Alle jenter i Norge forventer å kunne fullføre grunnskolen, og mange går videre på skole etter det. Flere jenter enn gutter tar høyere utdanning i Norge i dag. Jenter i arbeidslivet forventer også å få i prinsippet lik tilgang til arbeidsmarkedet som guttene, og de forventer at de vil ha trygge arbeidsplasser, hvor de er beskyttet og får lønn som fortjent. Norge er et godt land hvor likestillingen er kommet langt.

Kathy fra Kenya er 19 år. Da hennes far døde, hadde ikke moren råd til å sende henne på skolen. Hun fikk tilbud om jobb som hushjelp. Husverten voldtok henne, og hun ble gravid. Ingen trodde på hennes historie og hun ble kastet ut. Kathy var 13 år. Hun er i dag mor til Elsie på fem år. Med hjelp fra organisasjonen Maiden Hope har Kathy nå startet en frukthandel. Hun forsørger seg selv, broren sin, barnet sitt og har sikret skolegang til datteren.

Jenter rammes hardest
Finanskrisen har gått hardt ut over familier og samfunn over hele verden. Plans årlige jenterapport ble nylig lansert for tredje gang. Den viser at når det er lite penger, er det jenter og unge kvinner som blir hardest rammet. Når foreldre mister jobben og inntekten reduseres, tas unge jenter tidligere ut av skolen og settes i arbeid for å tjene penger til familien.

Når fattige familiers økonomi forverres som følge av finanskrisen, er det jentene som rammes først. De tas først ut av skolen før sine brødre, og ofte er alternativet usikre jobber der de i beste fall mangler elementære rettigheter og i verste fall overgrep.

Manglende likestilling
Plans Jenterapport 2009 viser at 70 prosent av de 1,5 milliarder mennesker som lever på under én dollar dagen er jenter og kvinner. Det er ingen tilfeldighet. De er fattige fordi de som jenter ikke har de samme rettigheter og muligheter som menn. Dette gjelder jenter i de fleste fattige land i verden.

500 millioner unge jenter lever i utviklingsland. Disse jentene er en viktig ressurs som må gis mulighet til å bidra til utviklingen av sitt lands økonomi. Når de ikke får det, er dette først og fremst diskriminerende. Men det er også sløsing med et lands ressurser.

Urettferdighet
Vi har hatt valg og den rød-grønne regjeringen fortsetter. Vi forventer en Soria Moria II som ser det ubrukte potensialet jenter i utviklingsland. Vi forventer en Soria Moria II som tar innover seg at det motsatte av likestilling er urettferdighet.

Verdensbanken har allerede identifisert 33 utviklingsland som hvor jenter og kvinner i fattige familier er spesielt utsatt for effektene av den globale økonomien. De estimerer at den pågående krisen kan føre til økt barnedødelighet i disse landene. Verdensbanken antar at nærmere 400.000 flere spedbarn vil kunne dø som følge av dårligere oppvekstvilkår på grunn av vanskeligere økonomi. Majoriteten av disse vil være jentebarn.

Det er urettferdig at der barn ikke har det bra, har jenter det verst. Det er urettferdig at finanskrisen går spesielt ut over jentene. Det er urettferdig at i Afrika produserer jenter og kvinner to tredeler av all mat og utfører halvparten av alt gårdsarbeid, men eier lite av jorden. Det er urettferdig at i Kamerun eier kvinner under 10 prosent av jorda, men kvinnene gjør 75 prosent av jordbruksarbeidet. Det er urettferdig at barn dør på grunn av finanskrisen.

Gutter må på banen
Aline bor i Rwanda. Etter at foreldrene døde, nektet hennes brødre henne arv. De mente hun ikke hadde rett på arv fordi hun var jente, tradisjonen tilsier at bare gutter og menn kan arve land. Aline visste at det var urettferdig og at dette ville få følger senere. Uten jord, ville hun ha liten mulighet for å sikre mat for seg selv og fremtidige barn, og hun var redd hun måtte gå inn i et farlig arbeid som prostitusjon for å overleve. Men den nye loven i landet gir jenter i prinsippet arverett på lik linje med gutter. Til tross for at loven tilsier at hun har lik rett som sine brødre, ga de seg ikke. Saken endte med at Aline nå får en liten andel av jorden, men ikke like stor som sine brødre.

Dersom man skal få til likestilling, må jenters rettigheter sikres. Det gjelder også økonomiske rettigheter, som tilgang til utdanning, tilgang til arv og jord. Når noen får rettigheter, makt og penger, innebærer det av og til at andre må gi noe fra seg. Får jenter arverett, blir det mindre å arve for hennes brødre. Derfor er også motstanden mot likestilling stor blant mange menn.

Da norske kvinner fikk stemmerett, protesterte mange menn. I debatten den gang ble det helt riktig påpekt at det handlet om makt. Det handlet om makt i Norge den gang, det handler om makt i utviklingsland nå. Men menn kan og må være viktige allierte i denne kampen. Både i Norge og internasjonalt ser man heldigvis at gutter og menn i stadig større grad deltar i debatten. Det er en utvikling vi må oppmuntre.

Unge jenter er fremtiden
Plans rapport viser at jenter som får gå på skole gifter seg senere, holder seg friskere, føder barn som blir sunnere og har større sjanse for å overleve og de prioriterer skolegang til egne barn. Samtidig får de mer kunnskap, selvstendighet og selvtillit, og blir i større grad en positiv ressurs som bidrar til utvikling og økonomisk vekst, noe som er spesielt viktig for å komme seg gjennom finanskrisen. Funn viser også at når jenter og kvinner eier land, øker deres sosiale status og de får lettere tilgang på lån. Dette bidrar til utvikling for hele samfunnet.

En ny undersøkelse av OECD/Verdensbanken viser at for å nå tusenårsmålene innen likestilling innen 2015, trenger man en investering på 13 milliarder dollar, hvert år fram til 2015. Det forteller oss litt om dimensjonen i arbeidet for å bedre jenters situasjon på verdensbasis.

Jenters rettigheter må løftes enda høyere. Det betyr bedre lovverk, mer kunnskap og tydeligere fokus på jenter og deres situasjon fremover. Norsk utviklingspolitikk har hatt et tydelig kjønnsfokus i de siste åra. Nå er tiden inne til å videreutvikle dette fokuset. Voksne kvinner er viktige, unge jenter er fremtiden.


Kronikken sto på trykk på bt.no mandag 5. oktober 2009. Les kronikken her.