnskap

  • formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene
  • gjøre rede for sentrale behov hos barn og unge og drøfte hvordan oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene
  • gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge

Politikk og menneskerettigheter

  • gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene

Vil du og din skole gjøre en forskjell?

Dere kan samle inn penger for å få unge ut av arbeidsledighet, eller dere kan engasjere dere på andre måter. 

Se hvilke muligheter dere har