Myanmar

Hvis du reiser til Myanmar kan du oppleve stupaer og Buddha-statuer som er spredt rundt i det grønne og frodige landskapet. Det 2500 år gamle Shwedagon-tempelet, med sine gyldne kupler og en 99 meter høy stupa, tar pusten fra de fleste.

Myanmar, også kjent som Burma, er et land av kontraster, både når det gjelder landskapet, maten, religion, menneskene og språk. Det snakkes hele 100 forskjellige språk i Myanmar, og klimaet i sør er noe helt annet enn i nord. En reise til Myanmar byr på både kulturskatter og langstrakte hvite strender og turkist badevann. 

Myanmar har en fortid med mye uro. I en lang periode var landet totalt isolert fra det internasjonale samfunnet, med unntak av Kina. Mange har et forhold til landet gjennom Nobels fredspris-vinneren i 1991, Aung San Suu Kyi, som etter å ha vunnet valget i 1990 ble satt i langvarig husarrest. 

Etter at Myanmar i 2015 gjeninnførte frie valg har økonomien skutt fart. Men landet bærer fortsatt preg av å ha blitt styrt av en brutal militærjunta. Helsetilbudet er i svært dårlig forfatning, og en over 60 år lang væpnet konflikt mellom myndighetene og ulike  etniske grupper har sendt flere hundre tusen mennesker på flukt i eget land. 

Å vokse opp i Myanmar

En tredel av Myanmars litt over 50 millioner innbyggere er barn. Mer enn halvparten av disse barna lever i fattigdom. Svært mange av barna er underernærte og rammet at det som på fagspråket kalles stunting. På grunn av at de ikke har fått i seg nok og riktige næringsstoffer blir de hemmet både i sin fysiske og mentale utvikling. 

Barns rettigheter er foreløpig et ganske fremmed konsept i Myanmar. Selv om landets nye barnelov skal sikre barns ytringsfrihet, er de fleste barna vant med at de skal tie og samtykke når de voksne snakker. Selv når de kommer i tenårene har de lite de skulle sagt når det gjelder å bestemme over egne liv. 

Samtidig er den kriminelle lavalder satt til bare sju år. Små barn straffes som om de var voksne. Og fysisk vold brukes fortsatt for å disiplinere barna i hjemmet, på skolen og på arbeidsplassen. 

Barnearbeid er også svært utbredt i Myanmar. De verste formene for barnearbeid er rekruttering av barnesoldater og menneskehandel, der unge jenter blir solgt og utnyttet i sex-industrien i naboland som Kina og Thailand. 

Plans arbeid i Myanmar

Som Planfadder til et barn i Myanmar, er du med på å ivareta de mest sårbare barna. Der barn har det vanskelig har ofte jentene det verst. Derfor har Plan et særlig fokus på jenter. 

Du bidrar til at flere barn får kjenskap til egne rettigheter og hjelper barn og jenter i krise. Du bidrar også til at flere unge kommer i jobb, samt støtter arbeidet med å løfte opp en hel nasjon som har levd i isolasjon. 

Oppsummert kan vi si at du styrker levekårene og kunnskapen til barn og unge, slik at de kan skape en bedre fremtid for seg selv og andre.

Nødhjelp og langsiktig utvikling

Arbeidet til Plan International i Myanmar startet med nødhjelp, etter at landet i 2008 var rammet av en syklon som tok livet av mer enn hundre tusen mennesker. Sammen med lokale samarbeidspartnere jobbet vi med katastrofehåndtering, barnehager og skoler. I dag jobber Plan i tillegg med mer langsiktig utvikling, med blant annet mødrehelse, unges seksuelle og reproduktive rettigheter, vann og sanitær og barns beskyttelse.

Unge stemmer

For at barn skal kunne bidra til å styrke samfunnet og utviklingen, samt ha mulighet til å ta egne valg, trenger barna å bli hørt. Det første steget er å få foreldre, lærere og andre som har med barnet å gjøre med på laget. 

Plan International jobber både lokalt og nasjonalt med holdningsarbeid slik at alle skal kjenne til og vise respekt for barns rettigheter. Vi arbeider også med å styrke barn og unges selvtillit og kapasitet til å selv ta ansvar for positive endringer. Vi er spesielt opptatt av å styrke jentenes stilling; at unge jenter skal kjenne sine rettigheter, ta egne valg og ikke la seg utnytte seksuelt eller bli tvunget til å følge tradisjonelle kjønnsrollemønstre. 

Yrkesopplæring 

Mange barn i Myanmar går ikke på skolen. Selv om skole teknisk sett er gratis, så koster alt av skolemateriell penger, og dersom foreldrene selv ikke har gått på skolen så er sjansen for at barna ikke gjør det høy. For unge jenter som slutter på skolen, finnes det få karrieremuligheter. Mange overlever på småjobber fra dag til dag eller hjelper til med jordbruket. 

Plan International i Myanmar jobber for at unge kvinner og menn fra sårbare minoritetsgrupper og konfliktområder i landet får bedre utdannelsesmuligheter og relevant yrkesopplæring som gir dem bedre sjanser til å skaffe seg verdig og inntektsbringende arbeid. Vi samarbeider med myndighetene og lokale organisasjoner for å styrke kvaliteten på undervisningen og sørge for at både jenter, etniske minoriteter og barn med funksjonsnedsettelse blir inkludert. 

Hvis de unge i landet får bedre tilgang til utdanning, jobbmuligheter og mer de skulle sagt i samfunnet, vil de selv ta ansvar for at fremtiden deres se lysere ut. 

Kunnskap om egne rettigheter er viktig. Barn og unge som kjenner rettighetene sine greier i større grad å stå opp mot urett. Det er for eksempel lettere å kreve skolegang når du kjenner retten til utdanning. Og det er lettere å si nei til barneekteskap når du vet at aldersgrensen er 18 år. 

I Myanmar er det svært mange jenter som opplever diskriminering og urettferdighet – simpelthen fordi de er jenter. Da er det ekstra viktig at både gutter og jenter vet at alle barn har de samme rettighetene.

Du kan være med

For 10 kroner dagen kan du som Planfadder bidra til skolegang, helsetilbud, beskyttelse mot vold og barneekteskap, og at flere jenter får de samme mulighetene som gutter.

Du blir fadder for ett barn, og kan følge utviklingen og skrive brev – hvis du vil. Støtten din kommer alle barna til gode.