Egypt 2011

Egypt blir ofte omtalt som Midtøstens kulturelle vugge, og mange forbinder landet først og fremst med pyramider og strandliv. Det er langt fra turistenes Egypt til den virkeligheten de fleste barn lever i. 20 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, noe som utgjør hele 14 millioner mennesker.

Grunnloven skal sikre innbyggernes demokratiske rettigheter, men i praksis er disse begrenset. 25. januar 2011 ble er merkedag for innbyggerne i Egypt. Etter år med politisk undertrykkelse, fattigdom og høy arbeidsledighet, fikk folket nok, og tok over gatene. Verden kunne følge opptøyene i media, og ikke minst ble sosiale medier aktivt brukt for å mobilisere både før og under demonstrasjonene. Revolusjonen, som også ble kalt Facebook-revolusjonen, varte i 18 dager og endte med at sittende president Hosni Mubarak gikk av, etter å ha styrt landet siden 1981. Anslagsvis kostet revolusjonen en milliard dollar per dag, noe som ga ekstra utfordringer i den allerede pressede økonomien.

Revolusjonen spredte seg videre til blant annet nabolandet Libya. Hundretusenvis av egyptere som jobber i Libya, strømmet tilbake til hjemlandet, noe som førte til økt arbeidsledighet og frustrasjon i lokalsamfunnene.

Derfor jobber Plan i Egypt

Plans visjon er en verden der alle barn har mulighet til å realisere sine drømmer og ambisjoner – en verden der barna respekteres som individer, og der deres rettigheter blir beskyttet. Dessverre møter mange barn i Egypt store utfordringer som begrenser deres livskvalitet og framtidsutsikter:

• Overgrep som barnearbeid, omskjæring og vold preger hverdagen til alt for mange barn.
• Barn og unge har liten mulighet til å bli hørt i saker som opptar dem.
• Det er høy barnedødelighet og hyppighet av sykdommer som enkelt kan forebygges.
• Skolen og omsorgstilbudet for barn er mangelfullt.

Programarbeidet 2011

Plan Egypt driver barnerettet samfunnsutvikling for at jenter og gutter skal få realisert sitt fulle potensial og sine rettigheter. Dette betyr i praksis at barna selv er aktive i planlegging og gjennomføring av prosjektene, og at deres meninger og innspill blir lyttet til. I nært samarbeid med lokalbefolkningen har vi kommet fram til at fokuset skal være på følgende:

• Å sikre rettighetene til barn med spesielle behov
• Retten til kvalitetsundervisning for alle barn på skolen
• Å sikre barn og unges rett til deltagelse og medbestemmelse
• Økonomisk sikkerhet for familier med barn
• Å sikre barns rett til beskyttelse og overlevelse
• Godt oppvekstmiljø for de minste

Plan har som mål å bidra til en bærekraftig utvikling for og med barn, og mener at den beste løsningen ofte kommer fra lokalsamfunnene selv. Innbyggerne er selv ansvarlige for gjennomføringen av programmene. Plans oppgave er å hjelpe dem med å nå målene samt arbeide for at regionale og nasjonale myndigheter skal anerkjenne sitt ansvar overfor innbyggerne.

Som fadder er du en verdifull støttespiller for Plan. Videre kan du lese mer om noe av det du har vært med på å bidra til i 2011.

Ingen barn er like, men alle har like rettigheter

Plan jobber for at alle barn skal ha like rettigheter og for at de skal kunne nå sitt potensiale. I dette programmet jobbes det spesielt mot tre grupper: barn med funksjonshemninger, barn i arbeid og barn som lever på gaten. Barn i disse gruppene er spesielt sårbare og utsettes oftere for vold.

Islam er en gutt på 14 år som i flere år levde alene på gaten. Familien hadde lenge levd i fattigdom, og tilslutt gikk den i oppløsning. Islam stakk av til et liv på gaten. Heldigvis for Islam finnes det et nettverk på gaten, mobile enheter med sosialarbeidere som i samarbeid med Plan jobber for å fange opp de utsatte barna. "Mitt liv er helt forandret. Før var jeg uten håp og redd for alt og alle. Nå vet jeg at jeg duger", forteller Islam. Plan jobber for at enda flere gatebarn skal fanges opp før det går helt galt.

Barn med funksjonshemninger og deres familier er blant de mest sårbare i det egyptiske samfunnet, og de blir ofte ekskludert. Barna blir holdt utenfor skolesystemet og sosiale settinger. Kun fem prosent av de som trenger hjelp, får den hjelpen de behov for. Som regel er tilbudene for barna kostbare institusjoner i byene, og barna blir usynlige i hjemmene sine. Plan jobber med at de bortgjemte barna skal delta i samfunnet på lik linje med andre barn. Blant annet jobbes det med rammene for at barn med spesielle behov skal kunne gå på vanlig skole. Eksisterende støtteordninger er utvidet, og lærere som har elever med spesielle behov, får økning i lønn, noe som er en viktig anerkjennelse av det ekstra arbeidet som må legges i undervisningen. Håpet er at terskelen for å sende barna på skolen skal bli lavere og at lærerne skal se på det som en utfordring, ikke en belastning.

For at foreldrene skal se potensialet i barn med funksjonshemninger, er det viktig å skape møteplasser hvor foreldre i samme situasjon kan treffes. I egne støttegrupper for mødre ser kvinnene at de ikke er alene og at de kan søke støtte i hverandre. Opplæring i et yrke eller håndverk gjør kvinnene mer i stand til selv å skape seg en inntektskilde, noe som gjør det mulig å dekke kostnader knyttet til barnas helsetilstand. Gjennom spare -og lånegrupper får fattige kvinner mer kunnskap om budsjettstyring og en mulighet til å bestemme over egne ressurser. Dermed får de mer makt over egen hverdag, noe som igjen kommer barna til gode.

Et lite lån, en stor forskjell

En av de største utfordringene unge i Egypt står overfor, er mangel på arbeid. Den høye arbeidsledigheten fører til frustrasjon og setter familien, særlig barna, i en utsatt og sårbar posisjon. Tall fra 2008 viser at arbeidsledigheten er høyest i aldersgruppen 15-29 år, altså blant unge som er i starten av voksenlivet og i etableringsfasen.

De fleste som bor i slummen eller på landsbygda, har liten eller ingen tilgang på banktjenester. Plan støtter derfor spare- og lånegrupper hvor medlemmene selv bidrar med en liten pengesum. Gruppen kan enten investere i felles prosjekter for den totale summen eller så kan medlemmene låne av hverandre til egne prosjekter.

Khaireya er 40 år og bor i Giza. Khaireya er hjemmeværende mor til tre barn og bestemor til en liten jente med funksjonshemning. Mannen jobber som vakt, og inntekten er lav. Den unge bestemoren fikk høre om en lokal spare- og lånegruppe gjennom en kjent i nabolaget. Khaireya syntes det hørtes spennende ut, og hun bestemte seg for å prøve.

"Etter å ha tenkt litt, bestemte jeg meg for å bli med i gruppen. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så bra og at det ville bety så mye for meg og familien", forteller Khaireya.

Før Khaireya fikk barn pleide hun å sy, og de andre kvinnene i gruppen oppmuntret henne til å ta opp igjen hobbyen. Etter å ha lånt en liten sum med penger fra gruppen, kjøpte Khaireya en symaskin og litt tekstil. "Jeg begynte å sy for familie og naboer, og da de likte det jeg sydde, fikk jeg stadig flere kunder" sier den unge bestemoren. Etter revolusjonen gikk prisene opp, og Khaireya bestemte seg for at inntektene fra syingen ikke var nok. Med resten av pengene hun hadde lånt, startet hun med kyllingoppdrett, noe som viste seg å bli svært vellykket.

Ved hjelp av spare- og lånegrupper sørger tusenvis av kvinner for at familiene får en sikrere fremtid.

Sitat fra landdirektøren:

"Vi gleder oss til å fortsette det gode samarbeidet.  Sammen skal vi skape langvarige og gode forbedringer i barnas liv”.

E.Mac Abbey, landdirektør, Plan Egypt

Jeg vil bli fadder til et barn i Egypt

Se oversikt over vårt innhold om Egypt.

Du kan lese mer om Egypt på Globalis eller landsidene til Utenriksdepartementet.