Men Sør-Sudan er nok for de aller mest erfarne og eventyrlystne. I lange perioder har det ikke vært anbefalt for andre enn nødhjelpsarbeidere å reise dit. Både infrastruktur og sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig å være turist i dette dog så vakre landet.
Sør-Sudan er verdens yngste stat, løsrevet fra Sudan etter en folkeavstemning i 2011. Både før og etter selvstendighetserklæringen har landet vært preget av uro, voldelige konflikter og blodige borgerkriger som har gått hardt utover sivilbefolkningen.
Fra 1882 til 1956 var Sudan en britisk koloni. Da Sudan ble uavhengig i 1956, oppsto det raskt konflikt mellom befolkningen i nord og sør; Sør ønsket stor grad av selvstyre, mens nord ønsket et sentralisert og religiøst styre.
Historisk har sør alltid stått svakere enn nord. I århundrer hentet kongedømmene i nord både slaver og råvarer fra områdene i sør, og dette er noe av bakteppet for den mer en 50 år lange borgerkrigen som ledet opp mot løsrivelsen i 2011. Men gleden og jubelen over frigjøringen stilnet raskt. I 2013 oppsto nok en væpnet konflikt der de to øverste lederne i landet mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinkaene og nuerne, til kamp mot hverandre. Siden da har situasjonen i landet vært svært ustabil.
Det lever over 65 sub-etniske grupper i Sør-Sudan. Den pågående konflikten har sendt mer enn fire millioner mennesker på flukt i eget land eller ut av landet – av disse er godt over halvparten barn. I tillegg er millioner av mennesker i Sør-Sudan er rammet av sult på grunn av lange tørkeperioder som rammer jordbruket. Økonomisk ustabilitet i landet, dårlig infrastruktur, konflikt og migrasjon gjør også at mange bønder ikke får dyrket jorda si, og tilgangen på matvarer er dårlig.
Gjennomsnittlig levealder er lav, og befolkningen er ung. Halvparten av befolkningen er under 18. Helsevesenet, infrastruktur og skolesystemet er nærmest ikke-eksisterende.
Å vokse opp i Sør-Sudan
Sør-Sudan er nok et av de landene i verden der det er aller verst å være barn. Barnedødeligheten er ekstremt høy, blant annet på grunn av sykdommer som malaria, meslinger, lungebetennelse, diaré og akutt underernæring, eller fordi barnet dør under fødselen. De som overlever sine fem første leveår blir ofte utsatt for grove rettighetsbrudd, som retten til helse, utdanning og beskyttelse.
Mange millioner barn i Sør-Sudan sulter og er så akutt underernærte at livet står på spill. Såkalt stunting, det vil si at fysisk og kognitiv utvikling hemmes, er vanlig. Svært mange barn i Sør-Sudan får heller aldri muligheten til å sette seg på skolebenken, for å lære å lese og skrive.
I dette krigsherjede landet er ikke bare mat, men også omsorg og trygghet stor mangelvare. Menneskehandel med barn, rekruttering av barnesoldater, barneekteskap, vold og overgrep mot barn er svært vanlig.
Selv om Sør-Sudans lover forbyr tvangsekteskap og barneekteskap, er det fortsatt vanlig at unge jenter blir «solgt» til eldre ektemenn et visst antall kuer, biler eller en sum penger. Barneekteskap fører igjen til at unge jenter helt ned i 12-13 års-alderen blir gravide altfor tidlig. Når små magre barnekropper skal føde er risikoen høy for både moren og barnet. Og unge mødre blir ofte sosialt isolert og mister muligheten til både skolegang, jobb og økonomisk uavhengighet. Dette er et stort problem i Sør-Sudan.
Plans arbeid i Sør-Sudan
Plan avviklet fadderordningen i landet i 2017 grunnet den langvarige borgerkrigen, men vi fortsetter å prioritere vårt humanitære arbeid i landet for å møte befolkningens akutte behov for hjelp. Vi fokuserer spesielt på utdanning og beskyttelse av barn i kriser, matsikkerhet og ernæring og inntektsskapende arbeid.
Lek og læring gir trygghet og håp
Utdanning i kriser er viktig for å gi en dråpe av normalitet, stabilitet og håp i hverdagen. Midlertidige skoler og barnevennlige områder der barn kan leke og lære bidrar også til å beskytte barna mot overgrep og faren for å bli utsatt for menneskehandel eller rekruttert som barnesoldater.
Som lærer i en krisesituasjon trenger man spesiell kompetanse for å ivareta elevenes psykososiale velferd. Derfor bidrar Plan International med opplæring i psykososial helse, samt utdeling av læremateriell og bøker. Gjennom vårt samarbeid med blant annet Verdens matvareprogram, distribueres skolemat som også sørger for å få flere barn tilbake i skolen.
Plan i Sør-Sudan bidrar også til at småbønder får opplæring i hvordan de bedre kan dyrke og utnytta jorda si, slik at blir i stand til å sørge for sin egen og familiens matsikkerhet. Videre er vi svært opptatt av å bekjempe barneekteskap og tidlig graviditet. Vi prøver å påvirke myndighetene til å ta større ansvar for å håndheve lovene som forbyr tvangsekteskap og salg av unge jenter.
Kunnskap om egne rettigheter er viktig. Det kan forhindre både vold, barneekteskap og misbruk. For barn som kjenner rettighetene sine, greier i større grad å stå opp mot urett. Dessuten bringer de kunnskapen videre når de selv får barn.
I Sør Sudan er det svært mange jenter som opplever diskriminering og urettferdighet – simpelthen fordi de er jenter. Da er det ekstra viktig at både gutter og jenter vet at alle barn har de samme rettighetene.

Muligheter for barn og unge
Rundt 1,8 millioner barn i Sør-Sudan går ikke på skolen. Borgerkrig og matmangel blant de viktigste årsakene. Derfor gir Plan frø og redskaper til familier slik at de kan gro og selge mat. Med økte inntekter har de mulighet til å sende barna på skolen. — Mamma gikk ikke på skolen, men jeg ville det siden jeg synes det er viktig, sier Mary (15). Faren hennes er en av dem som har fått hjelp av Plan til å dyrke mat.