Hvordan snakke med barn om krig?
Barn får med seg mer enn vi tror, også om krig og konflikt. Hvordan kan vi svare på alle spørsmål uten å skape frykt? Her er noen nyttige tips til foreldre.
9 år gamle Agnes har alltid hatt en sterk rettferdighetssans og er ikke redd for å bruke stemmen sin. Hun engasjerer seg i demonstrasjoner for Palestina og barna i Gaza, og har mange spørsmål om det som skjer.
– Vi har samtaler hvor jeg ikke alltid har gode svar, men jeg prøver likevel å forklare det på en måte hun forstår, uten å gjøre det skummelt, sier moren til Agnes, Carina Holtmon. Hun jobber som Head of Branding and Storytelling i Plan International Norge.
Når barn spør
Selv om ikke alle barn engasjerer seg som Agnes eller har en mamma som jobber i Plan, er krig og konflikt en del av nyhetsbildet. Som foreldre kan det være vanskelig å svare på barns spørsmål.
I en av episodene til podkasten F*ordet diskuterer vi dette med Agnes, Carina og psykolog Benjamin Silseth.
7 tips til hvordan du kan snakke med barna:
1. Lytt til barnet
Barn får ofte med seg mer enn du tror. De plukker opp ting fra TV, sosiale medier og samtaler rundt dem, så det er viktig å finne ut hva de allerede vet.
– Spør hva de har hørt, og hva de lurer på, sier Benjamin. Ved å starte med å lytte, gir du barnet rom til å uttrykke seg og skaper et godt utgangspunkt for samtalen.
Hvis de har tilgang til egen mobil, nettbrett eller PC er det viktig at du setter begrensninger og følger med på hva de faktisk ser.
2. Tilpass språket
Forklar situasjonen på en måte som barnet kan forstå, uten å gi for mange detaljer som kan skape frykt. Carina understreker viktigheten av å balansere ærlighet med trygghet:
– Jeg synes det er viktig å snakke om det, og prøver alltid å forklare det så forståelig som mulig uten å skremme, sier hun.
Fortell sannheten, men ta hensyn til alder. Det er mulig å understreke alvoret uten å skremme, selv om balansen mellom å skjerme og opplyse kan være vanskelig. Du kjenner barnet ditt best og vet hvor åpen du kan være.
Flere tips knyttet til bestemte aldre finner du hos Bufdir.
3. Anerkjenn følelser
Agnes (9) sier: – Jeg synes det hjelper når mamma sier at hun forstår.
Det er viktig å anerkjenne barnets følelser og forklare at det er normalt å bli påvirket av vanskelige nyheter. Å bekrefte følelsene deres kan hjelpe barn med å bearbeide det de opplever.
4. Gi trygghet
– Det er viktig å minne barna på at de er trygge, sier Benjamin.
Barn kan bekymre seg for at krigen vil nå dem. Derfor er det viktig å forsikre dem om at de er i sikkerhet og ikke blir direkte påvirket. Dette kan bidra til å dempe frykten de føler når de hører om krig i nyhetene.
5. Flytt fokus
Hjelp barnet å forstå at konflikter er komplekse. Unngå at samtalen handler om hvem som har gjort hva. Spre kjærlighet og medfølelse, ikke hat og sinne. Ha fokus på grunnleggende menneskerettigheter, og at de gjelder for alle uavhengig av kultur, religion, kjønn, legning og etnisitet.
Som forelder har du stor innflytelse på barnas tanker og holdninger til ulike mennesker og tema.
Carina påpeker: – Vi må passe på å ikke gjøre det til en kamp mellom de snille og de slemme. Fokuser heller på hvordan vi skal komme oss videre og at vi må hjelpe de som trenger det, uansett hvilken side de er på.
Når vi snakker med barn er det viktigere å tenke på hvordan du formidler, enn hva du sier. Forsøk å stå stødig og trygt i det du sier, uten å virke redd. Hjelp dem med å forstå at de ikke trenger å være redde for at noe skal skje med dem.
Maria Abrahamsen, psykolog
6. Fokuser på løsninger
Forklar barnet at det finnes mange som jobber for å hjelpe dem som er rammet av krig, som hjelpearbeidere og organisasjoner. Dette kan gi håp.
Benjamin understreker: – Det er fint å vise bilder og fortelle om nødhjelp, så barn ser at folk jobber for å gjøre en forskjell og forbedre livene til de som er i krise.
7. Gi rom for diskusjon og refleksjon
Barn kan ha sterke meninger om krig etter å ha hørt om det fra venner eller på skolen. Gi dem mulighet til å reflektere og diskutere det de har hørt.
– Når Agnes kommer hjem fra skolen etter diskusjoner med vennene sine, prøver vi å rydde opp i hva hun har hørt, sier Carina. Å ha et åpent klima hjemme for samtaler, der uenighet er greit, er viktig.
