– Jeg hadde ingen drømmer som barn

Det var ingen selvfølge at Stephen Omollo skulle ende opp som toppsjef i Plan International, med rundt 10 000 ansatte i over 80 land. Som barn var han usikker på om han i det hele tatt hadde en fremtid.

– Situasjonen i verden i dag er illevarslende.

Stephen Omollo (55) ser ut på et Dublin i tidlig vårdrakt gjennom store, buede vinduer. Trær i hvit blomst, mykt regn og glisne gater. Siden 2021 har han vært øverste leder for Plan International. Han har krevende arbeidsoppgaver på sitt bord.

En verden av kriser

 – På TV ser du nyheter om Gaza, men det er så mange store kriser der ute. Det er klimaendringer og katastrofer som påvirker menneskeheten. Og i kriser og konflikter som i Gaza, Ukraina, Sahel og på Afrikas Horn, er det ofte jenter som bærer byrden, sier Omollo.

– Jeg er veldig glad for at vår humanitære respons nå er rettet mot å støtte jenter i kriser.

Oppgaven kan virke overveldende, men Omollo er optimist.

– Det finnes godt i menneskeheten, og det er det jeg liker å se etter. Det er min lidenskap!

Han forteller ivrig om drømmer og håp, men sånn har det ikke alltid vært.

En barndom uten drømmer

– Jeg var heldig som fikk hjelp.

Omollo ble født i Kenya, kjente aldri sine foreldre, og tilbragte mesteparten av sin tidlige oppvekst i Uganda på 70-tallet. På den tiden var det et konfliktområde, og guttungen led konsekvensene av det. 

– Jeg hadde ingen ambisjoner fordi det eneste jeg så, var en dyster fremtid. En ødelagt fremtid. Da jeg vokste opp, hadde jeg ingen store drømmer. Jeg følte ikke at jeg hadde noen verdi, forteller Omollo.

Han fikk omsider hjelp, fra flere kanter.

– Først da begynte jeg å drømme. Alt har ikke vært rosenrødt, men jeg har klart å tenke positivt. Dessuten er jeg hardfør. Det har tatt meg dit jeg er i dag.

Vil gi tilbake

55-åringen ble etterhvert bosatt i Irland, og har tatt utdannelse i flere land. Han er takknemlig overfor alle som ga ham en sjanse. Det gjorde at han fikk troen på mennesker tilbake. Nå har han jobbet i den humanitære bransjen i over 30 år, og kunne ikke tenke seg å drive med noe annet.

– Jeg vil bli sett på som en leder som bidro til meningsfull endring i livene til folk, særlig jenter og barn generelt. Det er min drøm! Å bidra med noe meningsfullt og skape endring.

Jentesak er alles sak

– Jeg er et sosialt dyr! Jeg er ikke så glad i å være alene. Jeg trives godt med mennesker rundt meg, særlig unge mennesker. De sier det de mener!, sier Omollo og smiler bredt. Det gjør han i grunn ofte.

Han liker seg minst i langvarige snakkemøter, og aller best i samtaler med barn og unge i de mange landene han besøker. Og det er særlig én ting han brenner for, og det er jenters rettigheter. Han mener Plans posisjon er helt spesiell.

– Jeg har sett så mange strategier i andre organisasjoner. Men jeg har aldri sett en annen organisasjon som så tydelig setter jenter i sentrum, og er klare på det, sier Omollo.

– Vi ønsker å styrke jenter. Jeg mener at hvis man vil ha vekst og utvikling, og vil at verden skal bli et bedre sted, da kan vi ikke la jentene bli nedprioritert.

– Det er så enkelt og greit. Det er derfor jeg kom til Plan. Så jeg kan bidra i å få dette til å bli en virkelighet. 

Hastverk

Ifølge FN, vil det ta minst 132 år før verden har full likestilling, med dagens tempo og utvikling. Så tålmodig er ikke Omollo.

– Vi må få opp farta! Jeg vil at det skal skje i min levetid.

Toppsjefen er opptatt av at unge mennesker må ha tilgang til utdanning. 

– For oss i Plan kan ikke utdanning vente. Vi har søkelys på utdanning, ikke bare for jenter, men generelt. Både i kriser og ikke. Vi trenger kvalitetslærere, infrastruktur rundt skolene og alt av materiell som trengs til undervisning. Da vil utdanningen blomstre, sier Omollo.

Han sier Plan dessuten har en viktig rolle i å gi kunnskap om seksuell og reproduktiv helse, for å kjempe mot kjønnsbasert vold og kjønnslemlestelse, som er utbredt i svært mange land.

– Utdanning er limet. Uten utdanning, når vi ikke alle utviklingsmålene.

Et maratonliv

Møter og oppgaver ligger foran Omollo som perler på en snor. Når jobb legges til side, er familiefaren gjerne å se i joggesko og treningstøy.

– Jeg løper maratoner. Jeg elsker å løpe! Det er mye som kommer med denne jobben, og hvis du ikke klarer å koble av, da er du i trøbbel. Så jeg løper. Om det er to timer eller mindre, sier Omollo.

Det er et halvt liv siden han var en rådvill tenåring i Uganda. Mye har skjedd siden den gang, men han velger å la fortiden få en plass i livet også nå.

– Minner fra min vanskelige barndom kommer ofte tilbake, men jeg ser på dem som er mulighet til å sørge for at ingen andre skal gå igjennom det samme, sier Omollo.  

Når han besøker andre land og landsbyer, ser han seg selv i barna som kommer løpende mot han.