- Jeg kommer tilbake

- Aldri har jeg opplevd å føle meg så tilknyttet til en familie på så kort tid. Og aldri før har jeg fått en levende hane i gave!

- Jeg ble tatt så godt i mot av familien til Hajala, forteller Hilde. Alle hadde pyntet seg, og i løpet av dagen ble det mye latter, mange smil og klemmer.

Det hele begynte med en norsk medisinstudent som var utplassert på et sykehus i Uganda. På en overfylt barneavdeling så Hilde Svingen (24) barn dø av sykdommer som enkelt kan forhindres.  Hun og de andre medisinstudentene bestemte seg for å samle inn penger til myggnett til alle barnesengene. På den måten kunne de i alle fall forhindre at barna ble smittet av malaria. 

Men Hilde ønsket å bidra enda mer. Hun bestemte seg for å støtte en allerede etablert organisasjon. Etter nøye overveielser falt valget på Plan. Det ga henne muligheten til et besøk hun aldri vil glemme.

Jeg vil bli Planfadder

Jeg syntes Plan virket som en god organisasjon det var verdt å støtte, og meldte meg som fadder mens jeg ennå var i Uganda, forteller medisinstudenten.

Så dukket ideen om å besøke fadderbarnet Hajala siden Hilde allerede befant seg i landet. 

- Jeg greide ikke å legge fra meg denne tanken. Jeg hadde bare et par uker igjen i Uganda etter jeg tok kontakt med Plan, så jeg visste det kunne bli travelt og mye å organisere på kort tid – men takket være en veldig entusiastisk og behjelpelig koordinator i Plan ordnet alt seg til slutt, forteller hun.

Plan hadde nylig startet sitt arbeid i landsbyen hvor Hajala (4) bodde, og Hilde var den første planfadderen som besøkte landsbyen.  Før hun kunne banke på hos fadderbarnet, stoppet hun på en skole. 

Hilde Svingen forteller at hun så mange bygg malt i blått og hvitt – et ”bevis” på Plans arbeid og tilstedeværelse.

- Før Plan bisto med hjelp til denne skolen, hadde alle elevene hatt undervisning ute, i skyggen under et stort tre, og mange jenter sluttet på skolen i tenårene da de fikk menstruasjon fordi de ikke hadde noen private steder hvor de kunne gå på toalettet, forteller Hilde. 

Nå står den nye Plan-støttede skolen ferdig. Elevtallet og antall jenter på skolen har økt betydelig.

- Byggingen av skolen begynte med ett klasserom, men nå holder de på med utbygging slik at det blir ett klasserom til, nettopp fordi klassene har vokst, forklarer hun.
 

Under besøket på skolen i nabolandsbyen Hajalas fikk fadder Hilde Svingen vite at skoleklassene har økt betydelig og at flere jenter fortsatte på skolen etter at det ble bygget toaletter.

Hilde så også at det foregikk vaksinering på skoleområdet og at de minste barna hadde førskole hvor de kunne komme på dagtid for å begynne å lære å lese og skrive. 

Men så var tiden kommet for å møte jenta Hilde hadde blitt fadder for.

- Etter å ha kjørt lenge på en tørr grusvei omgitt av grønne, frodige åkre kom vi frem det lille, runde huset med stråtak hvor Hajala og familien bodde – og det var ikke vanskelig å kjenne på kroppen at jeg var spent, forteller hun. 

Hilde ble møtt med store smil, men 4 år gamle Hajala, var sjenert i begynnelsen.

- Heldigvis ble hun raskt tryggere, først ved at hun fikk prøve å tegne på en tegnetavle. Så spiste jeg og hele familien mat sammen, også ble stemningen på topp da vi satte i gang å leke; vi blåste ballonger og såpebobler, sparket ball og tegnet, forteller Hajalas fadder.

Hilde oppsummerer besøket slik:

- Aldri før har jeg erfart at et barn har gått fra først å være så skeptisk til meg, til på slutten av dagen å klamre seg fast og ikke ville la meg gå. Og aldri har jeg opplevd å føle meg så tilknyttet til en familie på så kort tid. Og aldri før har jeg fått en levende hane i gave som symbol på takknemlighet! sier Hilde rørt.
 

Overraskelsen var stor da Hilde fikk en hane i gave av familien til fadderbarnet. 

- Neste gang jeg reiser vil jeg ta med meg bestemor også, slik at hun får møte sitt planfadderbarn som hun ble fadder til like etter at jeg kom tilbake fra Uganda.

Her kan du lese om flere Planfaddere som har reist på besøk til fadderbarnet. 

Jeg vil bli Planfadder