Ida og Mervin ble hjertevenner

Mervin (3) kommer løpende i full fart når han ser fadderen sin nærme seg huset hans i Malawi. Det er programleder Ida Fladen som er på besøk, og hun blir overveldet av den varme velkomsten.

– Det var helt ubeskrivelig fint å møte Mervin. Da han kom løpende inn i armene mine, ble jeg helt overveldet av glede. Det var tydelig at moren, Isabel, hadde snakket mye om meg, og forklart hvem jeg er. Vi fant tonen med en gang, og hadde det skikkelig fint sammen, sier Ida.

Den første gangen Ida møtte Isabel og Mervin, var Isabel 16 år og nybakt mor. På tross av sin unge alder, hadde hun allerede rukket å bli gift, skilt og alenemor for sin tre uker gamle sønn, som Ida senere ble fadder til. Møtet gjorde inntrykk på både Isabel og Ida.

Tre år senere er Ida tilbake for å intervjue Isabel til podkasten «Ida med hjertet i hånden», men også for å møte fadderbarnet sitt, Mervin. Ida er både spent og nervøs før møtet med familien.

— Siden vi kun har hatt kontakt gjennom brev de siste tre årene, var jeg usikker på hvor godt Isabel husket meg. Og om hun gledet seg like mye til å se meg, som jeg gledet meg til å se henne. Jeg var også ekstremt spent på hvordan Mervin kom til å reagere på å møte meg, forteller Ida.

Glad og livlig treåring

Mervin er en sunn, glad og sosial gutt. Han elsker å leke, og har mange venner som han ramser opp med navn. Han kan også hele alfabetet, navnet på alle månedene i året, og teller til 20 – med litt hjelp.

— Favorittfargene mine er rød og grønn, sier Mervin.

Han har ingen favorittmat. Han spiser alt. Men på spørsmål om hva han liker å drikke er svaret klart:

— Juice! Jeg elsker juice. 

Bor hos sin syke mormor

Mervin bor hjemme hos mormoren sin i et lite murhus uten vann og strøm, en halvtimes kjøretur utenfor Mulanje, sør i Malawi. Moren hans, Isabel, går på skole 40 minutter unna, og bor derfor hos tanten sin i ukedagene. Isabel skilte seg fra faren til Mervin da hun var 16 år gammel, og har ikke hatt kontakt med han siden.

– Da jeg gikk gravid med Mervin, oppdaget jeg at faren også hadde barn med fem andre kvinner. Jeg bestemte meg derfor for å flytte tilbake til moren min og oppdra Mervin på egenhånd, forteller Isabel.

Mormoren til Mervin, Patricia, er HIV-smittet og har ingen fast jobb. Hun lever av å dyrke mais på den lille åkerlappen utenfor huset sitt, og det hender det at hun får noen strøjobber hos andre bønder i området. Livet er tøft. Enkelte dager har de ikke nok mat.

– Det har vært ganske vanskelig å ta hånd om Mervin, sier mormor Patricia.

– Han er liten og krever mye pass, og jeg må sørge for at det også er nok mat til mine egne barn som fortsatt bor hjemme, fortsetter hun. 

Går i barnehagen

Heldigvis finnes det en barnehage i nærheten. Her tilbringer Mervin formiddagene, så fremt mormoren har råd til å betale avgiften på én dollar i måneden.

Barnehagen leier lokaler i et slitt hus, og har kun én ansatt som tar hånd om mer enn 80 barn. Her synger de, lærer seg bokstavene og leker. Inne i barnehagen henger det noen plakater på veggene og en liten tavle, men de har ingen leker eller andre møbler. Barna har stort sett med seg egen mat og drikke som de spiser utendørs.

– Noen dager får de også mat i barnehagen, forteller mormor Patricia.

Ga bort sine gamle leker

Ida besøker barnehagen, og Mervin lyser opp idet han ser henne. Barna synger sanger med håndbevegelser, og Ida prøver å lære bort «Hode, kne og tå». Når det er spisetid, setter Mervin seg på fanget til Ida - og sovner.

Tilbake i huset til Mervin, tar Ida frem små gaver fra Norge. Hun har blant annet tatt med seg sine gamle plastdyr som hun selv lekte med da hun var barn. Mervin får stjerner i øynene når Ida overrekker gavene, og han setter seg straks ned for å leke med dyrene på stråmatta utenfor huset. 

– Det var kult at han likte dem så godt! Jeg tenkte lenge på hva slags leker jeg kunne ta med meg som kunne vare lenge både aldersmessig og kvalitetsmessig. Jeg husker at jeg som barn kunne leke med plastdyr i timesvis, og jeg er glad for at det slo an hos Mervin også, sier Ida.

Besøket nærmer seg slutten. Mervin sitter og leker med de nye plastdyrene sine. Plutselig skjønner han hva som er i ferd med å skje, og tårene kommer. Det koselige besøket med lek, kos og latter er snart over. Mamma Isabel spør Mervin om hvorfor han gråter:

– Fordi den norske mammaen min skal dra!

Håper på en god fremtid

Ida synes også det er trist å ta farvel.

– Men jeg er også glad, sier Ida.

– Når man har det utgangspunktet som Isabel har hatt, og så får til å ha den holdningen, den kunnskapen, det synet på livet og være den personen hun er nå, sier det mye om hvor sterk og klok hun er. Isabel er forbildet mitt! Hun er den råeste dama jeg kjenner, fortsetter hun. 

Hun håper at Mervin får seg en god utdanning og et økonomisk stabilt liv.

– Jeg er ikke i tvil om at både Patricia og Isabel vil ta godt vare på han, og oppdra han til å få gode holdninger og et godt utgangspunkt til å klare seg bra i livet. Dette er sterke damer med mye kunnskap, begge to, sier Ida.

Minner for livet

Tilbake i Oslo, minnes Ida det fine møtet med fadderbarnet sitt, Mervin. Hun har et bilde av han på hylla i stuen. Ida synes det er veldig fint at man som fadder har mulighet til å treffe fadderbarnet sitt.

– Jeg føler meg veldig heldig som har fått muligheten til å treffe både Mervin og Isabel. Det å bli kjent med en fadderfamilie på denne måten, er noe jeg er veldig takknemlig for. Det å kunne se Plans påvirkning i lokalsamfunnet så direkte som jeg har gjort, det har også vært en tydelig bekreftelse på at det å være fadder faktisk bidrar til endring og utvikling. 

På spørsmål om hun kommer til å besøke han igjen svarer hun:

– Det tror og håper jeg virkelig! Drømmen hadde vært å få med familien min dit for å bli kjent med både han og familien hans. 

Plans arbeid i Malawi

Plan International jobber for å øke bevisstheten rundt barns rettigheter i over 400 lokalsamfunn i Malawi. Samtidig jobber Plan for å øke kunnskapen om ernæring, hygiene og barns utvikling.

Plan har et særlig fokus på å bekjempe barneekteskap, og jobber side om side med jenter i Malawi for å få bukt med denne skadelige skikken. Barneekteskap er ulovlig i Malawi, men det er fortsatt et utbredt problem. Derfor har Plan startet ungdomsklubben «18+» for skoleelever i Malawi. Her lærer de om egne rettigheter, konsekvensene av barneekteskap, tenåringsgraviditet og hva de skal gjøre dersom de oppdager at noen er i ferd med å gifte seg. 

Isabel forteller at hun gjennom 18+ klubben har lært seg å snakke åpent om barneekteskap og tenåringsgraviditeter, og hvordan det påvirker jenters liv.

– 18+ klubben støttet meg da jeg begynte på skolen igjen etter å ha fått barn. Jeg lærte om hvordan jeg kan beskytte meg mot å bli gravid igjen, hvordan jeg kan påvirke andre, og om hvordan jeg kan få bedre selvtillit og troen på meg selv, forteller Isabel.

Plan bidrar også med blant annet med skolemateriell, rent vann, bøtter, kjøkkenredskaper og gratis sanitærbind til Isabel og de andre kvinnene i familien. Familien har fått hjelp til å tette taket på huset, og mormor Patricia er en av flere som har fått opplæring i å sy og lage leirkrukker. Det kan bidra til økt inntekt.

Dette bidrar du med som Planfadder

• Du bidrar til at flere barn får skolegang, bedre helse og en tryggere oppvekst.
• Du bidrar til at jenter blir særlig ivaretatt, for at alle barn skal ha like muligheter.
• Du blir fadder for ett barn som du får følge utviklingen til. Støtten din kommer alle barna til gode.
• Du bidrar med 300 kroner eller mer i måneden, og kan få skattefradrag.

Fadderne våre har ulike grunner til å få et fadderbarn. For Plan er det viktigste med fadderskapet at det gir oss en unik tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Vi kjenner barna og familiene. Vi forstår behovene. På grunn av fadderskapet kan vi jobbe langsiktig og bidra til å skape positive endringer i barns liv. Du kan bli med!