I barnehager landet rundt planlegges Luciafeiring og det åpnes julekalendere over frokostbordet i mange hjem. Det er adventstid og jeg gleder meg til juleroen senker seg over våre travle liv. Men barna er nok de som gleder seg mest. Det er ikke for ingenting at jula ofte kalles barnas høytid.

Hjemme i Solbakken har vi vinduer vendt mot veien som tilfeldigvis er inndelt i 24 ruter. Disse rutene har vi i snart 20 år brukt som julekalender med opphengte hjerter, litt inspirert av skomaker Andersen. Men i år foreslo jeg for familien at vi skulle droppe denne tradisjonen, barna har jo blitt voksne. Dette fant jeg ut var et forferdelig dårlig forslag da de høylytte protestene kom. For det blir jo ikke jul i Solbakken uten dekorasjon i rutene måtte jeg forstå! Jeg skjønner nå at vår tradisjon er noe familien, og spesielt barna, trenger for å finne den rette julestemningen. Og for å glede seg til jul.

Noen barn gruer seg til jul

Dessverre gleder ikke alle barn seg til jul. Noen forbinder ikke juletiden med lys, varme, kjærlighet og de koselige tingene de fleste av oss tenker på i denne tiden. Noen barn forbinder julen med ensomhet og vonde opplevelser. Blå Kors regner med at det er 120 000 barn i Norge med foreldre som misbruker alkohol. En undersøkelse fra NOVA viser at ett av fire barn har opplevd vold i hjemmet en eller annen gang, og at om lag to prosent opplever gjentakende vold fra foreldre. Jeg tenker at det må være ensomt å være det barnet som gruer seg til julefeiringen når alle andre gleder seg. Og julefeiringen kan være en lukket feiring. Vi lukker oss inn i våre varme, opplyste hus og klemmer familien inntil oss. Men når barn er utsatt for rusmisbruk eller vold i hjemmet, synes jeg det er det vondt å tenke på at julen er en såpass lukket tid

Gi meg fem

Vest- og sentral-Afrika er det området i verden hvor flest barn dør før de når sin femårsdag. Jeg synes det er trist at ett av ti barn i Senegal aldri opplever å bli fem år. Mange av disse barna rammes av sykdommer som med enkle midler kan forebygges eller behandles.

Vi i Plan Norge jobber for at flere barn i Senegal skal overleve sine fem første leveår. Gjennom tilgang til helsestasjon, fødselskontroll, vaksiner og ved å gi mødrene opplæring, kan flere barn overleve.

Jeg er stolt over at Plans julekampanje denne julen går til barns overlevelse. Fordi barn er mer sårbare for sykdommer i sine fem første leveår, kaller vi kampanjen Give me five, som er både en julekorthilsen og alternative julegaver. Julekortene er gratis, og vi kaller det årets viktigste julehilsen! Det første kortet sendte jeg til utviklingsminister Erik Solheim.

Alle barn har rett til…

Felles for alle barn, uavhengig om de lever i Senegal eller Norge, er retten til beskyttelse, gjennom FNs barnekonvensjon. Ved mistanke om at barn ikke har det godt har vi voksne et ansvar for å vise omsorg og melde fra.

Jeg synes det er helt forferdelig at barn opplever omsorgsvikt, vold, og overgrep. Derfor håper jeg at du og jeg greier å fange det opp, dersom vi treffer på barn som kanskje ikke har det godt. Julen er tiden for å vise ekstra omsorg, og din omtanke kan bety mye for de barna du møter på din vei.

Når mine barn var små var Jul i Skomakergata en positiv stemningsskaper i adventstiden. Tøffe Tøfflus viste filmsnutter der Jon Blund fortalte om Barns rettigheter. Jeg ønsker meg mer av Jon Blund, men siden han ikke er på skjermen nå ønsker jeg å minne om at alle barn har rett til gode oppvekstvilkår og trygge omgivelser. Uansett hvor de bor.

Skap opplevelser og varige minner

Jeg husker selv fra den gang jeg var barn at forventningene til juletiden var enormt store. Stadig vekk gleder jeg meg over de gode minnene fra julefeiringen i barndommen. Jeg oppfordrer alle til å skape gode minner for barn denne julen, både egne og andre. Inviter barna med på julekonsert, pepperkakebaking eller pynting til jul.

For meg har opplevelser sammen med barna gitt gode juleminner. Og jeg kan bekrefte at gode opplevelser i barndommen varer lenge. Og at vinduene i Solbakken er dekorert med hjerter i år også.

Kronikken sto på trykk i Drammens Tidende 14. desember 08.