Over tre år etter at moren måtte forlate Heidy, besøker vi henne igjen.
Moren måtte forlate Heidy
Da Heidy var tre år, ble moren tvunget til å ta et vanskelig valg: å flytte vekk fra datteren sin for å skaffe familien en inntekt. Det førte til at treåringen måtte være alene hjemme hver dag. Siden den gang er mye endret, og storebror Alex behøver ikke lenger bekymre seg.

Bare én gang i måneden fikk barna se moren sin. Heidy og Alex bodde hos bestemor, men hun måtte jobbe i åkeren hele dagen. Dermed ble det storebror Alex som passet på Heidy. Hver dag dro han rett hjem fra skolen for å passe på lillesøster og stelle dyrene.
Heidys situasjon var dessverre ikke unik. Regionen hvor Alex og Heidy bor i, er et av de fattigste områdene i Ecuador. Mange foreldre i området så seg nødt til å forlate sine barn på grunn av arbeid, og sendte penger hjem til sine besteforeldre hvor barna ofte ble plassert.

2013: Alex, som er noen få år eldre, ble den som måtte ta vare på Heidy.
Mer enn tre år senere besøker vi Heidy igjen.
I et lite hus på 3600 moh. i Ecuador, bor hun nå sammen med storebror Alex – og deres hjemvendte mor. Vakkert fjellandskap omkranser huset på alle sider.

Begge barna har nettopp kommet hjem fra skolen, og leker litt med huskatten. Den lille familien virker glade og fornøyde.
- Jeg er lykkelig fordi nå kan jeg være sammen med barna mine igjen. Livet er bedre nå enn det var, sier moren.
En ny hverdag
Litt tidligere på dagen smiler Heidy sjenert i det vi går inn i klasserommet.
Matte og engelsk er favorittfagene.
Heidy forteller at hun trives med å være på skolen, etter at hun tidligere var alene på dagtid.
Og syvåringen har allerede rukket å pønske ut noen drømmeyrker, hvor spesielt ett pekte seg ut: hårstylist.
Heidy, Alex, og andre barn i samme område, får nå skolestipend. Dermed kan enda flere barn enn før får mulighet til skolegang.

Dette kan også bidra til at foreldre slipper å dra langt vekk for å finne bedre betalt arbeid, slik som moren til Heidy og Alex måtte. Hun jobber nå rett i nærheten av hjemmet, og enkelte dager jobber hun også hjemme i huset. Siden familien er samlet under samme tak, kan hun lage både frokost, lunsj og middag til Alex og Heidy.
Tid til å være barn
Et langt steinkast unna Heidys skole, mot sentrum av den lille byen, befinner Alex sin skole seg.

En skolegård som yrer av liv og lek!
I klasserommet har Alex fullt fokus på lærerens instrukser. Det fortelles om en skoleglad gutt, som er flink i samfunnsfag. Skole, lekser og læring har nå fått en stor plass i livet hans, nå som han ikke lenger må passe på lillesøster Heidy etter skoletid. Han får til og med deltatt i ekstraundervisning, hvor han viser svært god utvikling i følge læreren.

Alex er glad i å svare på spørsmål fra læreren.
Og når det gjelder storebrors drømmeyrke, var det heller ingen tvil:
– Jeg vil bli profesjonell bilfører! Og president av byen!
I området hvor Alex og Heidy bor, har Plan en rekke tiltak rettet mot barn og utdanning. Vi deler blant annet ut skolepakker med bøker, blyanter og annet skolemateriell, jobber med kompetanseøkning for lærere, samt støtter lokale arrangementer for barn og unge. I tillegg etablerer vi og støtter opp under ulike barne- og ungdomsgrupper. Heidy og Alex er med i en slik gruppe, hvor de blant annet lærer om hvordan påvirke sitt eget liv.

Sammensveiset familie
Etter endt skoledag med begge barna hjemme igjen, forteller moren om en ny hverdag.
– Før måtte andre være der for dem, og nå er det i stedet meg. Det gjør meg både stolt og glad.
- På grunn av Plans stipendordning kan jeg nå kjøpe og lage mat til barna mine.
Lokale Plan-ansatte, som har besøkt familien jevnlig over tid, forteller om en mer sammensveiset familie enn tidligere.
Moren, som selv ikke er utdannet, er glad for at barna nå heller kan bruke tiden sin på skole og lekser, enn voksenoppgaver og husarbeid – slik som å passe på familiens sauer. Selv om barna ikke helt slipper unna dyrepass og litt husstell, innrømmer hun.
Plan jobber for at barn som Alex og Heidy skal få skolegang og muligheten til å oppfylle sine drømmer. Enten det er å være profesjonell bilfører eller hårstylist.

Tekst: Bjørnar Skogheim
Foto: Erik Thallaug