– Vi var sultne hele tiden. Noen dager fikk vi tak i mat, mens andre dager spiste vi ikke i det hele tatt.
Da Maryams foreldre blir drept i krigen i Sudan, må hun ta livsviktige avgjørelser ingen 14-åring skal måtte ta.
Nå ligger fremtiden til de tre yngre brødrene i hennes hender. Ett feiltrinn kan koste dem alt.
Hun ser bare én mulighet for å holde søsknene samlet: å ta med seg brødrene og flykte gjennom det krigsherjede landet.
– Brødrene mine får du aldri
Drept i sitt eget hjem
Tre år har gått siden den skjebnesvangre kvelden som snudde livet opp ned. Men hun husker det som om det var i går. Rett etter middagen på en helt vanlig kveld treffer raketten familiens hjem.
– Den eksploderte på rommet der mamma og pappa var. De ble drept med en gang, sier hun.
Maryam og søsknene overlever angrepet. Hjemmet blir totalskadet, og søskenflokken må søke tilflukt på en skole som er blitt gjort om til et krisesenter.
Da farfaren avslører hvilke planer han har for de foreldreløse barna tre dager etter angrepet, svarer hun med å bli voksen over natten.
Brødrene mine får du aldri og jeg vil heller ikke gifte meg. Jeg er altfor ung!
Maryam vet at hun og brødrene må komme seg bort. Og det fort. Hun vet også hvor faren gjemte unna noen slanter i tilfelle en krisesituasjon.
En av farens venner gir Maryam et godt råd: Kryss grensen til Etiopia og registrer dere som flyktninger der. I all hast tar hun med seg brødrene og legger ut på en lang og farlig flukt.
Situasjonen i Sudan
- Over 33 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp og beskyttelse – rundt halvparten er barn.
- Over 13 millioner er drevet på flukt, både innad i landet og over grensene til naboland som Etiopia, Egypt, Tsjad og Sør-Sudan.
- Rundt 21 millioner er rammet av akutt matmangel, og i flere områder er det erklært sultkrise.
- Over 14 millioner barn, de fleste av dem jenter, har fått skolegangen avbrutt.
- Over 12 millioner mennesker står i fare for å bli utsatt for kjønnsbasert vold.
- Droneangrep mot skoler og sykehus har økt kraftig det siste året.
Verdens største humanitære krise
Tre år med krig har ført Sudan inn i verdens største humanitære krise. Over 15 millioner barn i Sudan trenger hjelp. Mange trues av sult, underernæring og matusikkerhet.
Over 14 millioner barn får ikke gått på skolen. Ingen andre steder i verden er så mange barn tvunget på flukt.
Sårbare og usynlige barn på flukt
Traumatiserte barn over hele Sudan drives gjentatte ganger ut på livsfarlige fluktruter. På veien risikerer de å bli drept eller ofre for brutal vold, seksuelle overgrep, menneskehandel eller tvangsrekruttering til væpnede grupper.
Mange reiser alene uten voksne ledsagere, identitetspapirer eller lovlig opphold, noe som gjør dem usynlige for systemene som egentlig skal beskytte dem.
Plan jobber for å være til stede langs fluktrutene og tilpasse hjelpen til hvert enkelt barns behov. Vi informerer om farer, gir veiledning om de tryggeste rutene , hjelper til med familiegjenforening og tilbyr helsehjelp og psykisk støtte underveis.
Den utfordrende reisen
Den farlige flukten gjennom Sudan tar en hel måned. De veksler mellom å gå og haike fra by til by. Søskenflokken møter mange utfordringer underveis. Pengene tar slutt lenge før de er fremme og det er vanskelig å få tak i nok mat.
– Vi var sultne hele tiden. Noen dager fikk vi tak i mat, mens andre dager gikk vi helt uten å spise, sier Maryam.
Flere ganger går den modige 14-åringen innom kontorene og kontrollpostene til begge sider av konflikten, og får penger til mat til brødrene sine. De har heller ikke noe annet valg enn å sove utendørs langs veien gjennom hele reisen.
Men det holder på å gå skikkelig ille. Søsknene blir forsøkt solgt til en menneskehandler.
En kvinne blir oppmerksom på at søskenflokken reiser uten en voksen ledsager. Hun forsøker å selge barna til en mann som er involvert i menneskehandel. Heldigvis blir de reddet av en annen fremmed mann som ser hva som er i ferd med å skje.
– Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis han ikke hadde vært der og klart å hjelpe oss, sier Maryam mens hun kjemper for å holde tårene tilbake.
Etter en måned på flukt kommer søsknene fram til flyktningleiren over den etiopiske grensen. Her jobber Plan.
Ansvaret tærer på hjertet
I leiren får søsknene tildelt et telt som har blitt deres nye, midlertidige hjem. Her føler de seg tryggere enn på lenge.
Men all sorgen og ansvaret Maryam har gått rundt og båret på har satt sine spor og hun sliter med panikkanfall om natten, søvnløshet, besvimelsesanfall og kraftig hjertebank.
– Om natten ligger jeg ofte våken og hører hjertet dundre i ørene mine, sier hun.
Maryam er langt fra alene om å bære på vonde minner fra krigen som ingen barn skulle trenge å oppleve. Derfor etablerer Plan trygge områder der barn kan leke, lære og få hjelp til å bearbeide traumer.
Generalsekretæren vår, Gunvor Knag Fylkesnes, møtte Maryam da hun besøkte leiren i høst.
Historien til Maryam viser hvorfor barn på flukt har behov for beskyttelse, helsehjelp, psykisk støtte og trygge voksne rundt seg for å få tilbake en hverdag som ligner på et liv.
Gunnvor Knag Fylkesnes, generalsekretær Plan International Norge
Bistandskutt halverer matrasjonene
Å få tak i nok mat er fortsatt et stort problem for de fire søsknene, som det er for andre flyktninger i Sudan og for de som har reist over grensene til nabolandene. Ifølge Verdens matvareprogram er matrasjonene halvert etter kutt i internasjonal bistand.
Maten Maryam og søsknene får utdelt er ikke nok til å mette fire munner. I tillegg må hun av og til selge deler av maten for å ha penger til medisiner til søskenflokken.
– Vi legger oss ofte sultne, sier Maryam.
Plan deler ut livreddende nødhjelp som mat, rent vann, helse- og hygieneartikler til flyktninger i Sudan og nabolandene. Men behovene er langt større enn hjelpen som når frem.
LIVET I TELTET: Søskenflokken forbereder et måltid i teltet de bor i.
Må prioritere barnepass foran skole
Før krigen gikk både Maryam og den eldste broren på skolen hjemme i Darfur, men i likhet med de fleste andre skoler ble den stengt da krigshandlingene eskalerte.
I flyktningleiren har barna et undervisningstilbud. Den eldste broren begynner på skolen igjen, men Maryam har ikke den samme muligheten da de to minste brødrene ikke kan være alene.
Plan jobber for at barn i kriser skal få tilgang til alternative læringsarenaer for å fortsette skolegangen. Gunvor Knag Fylkesnes påpeker at det også er mange andre grunner til at skolen er så viktig.
– Vi jobber for at flest mulig barn skal få ta en utdanning. Skolen gir mer enn bare læring, den gir også rutiner, venner, trygghet og håp, sier hun.
Skolen må vike for gullgruvene
En dag sier den eldste broren til Maryam:
– Maryam, vi har ikke nok mat. Jeg kan ikke ha hodet ned i skolebøkene mens vi sulter. Jeg må tjene penger.
Som så mange andre barn jobber han nå i gullgruvene like ved leiren. Jobben er tung og farlig. Barna i gruvene får malaria og blir bitt av slanger, og gruvegangene kan når som helst rase sammen over dem. Det er dårlig betalt og alt han tjener går med til mat. De dagene han er så heldig å finne litt gull, tjener han litt bedre.
Maryam er redd for at broren skal bli skadet.
– Jeg klarer ikke å bære alt dette ansvaret alene, sier hun.
For aller mest ønsker hun at både hun og søsknene skal få gå på skolen og ta en utdanning. Slik at de kan få seg gode jobber når de vokser opp og ha større muligheter i livet.
Men veien dit er lang. Krigen har allerede tatt barndommen fra henne, og for hver dag konflikten pågår glir drømmene hennes enda litt lenger vekk fra henne.
Krisen bak krisen
Maryam har sagt nei til å bli giftet bort. Hun har holdt søskenflokken samlet og fått brødrene i sikkerhet. Men prisen er høy: søvnløse netter, helseplager, avbrutt skolegang, sultne brødre og en evig frykt for broren i gullgruvene.
Maryam er ikke alene. Leiren er full av barn som har mistet alt, flyktet alene, mistet foreldrene og forsørger søsknene sine.
Jentene rammes hardest. De tas ut av skolen, giftes bort og er mest utsatt for overgrep.
Viljen til å hjelpe finnes overalt i leiren. Hos frivillige, hos fosterfamilier og hos barn som bærer søsknene sine.
Men når behovene vokser og støtten kuttes, trengs det mer enn bare vilje. Da må vi bli flere som står sammen for barn og unge som Maryam.
Hva gjør Plan?
I flyktningleiren der Maryam og brødrene bor, jobber vi med:
- Utdanning. Vi jobber for at barn på flukt skal få gå på skole så de får flere muligheter senere i livet.
- Helsehjelp og beskyttelse. Vi gir barn helsehjelp og beskytter dem mot vold, overgrep, barneekteskap og menneskehandel. Vi tilbyr psykososial støtte for at barn får hjelp til å bearbeide traumer.
- Barnevennlige soner. Vi oppretter trygge steder for barn der de kan leke, lære og bare få være barn.
- Familiegjenforening. Vi hjelper barn å finne familiemedlemmer som de har kommet bort fra i krisen.
- Livreddende informasjon om omsorg. Mange barn er på flukt alene. Plan jobber med å identifisere dem og koble dem med frivillige fosterfamilier.