Arveloven regulerer arv på grunnlag av slektskap og ekteskap/samboerskap. Arv utover dette kan du disponere som du selv ønsker, ved å opprette et testamente. Dersom du har konkrete ønsker om hvor og hvordan pengene skal brukes, vil vi etterkomme dine ønsker etter beste evne.

For mange ideelle og humanitære organisasjoner er testamentariske gaver en viktig inntektskilde. De testamentariske gavene går uavkortet til vårt arbeid for barn i Asia, Latin-Amerika og Afrika.

Om du skal skrive et testamente, er det en del ting som er viktig å være klar over dersom du ønsker å tilgodese personer eller organisasjoner med en gave. Du er velkommen til å kontakte oss på e-post info@plan-norge.no eller telefon 56 09 99 09, om du har spørsmål eller ønsker en uforpliktende prat. Under kan du lese mer om testamentariske gaver, og også laste ned en mal for testamente. 

Last ned forslag til mal for testamente (pdf) (word)

Les mer om arv og testamente

Hvem kan arve?

Hvem arver det du etterlater deg?

Arveloven har bestemmelser om hvordan arven etter deg skal fordeles. Hvis du ikke oppretter et testamente følger fordelingen arveloven. De som har arverett er da dine slektsarvinger og/eller ektefelle/samboer. For mange er dette helt greit. 
Noen har imidlertid andre ønsker. I et testamente kan du, avhengig av din familiesituasjon, forandre noe av fordelingen, ved å tilgodese for eksempel spesielle personer eller organisasjoner med hele eller deler av arven.  

Arverekkefølgen etter arveloven:

Fordelingen er systematisert etter såkalte arvegangsklasser. Første arvegangsklasse arver først osv. Fjernere arvegangsklasse arver ikke når det er arvinger i nærmere arvegangsklasse.

Dine fettere og kusiner er det siste leddet i slekten som har arverett etter loven. Har du ikke fettere/ kusiner og ikke har opprettet testament, går hele arven etter deg til staten.

Hva kan du bestemme i ditt testamente?

Hvor mye du kan disponere, avhenger av din familiesituasjon. Barn og ektefelle er gitt en sterkere rett til arv enn andre. Deres rett til arv kan bare delvis begrenses ved testamente. 

Er du ugift og uten barn

  • Da kan du selv bestemme helt fritt ved testamentee hvem som skal ha arven etter deg. Hvis du ikke skriver testamente, fordeles arven til dine slektsarvinger etter arvelovens regler.
        

Hvis du har barn

  • Barn, barnebarn, oldebarn, såkalte livsarvinger, har krav på til sammen 2/3 av det du etterlater deg. Dette kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan likevel begrenses til kr 1 000 000 til hver av barna eller hvert barns linje.
  • Dersom det ikke foreligger testamente, arver livsarvingene alt etter deg, med unntak av den del som eventuelt går til ektefelle eller samboer.
  • Arveretten til livsarvingene kan begrenses ved testamente, men bare for den delen som ikke er pliktdelsarv.
         

Hvis du er gift eller har samboer

  • Hvor mye din ektefelle arver, avhenger av hvem som er dine øvrige arvinger.
  • Ektefellen har krav på ¼ av det du etterlater deg, eller en minstearv på 4 G, hvis du har barn. (G = grunnbeløpet i folketrygden.)
  • Hvis du ikke har barn og dine nærmeste slektninger er dine foreldre/søsken/søskens barn osv., har din ektefelle krav på halvparten av det du etterlater deg, eller en minstearv på 6 G.
  • Hvis du bare har fjernere slektninger enn de som er nevnt foran går hele arven til din ektefelle.
  • Ektefellens arverett kan begrenses gjennom testamente, men retten til minstearv (4 G/6 G)kan likevel ikke begrenses ved testamente.
  • Det er viktig å merke seg at ektefellen har krav på underretning/ må varsles om at arveretten eventuelt begrenses ved testamente. Dersom slik underretning ikke er gitt er testasjonen ugyldig.
  • Ektefelles rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger må også tas i betraktning.
  • Har du samboer, det vil si "lever sammen i ekteskapsliknende forhold" med en annen, har din samboer rett til å arve 4 G etter deg, dersom dere har, har hatt eller venter barn sammen.
  • Denne arven kan begrenses ved testamente forutsatt at samboeren varsles om dette.
  • Samboeren har i disse tilfellene også rett til å sitte i uskiftet bo med felles innbo, bil, fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk.
  • Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett etter hverandre. Det vil si at du må opprette testamente dersom du vil at din samboer skal arve noe etter deg.
  • Ved 5 års samboerskap kan det ved testamente disponeres over inntil 4 G til fordel for samboeren, uavhengig av livsarvingers arverett.
          

En kort oppsummering:

  • Hvis du er ugift og ikke har barn: Du kan testamentere til hvem du vil uten begrensninger i arveloven
  • Hvis du har barn: Livsarvinger (Barn, barnebarn og oldebarn) har krav på 2/3 av det du etterlater deg, alternativt minimum 1 000 000/ 200 000. Du kan ved testamente råde over "den frie 1/3. 
  • Hvis du er gift: En ektefelle har uansett krav på minstearven 4 G – om du har barn / 6 G – om du ikke har barn.
     
  • Du kan råde over den øvrige ektefellearv ved testamente, men da må ektefellen varsles om dette. 
  • Det er begrensninger for testasjonsretten dersom du sitter i uskifte. Da kan du bare testamentere over din egen del av boet.

Utformingen av selve testamentet 

Retten til å skrive testamente og reglene for dette fremgår av arveloven. Et testamente kan formuleres etter eget ønske. Det viktigste er at det blir klart formulert så egne ønsker kommer tydelig frem og misforståelser unngås. Det er imidlertid visse formkrav som må oppfylles. Se mer om dette nedenfor/ link. 

For noen er formålet med å opprette testamente å fravike arverekkefølgen i arveloven for andre kan det være et ønske om å fordele bestemte eiendeler til bestemte personer, og unngå misforståelser og mulig strid. 

Det kan testamenteres over hele eller deler av formuen i henhold til arvelovens regler, se ovenfor, og over ulike type gjenstander og verdier som bolig, hytte, aksjer, innestående i bank innbo/løsøre mm. Arven kan gjerne fordeles på flere, både til personer og organisasjoner med et beløp, en brøk eller prosent av boets aktiva eller hva som måtte være hensiktsmessig.

Det må alltid være en «sluttarving», dvs. at det må fremgå hvem som skal arve det resterende av arven etter at eventuelle legatarer/de som arver gjenstander har fått sitt.

Bruk av advokat

Det er ikke noe krav at et testamente er opprettet hos advokat. Enkle testamenter kan man opprette selv. Enkelte ganger kan det likevel være fornuftig å få hjelp av en advokat hvis det for eksempel kan være uklarheter med hensyn til hva det lovlig kan disponeres over ved testamente. Dette kan særlig være aktuelt for dem som sitter i uskifte eller har tatt over arven etter et gjensidig testamente.

Også opprettelse av gjensidige testamenter, der det eventuelt bestemmes noe om hva som skal skje med arven etter at lengstlevende er gått bort, kan det være greit å diskutere med en advokat. Opprettelse av slike testamenter er spesielt regulert i arveloven, og det er blant annet spesielle regler for å endre slike testamenter senere.

Tidligere opprettede testamenter må det også tas hensyn til. Har du opprettet et gjensidig testamente tidligere kan det være klare begrensinger i retten til å råde over arven ved nytt testamente. Det samme gjelder dersom et tidligere testamente må anses som en arvepakt.

Ved mer kompliserte arveforhold kan det være fornuftig å rådføre seg med en advokat.

Formkrav som må følges for at testamentet skal være gyldig

Det som er helt avgjørende for at et testamente skal være gyldig er at formkravene i arveloven følges. Følgene krav må følges for at testamentet skal være gyldig:

  • Testamentet må være skriftlig.
  • Den som oppretter testamentet må være over 18 år.
  • Den som oppretter testamentet må skrive under på testamentet, med to vitner tilstede, som testator har godtatt. 
  • Testamentesvitnene må undertegne testamentet mens testator og begge vitnene er tilstede samtidig.
  • Vitnene må være over 18 år og myndige.
  • Vitnene må vite at det er et testamente de skriver under på, men de trenger ikke kjenne innholdet i testamentet.
  • Vitnene eller vitnenes familie må ikke være tilgodesett i testamentet.
  • Vitnene må heller ikke ha et tjenesteforhold hos en person eller institusjon eller organisasjon som er tilgodesett i testamentet.
  • Testator må være ved full sans og samling ved opprettelsen.

Et testamente bør dateres både av testator og av vitnene. Det er dessuten fordelaktig om testamentet har en påskrift med omtrent slikt innhold, som vitnene bekrefter:

"Vi bekrefter at vi var til stede sammen da NN undertegnet dette testamentet, og at vi har skrevet under som vitner etter testators ønske og i hans/hennes/deres nærvær. NN underskrev testamentet av fri vilje og var ved full sans og samling. Vi er begge over 18 år."

Dersom den som skriver testamentet er under vergemål eller det kan være tvil om vedkommende er ved "full sans og samling" er det fornuftig å innhente en legeerklæring og vedlegge testamentet.    

Tilbakekalling/endring av testamente

Et testamente kan i utgangspunktet fritt tilbakekalles eller endres så lenge du lever. Unntatt er testamenter som inneholder en såkalt arvepakt, det vil si at testamentet er gjort uttrykkelig ugjenkallelig.

For gjensidige testamenter er det imidlertid klare begrensinger i retten til å endre eller tilbakekalle testamentet. En endring er for det første bare gyldig dersom den andre testatoren har fått kunnskap om det før arvelateren døde.

Også i de tilfelle gjenlevende ektefelle har tatt over arven etter et gjensidig testamente som bestemmer noe om fordelingen når begge er døde, er det klare begrensinger i retten til å endre/tilbakekalle testamentet.

Man bør søke juridisk veiledning i en slik situasjon.

Dersom man oppretter flere testamenter er det viktig å tilbakekalle tidligere testamenter hvis de ikke lenger skal gjelde. Dette kan gjøres ved å ødelegge tidligere testamenter, men uansett er det fornuftig å skrive i et nyopprettet testamente at det tidligere testamente er tilbakekalt og ikke skal gjelde, dersom det er det man ønsker. Det er også mulig å ha nye testamenter som bare supplerer et tidligere testamente, men da er det viktig å få frem tydelig hva som skal gjelde.

Oppbevaring av testamente

Testamenter kan oppbevares der man selv ønsker.

Det er viktig at det oppbevares et trygt sted og at det blir funnet når den tid kommer.

Du kan levere testamentet til tingretten der du bor. Det finnes en landsdekkende oversikt over testamenter som er innlevert tingretten. Oppbevaring/deponering hos tingretten anbefales. Det må betales et gebyr for slik oppbevaring, kr. 904,- (pr. mars 2018).

Når et dødsfall registreres vil det automatisk bli undersøkt om det er registrert et testamente hos domstolene. Tingretten vil underrette dem som er tilgodesett i testamentet.

Tingretten gir ikke ut opplysninger om testamentet før testator er gått bort.

Ingen får derfor vite noe om innholdet i testamentet eller at det finnes noe testamente mens den som har skrevet det lever, med mindre man selv ønsker å underrette noen om det.

Ønsker du å tilgodese Plan i ditt testamente

Enhver gave, stor eller liten, blir tatt imot med stor takknemlighet. Alle bidrag vi mottar gir oss mulighet til å hjelpe enda flere barn. Det er mange som trenger vår hjelp og som vi ønsker å gi en bedre fremtid. 

For mer informasjon kontakt oss gjerne på telefon 09909 eller e-post info@plan-norge.no