Barn skal ikke jobbe

Små barn skal leke og lære, derfor bygger vi dagsentre for barn mellom to og seks år.

– Min drøm er at barna som går på barnesenteret lærer seg å elske landet sitt, blir helter i sitt lokalsamfunn, og vokser opp og føler at de er verdifulle for samfunnet sitt og sin familie, sier lærer Claire (32), før hun peker på skolen som ligger ved siden.  

– Når barna er for gamle for barnesenteret, vil de forhåpentligvis starte der. 

Det er friminutt og lyden av frydefull barnelatter fyller området. 

– Jeg blir alltid så lei meg når jeg ser barn som ikke går på skolen. Noen foreldre mener at det ikke er en prioritet at barna skal gå på skolen. Disse barna blir gående på gata, sier Claire (32).

Tid til lek 

– Jeg elsker å leke. Vi hopper tau og kaste ball. Når jeg blir stor vil jeg lære å sykle slik som mamma, sier Alene (4).  

Venninnen Denice (3) nikker enig, og peker på det gule lekestativet ute på plassen.  

– Favorittfargen min er gul, sier hun sjenert.  

Vanligvis kommer barna klokken åtte, hilser på læreren og setter i gang med første økt der de lærer bokstaver, ord og tall. Etter timen er det tid for lek, etterfulgt av mat, og flere klasseromsaktiviteter. Klokken 11 er de ferdige for dagen og går hjem.  

En vanlig arbeidsdag er for mange av foreldrene overrundt klokken ett, da kommer de hjem fra åkrene, så barna er ikke hjemme alene så lenge.  

Ett måltid om dagen  

Selv om det bugner av mat på jordene i Rwanda, er det mange som går sultne til sengs. 38 prosent av barna i Rwanda opplever underernæring som fører til former for permanent mental eller fysisk underutvikling. På landsbygda er tallet enda høyere.  

På senteret får barna ett måltid om dagen. Det er i utgangspunktet foreldrene selv som står for matlagingen og de bytter på hvem som lager dette. Stort sett går det i grøt eller ulike grønnsaker som bønner, casava, poteter, mais eller ris. 

Mer enn en jobb 

Når friminuttet er over steller barna seg i kø, og Alene peker på armen sin og forteller at de skal veies og måles. Dette er noe de gjør hver måned, og de vet akkurat hva som skal skje.  

 – Jeg elsker grøt, utbryter Denice på spørsmål om hva hun liker å spise på senteret. Alene på sin side foretrekker pommes frites.  

Tasiyana (69) står sammen med jentene. Hun har vært helsearbeider i området i 11 år og er en av de faste som besøker barnesenteret.  

– Jeg elsker alle som jobber her og alle barna. Dette er ikke bare en jobb, jeg får mye ut av det personlig. 

Om helseteamet oppdager at noen er underernærte, settes barnet på en ernæringsplan og får ett ekstra måltid om dagen, gjerne grøt. 

– På grunn av maten de får her, så har mange gått opp i vekt. Det gjør meg så glad! Når jeg ser et barn som er underernært blir jeg trist fordi det viser at vi ikke gjør nok for å støtte og ta vare på hverandre, forteller hun.   

Flere sentere 

Utviklingskurven i Rwanda peker oppover, som betyr at mange barn har fått bedre levekår de siste årene, med skolegang og et godt helsetilbud. Men stadig lever nesten halvparten av befolkningen i fattigdom. Det berører først og fremst barn og unge. 

Ett barnesenter kan ta imot om lag 120 barn, men avstandene på landsbygda i Rwanda er ofte store og mange barn får derfor ikke mulighet til å være på senteret. Men med din støtte som Planfadder kan flere barn få denne muligheten.