– Ghana groover!

CC Cowboys-vokalist Magnus Grønneberg har besøkt Ghana sammen med Plan. Innimellom mye alvor, oppdaget han at skoleelever i Ghana liker norske rockelåter.

I snart 30 år har Magnus Grønneberg vært vokalist i CC Cowboys, og spilt utallige steder. Men i Ghana var han på ukjent grunn. Her kan du følge musikeren gjennom nye opplevelser, via en improvisert konsert og ikke minst: Til møtet med 12 år gamle Esther som bidrar til å gi Magnus nye perspektiver på livet. 

Esther bor på landsbygda i Volta, øst i Ghana. Her er levestandarden lav. Familien lever av det de dyrker selv. Noen dager har de nok mat, andre dager ikke. 

Magnus fikk være med Esther på hennes daglige gjøremål: hente vann, lage mat over åpen ild, jobbe i åkeren, passe småsøsknene. Og det hun liker aller best: Å gå på skolen. Dessverre er det ikke sikkert at hun får fullføre skolegangen. 

Som Planfadder kan du bidra til forandring for barn som Esther.

– Det jeg først og fremst så, var mennesker med integritet, glede og vennlighet. Det groova litt, som vi sier på musikerspråket, sier Mangus, og legger til: – Men man skjønner at folk har lite.

– Når vi har nok mat, blir jeg glad og leker masse, forteller Esther. Hun ber til Gud om at hun og familien holder seg friske. For hvis noen blir alvorlig syke eller skader seg, kan det gå veldig galt. Det langt – og dyrt – å komme seg til lege. 

Esther er klar over hvor sårbar tilværelsen er, det er nok derfor hennes høyeste ønske er så grunnleggende: Hun vil overleve. Hun vil holde seg frisk. Og hun håper at småsøsknene gjør det samme, slik at alle tre kan bli voksne sammen. 

Magnus reflekterte over perioden da hans egne barn var små, og hvor stor forskjell det er mellom Ghana og Norge: 

– Jeg har to døtre og en sønn, og jeg tenker på hvor ofte jeg var bekymret for barna. Det var noe sykdom, noe prikker på huden.. Men det var jo bare en liten biltur så var vi i sentrum og legen og sykehuset og hva det måtte være. Og det var gratis, sier Magnus, og legger til:

– Jeg tenker på disse foreldrene her hvor det er ikke penger. Blir de syke, så dør kanskje barna mellom hendene på dem.

Esther passer godt på lillebror Stanley.

Når barn får barn

Magnus spør Esther hvordan det er for unge jenter å vokse opp i området, og 12-åringen er ikke sen om å peke på det hun mener er det aller største problemet for jenter der hun bor: Tenåringsgraviditeter. 

Fattigdom er en viktig forklaring på hvorfor så mange jenter blir gravide mens de ennå er barn. 12-åringen gir kortversjonen av problemet: – Gutter kjøper ting som jentene trenger, og så blir de gravide. 

Unge gutter på motorsykkel kommer nå og da til bygda der Esther bor. De flørter og frister unge jenter med penger og gaver. For jenter som lever i fattigdom, representerer gutta kanskje drømmen om et bedre liv, en mulighet til å forlate fattigdommen. I neste runde forventer gutta sex, og i mange tilfeller kan det ende med voldtekt. 

Ungdommene har ikke tilgang på prevensjon, og mange vet ikke en gang hvordan man blir gravid. I Ghana er det ikke vanlig å snakke om slike ting hjemme.

Men etter at Plan begynte å arbeide i området, er det flere som tør å snakke om det som tradisjonelt har vært tabu. Plan sprer blant annet kunnskap om graviditet, beskyttelse og retten til å si nei. 

Jenter som blir gravide, må vanligvis slutte på skolen. Dermed forsvinner en mulig vei ut av fattigdom. 

– Min største skrekk er å bli like fattig som foreldrene mine. De prøver å forsørge oss med gårdsdrift, men det er ikke nok.
Esther (12)

Esther vil bort fra fattigdommen, ut av bygda. Hun vil bli lærer, og for å oppnå det, er hun opptatt av to ting: Jobbe hardt på skolen og unngå å bli gravid. Hun håper at foreldrene har råd til å la henne fullføre skolen.

Magnus håper inderlig at hun vil nå drømmen sin. 

– Esther har masse guts og vilje. Hun er intelligent. Og hun har en drøm om å bli skolelærer, sier han. Samtidig påpeker han at det kan være et vanskelig mål å nå for ei jente i Esthers situasjon. 

– Men vi hjemme i Norge kan øke sjansen hennes, og sjansene til alle barna i området. Vi kan gi dem en mulighet til å komme ut av fattigdommen, sier Magnus. 

Selv har han vært Planfadder i mange år, og opplever det som verdifullt.  

Slik jobber Plan

Planfaddere bidrar til at det blir bedre å vokse opp i området der Esther bor, og øker sjansen for at barna kan bryte ut av fattigdommen. Plan jobber for at barna skal få utdanning av bedre kvalitet og at så mange som mulig fullfører ungdomsskolen. Vi har et særlig fokus på skolegangen til jentene, siden de dropper ut av skolen oftere enn guttene. 

Plan sprer også kunnskap og engasjement om tema som det tradisjonelt blir snakket lite om, blant annet seksualitet og kropp, tenåringsgraviditeter, likestilling og barns rettigheter. Omsorgssvikt og vold mot barn står også på agendaen. 

– Det arbeidet Plan gjør det tar lang tid, det er langsomt, men det er også veldig langsiktig tenkt. For du bygger ikke alt dette opp på 1-2-3, sier Magnus. 

Første spillejobb i Ghana

Men hvordan gikk det med musikeren Magnus Grønneberg i Ghana? Først satt han for seg selv og klimpret. Men så ble det friminutt på skolen:

– Nå har jeg hatt min første spillejobb i Ghana. Det var hyggelig, konstaterte CC Cowboys-vokalisten.

Hvordan er det å være Planfadder?

Dette sier fadderne selv:


  • Det koster 300 kroner i måneden - eller mer.
  • Du kan følge utviklingen til ett barn, og støtten din kommer alle barna til gode.
  • Du kan få skattefradrag.

Fadderne våre har ulike grunner til å få et fadderbarn. For Plan er det viktigste med fadderskapet at det gir oss en unik tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Vi kjenner barna og familiene. Vi forstår behovene. På grunn av fadderskapet kan vi jobbe langsiktig og bidra til å skape positive endringer i barns liv. Du kan bli med!

Jeg vil bli Planfadder

Jeg blir fadder til ett barn, og hjelper mange barn med utdanning, helse og beskyttelse.
Hver måned vil jeg gi
Vi begynner å lete etter fadderbarn med en gang. Den som betaler for fadderskapet må være over 18 år. Se våre retningslinjer for personvern.
Mer om fadderskapet

Fotos: Erik Thallaug/Plan International Norge