Hva ville du ikke gjort for barnet ditt?

Samtidig som Eva Weel Skram fikk sønnen William, valgte hun å bli Planfadder for jevngamle Queen i Rwanda. Etter noen år med brevveksling, reiste hun på besøk.

— Jeg satt og så på TV, og så sendte jeg inn en SMS. Og så ble jeg fadder for Queen. Hun var 1 år og William var 1 år, så det var veldig fint å få et fadderbarn som var på samme alder, sier Eva.

Eva hadde aldri trodd hun skulle få møte fadderbarnet sitt, men ble veldig glad da hun fikk vite at hun kunne det.

— Jeg var veldig spent på å møte Queen og familien hennes, sier Eva.

— Vi landet i Kigali. Etter hvert som vi kjørte så ble veiene smalere og smalere, litt sånn som på Vestlandet egentlig, bare enda mer ekstremt selvsagt. Til slutt var vi lang ute på landsbygda, sier Eva.

Med seg i bagasjen har Eva en dukke til Queen. Den har sønnen hennes William, plukket ut til henne fra sine egne leker.  

— Det snakker William og jeg ganske ofte om. Han sier «Hun har dukken min, mamma». Ja, for det var jo ikke helt greit for ham. Jeg prøvde taktikken med å si at «Du har så mange leker og hun har ingen». Jeg har tatt med bilde hjem til William slik at han kan se, sier Eva.

To småbarnsmødre fra ulike verdener

Når Eva ankommer landsbyen, er Queen i full gang med å leke med vennene sine og løper rundt i alle retninger. Eva blir godt tatt imot av moren hennes, Delphine (26), utenfor det lille huset deres.

— Det jeg ikke var så forberedt på, var hvor fattige de faktisk er der Queen bor, sier Eva.

De to småbarnsmødrene setter seg på stråmatta inne i huset og begynner å fortelle om barna sine.

— Queen er et skjønt barn. Hun elsker å prate, og hun er veldig godt likt, og elsker å leke med andre barn, forteller Delphine.

Eva forteller om William, at han er veldig sta.

— Og det har han etter både mannen min og meg. Det å være sta som barn er ofte forbundet med trass, men jeg tenker at det er en veldig positiv egenskap. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis jeg ikke hadde vært så sta, innrømmer Eva.

Eva viser en video på mobilen av William som leker i snøen. Etter å ha sett klippet sier Delphine:

— Du har et så godt liv. Alt jeg vil for datteren min er at hun skal ha et godt liv.

Mye til felles

Eva og Delphine lever to vidt forskjellige liv. Det er mye som er ulikt, men på mange måter har de to småbarnsmødrene også mye til felles. Eva var ikke forberedt på å bli så nær med moren til Queen, men hennes historie satt en støkk i henne.

— På mange måter er vi så like. Hun er også mor til en treåring som hun vil alt det beste for – og som hun gjør alt for. Jeg kjenner meg igjen i hennes kjærlighet til datteren sin. Det er akkurat det samme jeg føler for William, sier Eva.

— Jeg ser mye av min egen sønn i Queen. Litt sta, litt rampete og masse treårstrass.

— Også virker hun ganske mammadalt, men det er jo bra, da. Det betyr at hun har det godt hos familien sin, fortsetter Eva, og smiler.

Men når de snakker om hvilke drømmer de har for barna sine, blir det åpenbart hvor ulike verdener de to mødrene lever i. Queen er ofte syk, og moren tror det skyldes at familien ikke har et sted å kalle «hjem». Queen blir syk av engstelse og stress. 

— Datteren min spør meg ofte «mamma, hvorfor har vi ikke vårt eget hus?», sier Delphine. 

— Jeg spør meg selv «hvordan skal jeg få den hjelpen jeg trenger for at datteren min skal bli frisk?», fortsetter hun.

 Når Eva hører historien hennes, blir hun opprørt.

— Det er så urettferdig. At drømmene hennes for Queen er primærbehov som vi i Norge bare tar som en selvfølge. Det gjør skikkelig vondt å høre om Delphines bekymringer, sier Eva.

— Det er så lite, men det gjør så mye

Eva har sett med egne øyne at det å bidra gjennom å bli Planfadder gjør en forskjell.

— Nå gleder jeg meg til å komme hjem og prakke Planfadderskap på alle vennene mine. Hvis de bare slutter å kjøpe én kaffe mindre i uken, så kan disse pengene hjelpe et helt samfunn. Det er så lite, men det gjør så mye, sier Eva.

Evas erfaringer under besøket har gjort henne trygg på at Plans fadderordning gagner hele lokalsamfunnet, men også fadderbarnet direkte.

— I løpet av reisen har vi møtt flere unger som stolt kunne fortelle at de er Planfadderbarn. Og jeg merker at det gjør jo noe med dem å vite at det er noen som sitter en annen plass i verden og heier på dem, sier Eva entusiastisk.  

Hun håper at det er en god fremtid som venter for fadderbarnet Queen.

— Jeg håper Queen får det som moren hennes drømmer om – nok mat, et stabilt hjem og skolegang, sier Eva.

Slik jobber Plan i Rwanda

Queen og familien får helseforsikring av Plan, i likhet med mange andre fattige familier i området. Når hun begynner på skolen, vil Plan sørge for at hun får skolemateriell, og når hun blir ungdom, kan hun delta i en av Plans ungdomsgrupper. Her får tenåringer økt kunnskap og selvtillit, de får lære om egne rettigheter, og blir bedre rustet til å stå opp mot urett som barneekteskap og vold. Ungdommene får også tilgang på gratis prevensjon. Videre tilbyr Plan yrkesopplæring for unge, slik at de lettere kan skaffe seg en inntekt og bli selvstendige.

I nabolandsbyen har Plan bygget et barnesenter med førskole, skole og helsestasjon. Et slikt senter er også planlagt i området der Queen bor. Ved senteret får foreldre opplæring av Plan i riktig ernæring. Det er nyttig i et område der mange barn lider av underernæring fordi kostholdet er ensidig.

Hvordan er det å være Planfadder?

Dette sier fadderne selv:

• Det koster 300 kroner i måneden - eller mer.
• Du kan følge utviklingen til ett barn, og støtten din kommer alle barna til gode.
• Du kan få skattefradrag.

Fadderne våre har ulike grunner til å få et fadderbarn. For Plan er det viktigste med fadderskapet at det gir oss en unik tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Vi kjenner barna og familiene. Vi forstår behovene. På grunn av fadderskapet kan vi jobbe langsiktig og bidra til å skape positive endringer i barns liv. Du kan bli med!