Sterkt møte mellom liten og stor

Komiker Adam Schjølberg (37) har besøkt Reyner fra Andesfjellene i Peru. Sjuåringen vokser opp i en familie som mangler det meste. - Hele hjertet mitt rakner, sier Adam i møtet med gutten som bor 3500 meter over havet, i et hus som også brukes som fjøs og hvor det tar to timer å gå til skolen - hver vei.

Det er trygt og godt å sitte på skuldrene til Adam.

– Det første møtet med Reyner og familien var litt nervøst. Men de tok imot meg med åpne armer, og var svært høflige. Og Reyner er som alle andre sju år gamle gutter. Litt sjenert og mest opptatt av å leke. Det var godt å se, sier Adam Schjølberg.  

Han er kjent som stand up komiker og fra TV- serien «Sofa» på NRK. Adam og Reyner møtes på landeveien ved huset der Reyner bor med mor og far og fem søsken.

Reyner er blitt fortalt om den høye karen fra landet langt borte som skal besøke familien, men for Reyner er det klinkekuleleken som gjelder. Adam har ikke spilt med klinkekuler på mange år, men Reyner tar villig ansvar for å sette nordmannen inn i reglene.

Bor på ett rom sammen med marsvinene

Reyner bor i et lite hvitkalket hus med kun ett rom som han og familien deler med et tjuetalls marsvin. Marsvinavl er en av inntektskildene i tillegg til dyrking av mais og poteter.  To senger dominerer rommet, en til mor og far, og en til de fem barna. Høner og haner går inn og ut av huset.

Reyner og lillesøster Cinthia leker i huset sammen med Adam.

Jeg vil bli Planfadder

Bli fadder for ett barn, og hjelp mange barn med utdanning, helse og beskyttelse.
Hver måned vil jeg gi
Vi begynner å lete etter fadderbarn med en gang. Den som betaler for fadderskapet må være over 18 år. Se våre retningslinjer for personvern.
Mer om fadderskapet

De neste dagene blir Adam med i de daglige gjøremålene, som å mate hanene med mais, gå opp på fjellet for å hente gress til marsvinene, hente ved og følge Reyner og brødrene på skoleveien.

– Denne familien har det vanskelig, spesielt siden faren er ufør etter å ha falt ned fra et stilas. Livet i de peruanske fjellene er utrolig tungvint, sier Adam.

– Men det at barna går på skole, gir dem håp for fremtiden. Selv om de må gå to timer over et fjell for å komme seg dit. Jeg håper at disse barna får seg utdannelse og mulighet til å sikre seg en fremtid, fortsetter han.

– Jeg håper at disse barna får seg utdannelse.

4 timers skolevei

Hver ukedag ved fem-tida står Reyner opp sammen med de to storebrødrene på ni og ti år. Han spiser frokosten som moren har laget til ham, ofte bare en potet, og gir seg i vei til skolen. Først langs en støvete landevei, deretter bærer det oppover fjellet. I hele to timer må han og brødrene gå før de er framme ved skolen.

Reyner og brødrene må gå to timer til skolen hver vei i all slags vær.

Reyner går til skolen i all slags vær. Klimaet i dette høylandskapet er nådeløst. Sol og varme det ene øyeblikket, isende vind og styrtregn det neste. Ofte kommer Reyner gjennomvåt, utslitt og sulten til første skoletime. Og ved 14-tida, når skolen er over, begir de tre brødrene seg i kast med hjemveien. To timer tilbake langs fjellsiden og ned til landsbyen hvor de bor.

– Jeg blir sliten, det er så langt å gå, sier Reyner.

Skolegang er viktig for å komme seg ut av fattigdommen. Dette er Reyners foreldre veldig klar over. Så hver gang Reyner klager over den lange veien, er det ingen bønn. Han må på skolen. 

– Jeg har sagt til meg selv at han kommer til å venne seg til den lange veien. Men det gjør han ikke, sier moren til Reyner.

Familien bor i et hus som rommer ett rom og et tjuetalls marsvin. 

Situasjonen til Reyner er ikke ulik andre barn i området. Området de lever i er lutfattig, jorda karrig og klimaet på 3500 meter over havet gjør det strevsomt å dyrke mat på de små jordlappene.

Det tar to timer å gå til helsestasjonen dersom de skulle bli syke. De fleste barna i området går på skolen, men ofte slutter de etter barneskolen fordi arbeidskraften trengs hjemme.

– Jeg vil at mine barn skal ha det bedre enn dette.

– Jeg er bekymret for barna mine. Jeg vil at mine barn skal ha det bedre enn dette, forteller moren.

– Jeg ønsker at barna mine skal få en utdannelse og et yrke. Jeg vil ikke at de skal lide som oss.

Plan har restaurert skolen

Skolen som Reyner går på var tidligere i elendig stand. Nå har Plan hjulpet til med å oppgradere skolen.

I tillegg tilbyr Plan kurs og samlinger for elevenes foreldre. Mange av foreldrene har aldri gått på skolen, og det er derfor nyttig med innsikt i hvordan de kan skape best mulig oppvekstvillkår for barna. Her tar man opp temaer som riktig ernæring, hvorfor det er skadelig med vold i oppdragelsen, viktigheten av lekser og hvordan unngå tenåringsgraviditeter. Plan samarbeider også med lokale myndigheter om å følge opp særlig fattige og utsatte familier.

Her er skolen til Reyner som Plan har oppgradert. Det tar to timer å gå til skolen hver vei.

Tatoveringene fascinerer

Reyner virker stolt over å ha fått besøk av den høyreiste karen med tatoveringer fra Norge. Nabogutter har fått nyss om besøket og sammen studerer de tatoveringene på Adams hender. Hvilken av dem er finest? Er det uglen eller sommerfuglen? Eller kanskje mauren, billen eller sykkelen? Reyner slår fast at han liker sykkelen best.  Neste dag har storebroren tegnet en stor sommerfugl på sin egen håndbak.

Når Adam spør Reyner om hva han er mest redd for svarer han "krokodiller". Det er mye Reyner burde være redd for, men krokodiller er det ingen grunn til å frykte.

- Det fine med barn er at de ikke skjønner alvoret alltid - og de vet jo ikke om noe annet, sier Adam.

Adam viser frem tatoveringene sine til Reyner og de andre barna.

For Reyners familie legges det planer for hvordan de kan bli del av en gruppe som lærer om entreprenørskap og på denne måten lære mer om marsvinavl og dermed øke inntekten sin.  

Drømmer om å bli politi

Reyner liker fotball, klinkekuler, og tegning. Men fordi de ikke har egne ark og fargeblyanter, finner han og søsteren Cinthia (4) andre måter å tegne på. I grusen dukker det opp fine tegninger av høye fjell, trær og hus.

Når han blir spurt om hva han vil bli når han blir stor, så er svaret klart: politi. For da kan han passe på foreldrene og søsknene. Reyner forteller at han vil at de to lillesøstrene også skal gå på skole slik at de kan bli ingeniører.

–  Det som gjorde sterkest inntrykk på meg på denne turen var da jeg spurte faren til Reyner om han var mest lykkelig eller mest trist, og han brast i gråt. Det er vondt å se foreldre som må bære tyngre byrder enn de har skuldre til. Men det er utrolig å se hva kjærlighet for sine barn gjør at en klarer å komme seg igjennom, sier Adam.

Jeg vil bli Planfadder

Bli fadder for ett barn, og hjelp mange barn med utdanning, helse og beskyttelse.
Hver måned vil jeg gi
Vi begynner å lete etter fadderbarn med en gang. Den som betaler for fadderskapet må være over 18 år. Se våre retningslinjer for personvern.
Mer om fadderskapet

Dette bidrar du med som Planfadder

  • Du bidrar til at flere barn får skolegang, bedre helse og en tryggere oppvekst.
  • Du blir fadder for ett barn som du får følge utviklingen til. Støtten din kommer alle barna til gode.
  • Du bidrar med 300 kroner eller mer i måneden, og kan få skattefradrag.

Fadderne våre har ulike grunner til å få et fadderbarn. For Plan er det viktigste med fadderskapet at det gir oss en unik tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Vi kjenner barna og familiene. Vi forstår behovene. På grunn av fadderskapet kan vi jobbe langsiktig og bidra til å skape positive endringer i barns liv. Du kan bli med! 

Foto: Erik Thallaug/Plan International Norge

Alternativ tekst

Tor Anders Birkenes:

– Etter besøket hos Jouse fikk jeg en utrolig god følelse. Jeg så at det nytter å hjelpe. Som Planfadder kjenner jeg på en stolthetsfølelse over at jeg er med på noe viktig.
 

Les mer om Tor Anders sitt besøk hos fadderbarnet her