– De sa de kunne drepe oss. At de kunne gjøre hva de ville med oss.
18 år gamle Abeer* flyktet fra El Fasher da væpnede menn stoppet dem langs veien.
– De truet oss og ydmyket oss, forteller hun. Noen ble voldtatt foran de andre. Og en jente ble bundet fast til et tre i flere dager.
I Sudan skjer det brutale overgrep hver eneste dag.
Voldtekt brukes som våpen i krigen. For mange er det ikke et spørsmål om det skjer, men når.
Hvorfor stopper ingen dette?
Sudan: En krig mot jenter
Publisert: 15.04.2026. Skrevet av: Anette von Osten.
Krigen i Sudan har vart i tre år, og omtales nå som verdens største humanitære krise. Millioner av mennesker er drevet på flukt. Grunnleggende tjenester har kollapset i store deler av landet.
Likevel får konflikten svært lite oppmerksomhet i media.
For dem som lever i de konfliktrammede områdene, handler hverdagen om å overleve, ofte uten tilgang til mat, helsehjelp eller beskyttelse.
Kvinner og jenter er blant dem som rammes hardest.
Kvinner forventer overgrep
Seksualisert vold brukes systematisk som en del av krigføringen i Sudan. Kvinner og jenter utgjør flertallet av dem som oppsøker behandling etter overgrep, men også små barn er rammet.
Overgrepene skjer ikke bare i kampsoner, men også på flukt, i leirer, i landsbyer og i hverdagslige situasjoner, for eksempel når de henter vann eller går til markedet. For mange kvinner er risikoen blitt så stor at den preger hverdagen og valgene de tar.
En ny rapport fra Leger Uten Grenser viser at noen kvinner ber om prevensjon før de legger ut på flukt, fordi de vet at risikoen for å bli voldtatt er høy.
Samtidig tilpasser mange hverdagen sin for å beskytte seg: De går sammen i grupper, unngår bestemte steder og holder seg inne etter at det blir mørkt.
Historiene gjentar seg
I flyktningleirene i Darfur finnes det mange brutale historier. For Mariam (18) fikk overgrepet livsvarige konsekvenser. Hun var på vei for å hente vann sammen med andre jenter da de ble stoppet av væpnede menn.
– De truet oss med våpen, slo oss og ydmyket oss, forteller hun.
Fem menn kom bort til henne. Én av dem voldtok henne. De andre jentene opplevde det samme. Mariam fortalte det ikke til noen.
Først senere fikk hun vite at hun var gravid.
Se hele historien hennes i filmen under.
Stillhet blir løsningen
Jenter som Abeer og Mariam er dessverre langt fra alene. Tusenvis av jenter og kvinner har lignende historier.
En fersk feltanalyse fra Plan International viser at mange jenter vet hvor de kan få hjelp etter overgrep, men likevel lar være å si ifra. Frykt for stigma, skam og represalier gjør at mange tier.
Samtidig er hjelpetilbudene svært begrensede eller mangler helt.
Få saker blir dokumentert, og enda færre får konsekvenser. Når overgrep ikke rapporteres, uteblir både oppmerksomhet og hjelp. Slik fortsetter volden.
Funn blant ungdom i Nord-Darfur
Tallene er basert på en analyse blant jenter og gutter (10–19 år) gjennomført av Plan International i Tawila og Dar es Salam, oktober 2025.
- 88 prosent vet hvor de kan få hjelp etter overgrep, men mange tør ikke å oppsøke den.
- Mange jenter er utsatt for overgrep selv når de gjør helt vanlige ting som å hente vann eller samle ved, og risikoen øker på kveldstid.
- Jenter rapporterer om trakassering, seksuell vold, utnyttelse og tvangsekteskap.
- Tilgangen til hjelp er svært begrenset. Mange steder mangler både helsetjenester, beskyttelse og psykososial støtte.
- Kun 3,3 prosent av ungdom har tilgang til prevensjon.
- 75 prosent av ungdom er ute av skolen, noe som øker risikoen for vold, utnyttelse og barneekteskap.
Innsatsen må styrkes
Skal situasjonen for jenter i Sudan bli bedre, må flere få beskyttelse og hjelp etter vold og overgrep. Samtidig må de som står bak overgrepene holdes ansvarlige, og hjelpen må nå ut til flere, noe som krever økt finansiering
– Sudans jenter vokser opp uten trygge steder å lære, bearbeide det de har opplevd eller drømme om fremtiden. Det er som om de er fanget, uten trygghet og støtte. Denne situasjonen er i ferd med å ødelegge fremtiden deres, sier Mohamed Kamal, landdirektør i Plan International Sudan.
– Det er behov for en kraftig oppskalering av den humanitære innsatsen, legger han til.