– Vi hadde for lite mat og sultet. Vi hadde heller ikke penger til skolemateriell, såpe, hudkrem og vaskemidler.
For å slippe problemene hjemme, tok Meyia (17) et vanskelig valg.
– Jeg sluttet på skolen og bestemte meg for å gifte meg. Men problemene tok ikke slutt.
En ny hverdag
Tekst, foto og video: Astrid Hexeberg/Publisert: 23.01.26
Ekstrem fattigdom
Malawi er blant Afrikas fattigste land, hvor 65 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Her blir 38 prosent av jentene giftet bort før de har fylt 18 år, til tross for lovforbud. Men giftemål fører til mangel på utdanning og økonomiske muligheter, og dermed fortsetter jentene ofte å leve i fattigdom.
Å gå på skolen koster penger og krever gjerne uniform, bøker og skrivesaker, noe mange familier ikke har råd til. Det er vanlig at gutter prioriteres og får skolegang, mens jenter oftere må hjelpe til hjemme. En vanlig løsning er å gifte bort døtre for å få færre munner å mette. Her kan du lese mer om barneekteskap.
Meyia (17) valgte selv å finne seg en ektemann når livet ble for vanskelig hjemme, i håp om et bedre liv. Men, det ble alt annet enn enklere.
– Som gift opplevde jeg fortsatt å sulte. Plutselig var det jeg som måtte ta vare på svigerfamilien. Jeg tok strøjobber for å få tak i penger til mat.
– Sånn sett var det ikke noe annerledes enn da jeg bodde hjemme.
Hjelpen kom
Meyia viser vei mellom små mursteinshus og åkeren der familien dyrker grønnsaker som de selger. Den tidligere barnebruden er nå tilbake hos familien sin i Kasungu, Malawi. At hun kom seg ut av en vanskelig situasjon og tilbake til skolen, er på grunn av et prosjekt kalt «Barn, ikke brud».
Ikke så lenge etter at hun hadde flyttet til svigerfamilien, fikk hun besøk på døra.
«Barn, ikke brud»-prosjektet
- NRKs tv-aksjon gikk i 2021 til Plans prosjekt kalt «Barn, ikke brud».
- 262 799 552 millioner kroner gikk til kampen mot barneekteskap i Malawi, Bangladesh, Nepal, Mali og Niger.
- Plan jobber helhetlig for å redusere barneekteskap gjennom satsing på utdanning, seksuell og reproduktiv helse (SRHR,) ungt entreprenørskap, jobbskaping og påvirkningsarbeid.
- Plan deler kunnskap og informasjon med ungdomsgrupper, mødregrupper, lærere, høvdinger og andre som sprer kunnskap videre og gjør konkrete tiltak.
- I Malawi er TVA innført i distriktene Karonga, Nkhata Bay og Mzimba nord i landet.
- Les mer om tv-aksjonen.
- Les om barneekteskap.
– Vi oppsøker jenter og veileder dem
En viktig metode for å hindre barneekteskap er å dele kunnskap med nøkkelpersoner i samfunnet, som igjen sprer informasjonen, og finner løsninger og tiltak.
– Vi oppsøker jenter på skolene, informerer og veileder dem. Fra skolen får vi også oversikt over elever i skolealder som ikke dukker opp på skolen. Arbeidet vi har gjort har endret livene til mange barn, sier en av kvinnene i en mødregruppe.
Mødregrupper, lærere, ungdomsgrupper og menn med ulike roller i samfunnet følger opp ungdommen i landsbyen.
De ble også redningen for Meyia.
– De fortalte meg hvorfor skole er viktig, og overtalte meg til å komme tilbake. Det er bare ved å få utdanning at jeg kan nå målene mine. Mødregruppen ga meg mye psykisk støtte.
Hjelp til selvhjelp
Mange jenter i Malawi slutter på skolen på grunn av fattigdom. Ett av tiltakene i «Barn, ikke brud»-prosjektet, er å sørge for at jenter eller familier får hjelp til å for eksempel dyrke og drifte grønnsakshager, for å skaffe midler til skolegang. Meyias familie har også fått slik hjelp.
– Dette samfunnet var ikke så utviklet, men nå har ting endret seg på grunn av at flere får utdanning. Alt dette har vi lært gjennom «Barn, ikke brud»-prosjektet. Før visste ikke foreldre så mye om verdien av skole. Nå gjør de det, sier en mor i mødregruppen.
– Vi tvinger ikke barna
– Vår jobb er å få tenåringer ut av ekteskap, og tilbake til skolen.
Det sier ett av medlemmene av en såkalt «task force». Det er en gruppe menn som bruker sin innflytelse og lokalkunnskap til å sørge for at barn ikke dropper ut av skolen. De samarbeider tett med mødregrupper og lærere i dette arbeidet.
– Vi får rapporter fra mødregrupper, skolekomiteen og lærere. Mødregruppen forsøker først. Hvis de ikke lykkes, kommer de til oss. Vi tvinger ikke barna tilbake. Vi forteller dem bare om hvordan vi jobber. Samfunnet er takknemlig, for de ser at barn kommer tilbake til skolen.
Derfor er utdanning viktig:
- Utdanning bekjemper fattigdom. Med kunnskap og ferdigheter har barn og unge større mulighet til å komme seg ut av fattigdom, bestemme over egne liv og skape en bedre fremtid for seg selv.
- Jenter som har gått på skolen, engasjerer seg i større grad i samfunnsdebatt og politiske prosesser.
- Kvalitetsutdanning fremmer likestilling og utfordrer skadelige stereotyper og kjønnsnormer.
- Når jenter ikke går på skolen, er veien kort til graviditet og/eller ekteskap.
- For hvert ekstra år en jente går på skolen reduseres risikoen for barneekteskap, tidlig fødsel og forutsetningene for å bli økonomisk selvstendige blir bedre.
- Skolen er et trygt sted som kan skjerme jenter fra vold og overgrep.
- Det er en tydelig sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst. Et land som skal utvikle seg og vokse økonomisk, trenger tilgang til utdannet arbeidskraft.
– Foreldrene mine var glade for at jeg begynte på skolen igjen, sier Meyia.
Også storesøsteren og bestemoren rådet henne til å komme hjem igjen og gå på skole. Nå deler Meyia av sine egne erfaringer til de ugifte venninnene sine.
– Jeg sier at å gifte seg ikke er en løsning. De må skaffe seg utdanning først.
– Først da kan de bli uavhengige og selvstendige.
– Jeg er glad jeg ikke er gift lenger og kom meg tilbake til skolen. Nå er det lettere å nå målet mitt, og det er å bli sykepleier.
