• To små hus med palmetak på en strand rett ved havet
    På en strand helt sør ved grensen til Haiti Foto: Tine Wigernes
  • Jenter danser i gule tradisjonelle kjoler
    Tradisjonell dans Foto: Plan
  • Utsikt over Santiago Foto: Tine Wigernes/Plan
  • En mann selger krabber
    Krabber til salgs! Foto: Plan
  • En lang strand med bølgende hav
    På Playa Rincón, nord på Samana Foto: Tine Wigernes
  • En jente spiller baseball
    Med seier i blikket Foto: Plan
  • Fire gutter står på en åskam og kikker utover et frodig landskap
    Gutter skuer utover det grønne landskapet Foto: Mary Matheson/Plan
  • En jente løsner vannkanner fra eselet utenfor familiens hjem
    Josefina laster av vannkanner utefor familiens hjem Foto: Plan

Hvis du reiser til Den dominikanske republikk kan du oppleve landets azurblå hav og danse merengue på de endeløse hvite strendene. Liker du å surfe er det bare starte jakten på den perfekte bølgen.

Den dominikanske republikk utgjør to tredeler av øya Hispaniola, mens Haiti utgjør en tredel. Hispaniola er en fjellrik øy med Karibias høyeste topp, Pico Duarte, mens det laveste punktet, innsjøen Lago de Enriquillo ligger 44 meter under havoverflaten. Fruktbare daler og lavtliggende tørre savanner dekker også deler landet.

Christofer Columbus kom til denne vakre karibiske øya i 1492. Fem år senere grunnla hans bror, Bartolomeo Columbus, byen Santo Domingo – på UNESCOs verdensarvliste som den eldste europeiske byen i Amerika. Hispaniola ble i 1699 delt mellom Frankrike og Spania. Etter noen år på 1800-tallet under okkupasjon av den frigjorte «slaverepublikken» Haiti, ble Den dominikanske republikk endelig helt selvstendig i 1844. Siden den gang har landet vært styrt av mange brutale diktatorer, ofte støttet av USA.

Landet har i lang tid vært storeksportør av både sukker, kaffe og tobakk, men på grunn av fallende råvarepriser er økonomien svekket. Omtrent halve befolkningen lever i fattigdom, og vold og annen kriminalitet utgjør et stort problem. Mye av volden er knyttet opp mot narkotrafikk, men vold i hjemmet – ofte mot kvinner – er også utbredt. 

De siste årene har et økende antall flyktninger kommet til landet fra Haiti, andre deler av Sør-Amerika og Asia. Med migrasjonsstrømmene følger også menneskehandel og menneskesmugling. I tillegg fins det omkring 1,5 millioner haitiere født i Den dominikanske republikk, som i praksis er statsløse. Denne delen av befolkningen lever under slaveliknende forhold i landets sukkerproduksjon.

I tillegg truer naturkatastrofer som orkaner, flom, jordskred og jordskjelv til stadighet befolkningen i Den dominikanske republikk. Landet ligger midt i et orkanbelte, og er svært utsatt deler av året.

Å vokse opp i Den dominikanske republikk

De aller fleste barn i den dominikanske republikk får muligheten til å gå på skole, og nesten like mange som i Norge kan lese og skrive. Barna får også et relativt godt helsetilbud, og barnedødeligheten i landet er betydelig redusert de siste tiårene. Mange av barna har helt sikkert en lykkelig oppvekst der de kan klatre i palmer, drikke kokosmelk fra sugerør og leke bekymringsløst på en av de fantastiske paradisstrendene. Men livet er likevel ikke «en dans på roser» for alle barn i Den dominikanske republikk. 

Vold i hjemmet er svært utbredt. Og når barn ofte er vitne til at moren deres blir mishandlet og banket opp blir hverdagen utrygg. Guttene og jentene lærer seg et destruktivt handlingsmønster, der de etter hvert tror «det skal være slik». Volden blir akseptert som en del av livet.  

Barneekteskap er også svært utbredt i Den dominikanske republikk, selv om myndighetene har tatt viktige skritt for å forby denne praksisen. På landsbasis blir fire av ti jenter gift før de har fylt 18 år, ofte med en mann som er dobbelt så gammel. I fattige rurale strøk er det enda vanligere. Når en jente gifter seg i tenårene er det stor fare for at hun faller ut av skolen, at hun blir gravid altfor ung, at hun blir et offer for vold og seksuelle overgrep i hjemmet sitt og at hun blir fanget i en ond sirkel der hun aldri klarer å jobbe seg ut av fattigdommen og mannens kontroll.

Plans arbeid i Den dominikanske republikk

Som Planfadder til et barn i Den dominikanske republikk, er du med på å ivareta de mest sårbare barna i landet. Der barn har det vanskelig har ofte jentene det verst. Derfor har vi et særlig fokus på jenter. 

Du bidrar til at flere barn får skolegang og at færre blir utsatt for kjønnsbasert vold, barneekteskap og tenåringsgraviditet, at barn og unge får vite mer om sine rettigheter og at de kan beskytte seg mot overgrep.  

Oppsummert kan vi si at du styrker levekårene og kunnskapen til barn og unge, slik at de kan skape en bedre fremtid for seg selv og andre.

Bekjemper vold, overgrep mot og barneekteskap

I Den dominikanske republikk jobber vi tett med mennesker i lokalsamfunnene og samtidig på nasjonalt nivå for å bekjempe barneekteskap og vold mot kvinner og jenter. Vi bidrar også med opplysningsarbeid rundt seksuell helse og reproduktive rettigheter, slik at ungdom – spesielt jenter – blir bedre i stand til å ta egne informerte valg om når de skal har barn og hvem de ønsker å få barn med. 

Vi jobber på alle plan med myndigheter, lokale ledere, foreldre, lærere og de unge selv for å utfordre mannssjåvinistiske holdninger ovenfor jenter. Og vi har etablert en rekke lokale nettverk der medlemmer får opplæring i å identifisere tilfeller av vold, menneskehandel og overgrep. Medlemmene støtter også overgrepsofre ved å hjelpe dem med å rapportere hendelsene til lokale myndigheter. Videre driver vi opplysningsarbeid via radio, sosiale medier, plakater og løpesedler slik at unge kvinner og jenter skal vite hvor de skal henvende seg til for å få  hjelp og trygghet.

Bedre forberedt på naturkatastrofer

Plan International jobber for å styrke lokalbefolkningens evne til å forebygge og takle kriser som orkaner, flom, jordskjelv og epidemier. Vi engasjerer spesielt ungdommer, slik at de selv bidrar til å skape varige adferdsendringer i lokalsamfunnene sine. 

Riktig informasjon til riktig tid kan redde liv. Mange ungdommer bruker fritiden på å informere andre om varslingssystemer, evakueringsruter og trygge steder å oppholde seg om katastrofen skulle inntreffe. De bruker virkemidler som musikk, teater, utdanning og konkurranser for å nå ut til så mange som mulig.

Plan International er også blant de organisasjonene som rykker ut med nødhjelp til ofrene, spesielt sårbare barnefamilier, når en orkan eller andre naturkatastrofer rammer. 

Kunnskap om egne rettigheter er viktig. Barn og unge som kjenner rettighetene sine greier i større grad å stå opp mot urett. Det er for eksempel lettere å kreve skolegang når du kjenner retten til utdanning. Og det er lettere å si nei til barneekteskap når du vet at aldersgrensen er 18 år. 

I Den dominikanske republikk er det svært mange jenter som opplever diskriminering og urettferdighet – simpelthen fordi de er jenter. Da er det ekstra viktig at både gutter og jenter vet at alle barn har de samme rettighetene.

Du kan være med

For 10 kroner dagen kan du som Planfadder bidra til skolegang, helsetilbud, beskyttelse mot vold og barneekteskap, og at flere jenter får de samme mulighetene som gutter.

Du blir fadder for ett barn, og kan følge utviklingen og skrive brev – hvis du vil. Støtten din kommer alle barna til gode.

Alternativ tekst

En bedre fremtid 

Som 12-åring ble Sarah forlatt av familien og de neste syv årene ble hun fysisk og seksuelt utnyttet. Alene i verden måtte hun finne en måte å livnære seg på. Det endte med bytte av seksuelle tjenester mot penger. Heldigvis ble den dystre hverdagen lysere. Sarah har nå fått hjelp gjennom Plans «Down to Zero» program som jobber med å gjøre gatene tryggere og rapportering og påvirkning mot seksuell vold.

Nøkkeltall for Plan i Den dominikanske republikk

Plan samarbeider med 20 977 fadderbarn i Den dominikanske republikk.

2 632 av disse har en fadder i Norge.

Totalt samarbeider Plan med innbyggere i 156 lokalsamfunn.

Plan har jobbet i Den dominikanske republikk siden 1987

Fakta om Den dominikanske republikk

Levealder

Forventet levealder i Den dominikanske republikk, sammenlignet med Norge.

Den dom. rep.:

74 år

Norge:

82 år
I Den dominikanske republikk er forventet levealder 8 år lavere enn i Norge

Alfabetisme

Hvor mange over 15 år som kan skrive i Den dominikanske republikk, sammenlignet med Norge og verden.

Norge har en alfabetisme på 99%.

Norge:

99%
Ghana har en alfabetisme på 92%.

Den dominikanske republikk:

92%
Verden har en alfabetisme på 83%.

Verden:

83%

Levestandard

Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Den dominikanske republikk, sammenlignet med Norge og verden.

Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Norge er 68.059 dollar.

Norge:

$68.059
Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Ghana er 6.374 dollar.

Den dominikanske republikk:

$6.374
Bruttonasjonalprodukt per innbygger i verden er 15.745 dollar.

Verden:

$15.745

Barnedødelighet

Antall barn av 1000 som dør før fylte fem år i Den dominikanske republikk, sammenlignet med Norge og verden.

Norge:

3 av 1000

Den dominikanske republikk:

31 av 1000

Verden:

38 av 1000