• En mann står ute i åkeren sin
    En bonde ser til avlingen sin Foto: Brian Sokol/Plan
  • En jente står og rører i en gryte
    En jente lager middag Foto: Jiro Ose/Plan
  • En jente går over skoleplassen
    En elev ved Juba Teknologiske Høyskole Foto: Erik Tallhaug/Plan
  • Tre barn lekesloss i hagen
    Lekeslossing i hagen. Foto: Nyani Quarmyne/Plan
  • to barn kjøper tørket fisk av en dame på markedet
    En kvinne selger tørket fisk og løk på et marked i Magwi Foto: Brian Sokol/Plan
  • Mann handler tomater på det lokale markedet
    Mann handler tomater på det lokale matmarkedet. Foto: Nyani Quarmyne/Plan
  • en gutt holder en geitekilling
    James holder en geitekilling på familiens gårdsplass Foto: Brian Sokol/Plan
  • En familie deler en gresskargryte
    En stor familie deler en gresskar- og sorghumblomst-gryte. Foto: Nyani Quarmyne/Plan
Hvis du reiser til Sør-Sudan kan du oppleve fascinerende stammesamfunn som ikke har endret livsstil på mange hundre år. Du kan du reise med båt langs den sagnomsuste Nilen eller ta fatt på en av landets støvete og humpete veier – der du sannsynligvis vil møte flere geiter, kuer og gjetere enn biler.

Men Sør-Sudan er nok for de aller mest erfarne og eventyrlystne. I lange perioder har det ikke vært anbefalt for andre enn nødhjelpsarbeidere å reise dit. Både infrastruktur og sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig å være turist i dette dog så vakre landet.  

Sør-Sudan er verdens yngste stat, løsrevet fra Sudan etter en folkeavstemning i 2011. Både før og etter selvstendighetserklæringen har landet vært preget av uro, voldelige konflikter og blodige borgerkriger som har gått hardt utover sivilbefolkningen. 

Fra 1882 til 1956 var Sudan en britisk koloni. Da Sudan ble uavhengig i 1956, oppsto det raskt konflikt mellom befolkningen i nord og sør; Sør ønsket stor grad av selvstyre, mens nord ønsket et sentralisert og religiøst styre. 

Historisk har sør alltid stått svakere enn nord. I århundrer hentet kongedømmene i nord både slaver og råvarer fra områdene i sør, og dette er noe av bakteppet for den mer en 50 år lange borgerkrigen som ledet opp mot løsrivelsen i 2011. Men gleden og jubelen over frigjøringen stilnet raskt. I 2013 oppsto nok en væpnet konflikt der de to øverste lederne i landet mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinkaene og nuerne, til kamp mot hverandre. Siden da har situasjonen i landet vært svært ustabil.

Det lever over 65 sub-etniske grupper i Sør-Sudan. Den pågående konflikten har sendt mer enn fire millioner mennesker på flukt i eget land eller ut av landet – av disse er godt over halvparten barn. I tillegg er millioner av mennesker i Sør-Sudan er rammet av sult på grunn av lange tørkeperioder som rammer jordbruket. Økonomisk ustabilitet i landet, dårlig infrastruktur, konflikt og migrasjon gjør også at mange bønder ikke får dyrket jorda si, og tilgangen på matvarer er dårlig. 

Gjennomsnittlig levealder er lav, og befolkningen er ung. Halvparten av befolkningen er under 18. Helsevesenet, infrastruktur og skolesystemet er nærmest ikke-eksisterende. 

Å vokse opp i Sør-Sudan

Sør-Sudan er nok et av de landene i verden der det er aller verst å være barn. Barnedødeligheten er ekstremt høy, blant annet på grunn av sykdommer som malaria, meslinger, lungebetennelse, diaré og akutt underernæring, eller fordi barnet dør under fødselen. De som overlever sine fem første leveår blir ofte utsatt for grove rettighetsbrudd, som retten til helse, utdanning og beskyttelse. 

Mange millioner barn i Sør-Sudan sulter og er så akutt underernærte at livet står på spill. Såkalt stunting, det vil si at fysisk og kognitiv utvikling hemmes, er vanlig. Svært mange barn i Sør-Sudan får heller aldri muligheten til å sette seg på skolebenken, for å lære å lese og skrive. 

I dette krigsherjede landet er ikke bare mat, men også omsorg og trygghet stor mangelvare. Menneskehandel med barn, rekruttering av barnesoldater, barneekteskap, vold og overgrep mot barn er svært vanlig. 

Selv om Sør-Sudans lover forbyr tvangsekteskap og barneekteskap, er det fortsatt vanlig at unge jenter blir «solgt» til eldre ektemenn et visst antall kuer, biler eller en sum penger. Barneekteskap fører igjen til at unge jenter helt ned i 12-13 års-alderen blir gravide altfor tidlig. Når små magre barnekropper skal føde er risikoen høy for både moren og barnet. Og unge mødre blir ofte sosialt isolert og mister muligheten til både skolegang, jobb og økonomisk uavhengighet. Dette er et stort problem i Sør-Sudan. 

Plans arbeid i Sør-Sudan

Plan avviklet fadderordningen i landet i 2017 grunnet den langvarige borgerkrigen, men vi fortsetter å prioritere vårt humanitære arbeid i landet for å møte befolkningens akutte behov for hjelp. Vi fokuserer spesielt på utdanning og beskyttelse av barn i kriser, matsikkerhet og ernæring og inntektsskapende arbeid.

Lek og læring gir trygghet og håp 

Utdanning i kriser er viktig for å gi en dråpe av normalitet, stabilitet og håp i hverdagen. Midlertidige skoler og barnevennlige områder der barn kan leke og lære bidrar også til å beskytte barna mot overgrep og faren for å bli utsatt for menneskehandel eller rekruttert som barnesoldater.

Som lærer i en krisesituasjon trenger man spesiell kompetanse for å ivareta elevenes psykososiale velferd. Derfor bidrar Plan International med opplæring i psykososial helse, samt utdeling av læremateriell og bøker. Gjennom vårt samarbeid med blant annet Verdens matvareprogram, distribueres skolemat som også sørger for å få flere barn tilbake i skolen. 

Plan i Sør-Sudan bidrar også til at småbønder får opplæring i hvordan de bedre kan dyrke og utnytta jorda si, slik at blir i stand til å sørge for sin egen og familiens matsikkerhet. Videre er vi svært opptatt av å bekjempe barneekteskap og tidlig graviditet. Vi prøver å påvirke myndighetene til å ta større ansvar for å håndheve lovene som forbyr tvangsekteskap og salg av unge jenter. 

Kunnskap om egne rettigheter er viktig. Det kan forhindre både vold, barneekteskap og misbruk. For barn som kjenner rettighetene sine, greier i større grad å stå opp mot urett. Dessuten bringer de kunnskapen videre når de selv får barn.

I Sør Sudan er det svært mange jenter som opplever diskriminering og urettferdighet – simpelthen fordi de er jenter. Da er det ekstra viktig at både gutter og jenter vet at alle barn har de samme rettighetene.

 

Alternativ tekst

Muligheter for barn og unge

Rundt 1,8 millioner barn i Sør-Sudan går ikke på skolen. Borgerkrig og matmangel blant de viktigste årsakene. Derfor gir Plan frø og redskaper til familier slik at de kan gro og selge mat. Med økte inntekter har de mulighet til å sende barna på skolen. — Mamma gikk ikke på skolen, men jeg ville det siden jeg synes det er viktig, sier Mary (15). Faren hennes er en av dem som har fått hjelp av Plan til å dyrke mat.

Nøkkeltall for Plan i Sør-Sudan

Plan har jobbet i Sør-Sudan siden 2006

Fakta om Sør-Sudan

Levealder

Forventet levealder i Sør-Sudan, sammenlignet med Norge.

Sør-Sudan:

57 år

Norge:

82 år
I Sør-Sudan er forventet levealder 25 år lavere enn i Norge

Alfabetisme

Hvor mange over 15 år som kan skrive i Sør-Sudan, sammenlignet med Norge og verden.

Norge har en alfabetisme på 100%.

Norge:

100%
Sør-Sudan har en alfabetisme på 34%.

Sør-Sudan:

34%
Verden har en alfabetisme på 86%.

Verden:

86%

Levestandard

Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Sør-Sudan, sammenlignet med Norge og verden.

Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Norge er 75.420 dollar.

Norge:

$75.420
Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Sør-Sudan er 1.120 dollar.

Sør-Sudan:

$1.120
Bruttonasjonalprodukt per innbygger i verden er 11.440 dollar.

Verden:

$11.440

Barnedødelighet

Antall barn av 1000 som dør før fylte fem år i Sør-Sudan, sammenlignet med Norge og verden.

Norge:

2 av 1000

Sør-Sudan:

96 av 1000

Verden:

37 av 1000