– Vi kan sende bilder av snø. Han er kanskje ofte på stranden

Norske Johanne og filippinske Mac Albert vet ikke så mye om hverandres land, men gjennom å skrive til hverandre får de vite litt mer om hvordan det er å vokse opp på den andre siden av jordkloden. Og ting er kanskje ikke alltid som man tror?

– Vi skriver til Mac Albert en gang i mellom. Vi vet at Filippinene er ganske annerledes enn Norge, og han lever veldig forskjellig fra oss og våre barn, sier mamma Solveig.

Norske faddere vet mye om hva som skjer i verden. Men menneskers dagligliv stemmer ikke alltid overens med det bildet vi får gjennom media. Både Johanne og Solveig synes det er fint å få vite litt mer om et annet land gjennom å bli kjent med fadderbarnet. Johanne tror det er mange ting vi nordmenn gjør, som kanskje virker litt rart på Filippinene.

– Du kan jo fortelle han at du har begynt med isdans, foreslår Solveig.

– Ja! Eller om den vinteren som var i fjor. Da var det masse, masse snø. Og vi lekte masse i snøen og gikk på ski. Det har han sikkert aldri gjort før. Han er kanskje ofte på stranda.

– I sommer var vi på en hytte på fjellet. Det er veldig fint å gå tur der, for det er så fin natur. Og så er det masse ryper der.

– Det er nok et litt norsk fenomen, hva skal du oppi fjellet å gjøre liksom. Bare gå rundt, smiler mamma Solveig.

Må man bygge sitt eget hus?

Johanne er veldig glad i dyr, og vil fortelle Mac Albert at hun har dyr hjemme. Hun er nysgjerrig på om han kanskje også har noen dyr.

– Tror du Mac Albert var med og bygge huset de bor i? Johanne lurer. Det er jo ikke sikkert de har telefon og bare kan bestille folk til å bygge for seg?

Til slutt blir Johanne og mamma enige om teksten. De skriver på engelsk, så brevet ikke trenger oversettelser i Norge før det sendes videre. Da tar det litt kortere tid for brevet å komme frem til Filippinene.

"Hello Mac Albert. How are you? The summer in Norway is now in it's end. How is the weather like in your country now? We are very curious about getting to know you better. Do you have any pets? We have two dogs, and William has two bunnies. How far away from your home is your school? Johanne's hobby is figure skating. She is dancing on the ice with skates on her feet.

Når de har bestemt seg for bilder og tekst, trykker de på "send", og så starter brevets reise til Filippinene. Først skal det innom Plans kontor i Norge. Frivillige medarbeidere sjekker om brevet må oversettes, men siden brevet til Johanne og Solveig er skrevet på engelsk, leses det bare raskt gjennom og sendes videre.

Neste stopp: Mindoro på Filippinene

– Å skrive brev i dag er noe helt annet enn for noen år siden, forklarer Reuel Carnxo som jobber i Plan på Filippinene.

– De fleste i Norge skriver nå brevet på en PC eller mobiltelefon. Det blir oversatt og lastet opp i et datasystem. Så snart brevet har kommet dit, får jeg beskjed om det her. Se her, sier Reuel – han peker på en liste over brev på skjermen sin. Der ligger brevet fra Johanne og Solveig.

– Vi må passe på at brevet kommer frem riktig oversatt, og at alt er i orden. Men så snart det er sjekket, kan vi skrive det ut og en frivillig eller en Planansatt reiser ut til fadderbarnet med brevet. Det skal ikke ta mer enn en måned for brevet å komme frem. Men oftest tar det kortere tid.

Hjemme hos Mac Albert

Mac Albert er veldig spent, for han vet at Irma fra Plan kommer på besøk med brev til han. Han åpner brevet og leser høyt på engelsk, for mamma Mercy, Pappa Albin, og broren, Alvin. Så blir han litt stille.

– Det virker veldig annerledes, sier han til slutt. Jeg tror Norge er ganske lite. Sikkert mye mindre enn Filippinene. Og jeg tror de snakker engelsk der. Og så vet jeg at de har blåbær. Og snø. De snakker mye om snø.

– Hva tenker du om at Johanne danser på skøyter?

– Jeg vet ikke helt hva det betyr... Men det har kanskje noe med snø å gjøre? Det virker som det er mye snø der. Jeg håper det ikke altfor vanskelig med all den snøen. Og det virker som de vil være venner med oss, det er hyggelig. Jeg lurer på hva slags skole Johanne går på.

– Hva tror du om det?

– De er litt rike, så det er sikkert en privatskole. Og så tror jeg lærerne er veldig snille. Her er lærerne veldig strenge, men det er sikkert nødvendig.

Har Mac Albert noen dyr?

Johanne lurte på om Mac Albert også hadde dyr hjemme, sånn som hun har. Og det har han! Bak huset er det en innhegning med både gjess og ender.

Familien har også en litt vilter vannbøffel, og en kosete katt. Mac Albert prøver å leie vannbøffelen i tauet, men plutselig blir den litt gal og hopper rundt. Det ser skummelt ut. Da er det greit at pappa, Albin, er med og passer på.

Familien til Mac Albert bor i et hus på en liten gårdsplass, og de har bygget et lite avlukke hvor det er skygge og litt kjøligere på varme dager.

– Johanne tenkte kanskje du hadde vært med å bygge huset deres da dere satte det opp?

Nå blir mamma Mercy veldig nysgjerrig.

– Bygger barn hus i Norge? Det er ikke så vanlig her. I hvert fall ikke Mac Albert, sier hun og ler. – Han var ett år gammel da vi bygde huset.

En litt bedre hverdag

Mange i landsbyen til Mac Albert lever i fattigdom. Men mange har også fått det bedre blant annet gjennom Plans spare- og lånegrupper, og opplæring i hvordan de kan øke inntektene sine. Blandt dem som har fått det litt bedre er Mac Alberts egen familie. De er spesielt involvert i Plans prosjekter, og foreldrene har tatt lederskap i både spareordninger og dyrehold.

– Folk har det stort sett fint her, forteller Mac Albert. Selv liker han godt at det er kort vei til vannet. Han og broren Alvin pleier å dra dit og fiske. – Også liker jeg godt å tegne, og klinke! Han viser frem en boks med klinkekuler. Han klinker så ofte han kan med Alvin.

Mamma Mercy lurer på en ting.

– De snakker om at de går når de skal på fjellet. Jeg trodde alle i Norge hadde egne biler? Kanskje de gjør det for å få trim.

– Kanskje den norske familien kan komme på besøk en gang, sier Irma fra Plan. Mercy synes det hadde vært hyggelig. Mac Albert bare ler, det er vanskelig å tenke seg hvordan det ville vært.

– Hvis de kommer skal de få klappe katten min, Mingming!