Plan bistår flyktningene

På tre måneder har over 618 000 rohingyar endt opp i flyktningleirer i Cox's Bazar etter å ha krysset grensen mellom Myanmar og Bangladesh. De fleste av dem er kvinner og barn. Plan International er på plass for å hjelpe.

Anjuman (15) var gravid i niende måned da hun kom til flyktningleiren i Bangladesh. – Hva kommer til å skje med meg, spurte hun.

Fullstendig utmattet og i alvorlig nød ender mange av rohingya-flyktningene opp i flyktningleirer i Cox’s Bazar i Bangladesh.

– Mange av barna er foreldreløse og enslige. Mange av de som kommer er mødre, mange ammer sine svært små spedbarn og mange skal snart føde, forteller Plans landsjef i Bangladesh, Orla Murphy, om situasjonen i flyktningleirene.

Redd hun må føde alene

Anjuman er en av dem som kom til flyktningleiren høygravid. Da Plan møtte henne i oktober, var hun ni måneder på vei, og klar til å føde når som helst. Hun hadde flyktet sammen med ektemannen sin Osman (18) i starten av oktober. 15-åringen følte seg dårlig, ble lett sliten og bekymret seg for fødselen. 

– Jeg er redd for å måtte føde alene. Hva kommer til å skje med meg? Hvem kan jeg spørre om hjelp, spurte hun.

Mangel på toaletter og rent vann gjør situasjonen i flyktningleiren svært krevende, spesielt for gravide.

– På dagtid må jeg gå på do inne i teltet. Mannen min har hengt opp en presenning i et hjørne for at jeg skal slippe å gå langt. Men når jeg trenger et ordentlig toalett, må jeg vente til det blir mørkt og gå på do oppe i skråningen fordi det ikke finnes andre toaletter her, fortalte Anjuman.

13 år gamle Nurkaida er redd for å gå ut av teltet i flyktningleiren.

Registrerer enslige barn

Plan International er på plass i en av flyktningleirene i Cox’s Bazar. Vi arbeider med å installere 700 latriner som til sammen vil hjelpe 35.000 mennesker, og vi bygger også badefasiliteter til jenter og kvinner. Vi holder hygienekurs som fokuserer på menstruasjonshygiene og viktigheten av håndvask, og vi deler ut hygienepakker med blant annet såpe, tannbørster og vannbeholdere. I tillegg jobber vi med myndighetene i Bangladesh og UNICEF for å registrere enslige barn.

– I tillegg til skuddsår og skader fra landminer, har mange flyktninger opplevd grusome seksuelle overgrep. Enslige barn - og særlig  jenter - er spesielt utsatt, sier Murphy, landsjef for Plan i Bangladesh.

Den store faren for seksuelle overgrep skyldes blant annet at leiren vokser raskt, er overfylt og at det ikke finnes mulighet for privatliv.

Tør ikke gå på do

Et av barna som lever i frykt for hva som kan skje er tretten år gamle Nurkaida. Hun forlater ikke det lille teltet hun og familien bor i flyktningleiren i Bangladesh. I Myanmar gikk hun på skole, hun hadde sitt eget rom, familien hadde sitt eget hus, og en gårdsplass der hun og vennene hennes pleide å leke. Nå er livet snudd på hodet.

Nurkaida var vitne til at faren ble skutt og døde. Sammen med moren og brødrene gjemte de seg i jungelen, før de flyktet til Bangladesh.

– Alt er så annerledes her. Teltet er lite, og vi har ikke mye vann. Det er ingen toaletter, og det er vanskelig å greie seg med så lite mat. Jeg har lyst til å gå på skolen, men det finnes ikke slike muligheter her, fortalte Nurkaida Plan i oktober. 

– Jeg lar henne ikke gå ut alene, gutter vil stirre på henne og det er ikke trygt her», forklarte moren, Dilpuru, til oss.

– Vi går ikke på toalettet eller vasker oss på dagtid, fordi det alltid er folk rundt oss som stirrer, fortsatte hun.