Det er ”champagnen” vi visstnok strammer inn på, mens hverdagskosen blir desto viktigere. Men den økonomiske nedturen har dessverre rammet flere arbeidstagere og bedrifter i Drammen. Vi nordmenn er likevel heldigere stilt enn mange andre. Norge har midler til faktisk å kunne hjelpe, slik vi så igjen sist helg med den nye kredittpakken fra regjeringen. Så heldige er de ikke i fattige land.

Kvinner rammes hardest

Arbeidere og bedrifter i utviklingsland har det langt verre, når verdensøkonomien går inn i en nedgangsperiode. Ikke minst gjelder dette jenter og kvinner. Mens det i USA er flest menn som mister jobben, så hevder kvinneorganisasjonen Gabriela på Filippinene at sju av ti som mister jobben er kvinner. I Indonesia sier de det samme.

Jeg synes det er tankevekkende at finanskrisen som har vokst seg stor med utspring i den rike verdens ”grådighet”, nå truer veksten fattige land har hatt de siste årene. Selv om utviklingsland ikke er så tett knyttet opp til det internasjonale finanssystemet, så kan de rammes gjennom mindre bistand, færre utenlandsinvesteringer og mindre hjemsending av penger. Derfor mener jeg at det nå er viktig at de rikeste landenes investeringer i fattigdomsbekjempelse ikke stopper opp. Men jeg frykter at virkeligheten kan ramme hardt. Barack Obama har for eksempel tidligere sagt at han vil doble USAs bistand de neste tre årene, men med tidenes redningspakke for amerikanerne selv, undrer jeg over hvordan det går med utviklingshjelpen…

Bra er det da at FNs generalforsamling forsøker å være i forkant av en mulig økonomisk krise også i utviklingsland, og har hentet inn ekspertråd fra ledende økonomer. Et av deres forslag er å etablere et fond som muliggjør at også fattige land iverksetter krisetiltak for å stimulere økonomien. Hvis ikke, frykter de langvarige negative konsekvenser for utviklingen i fattige land.

Utdanning av jenter er en investering i framtiden

Finnes det en kur mot økonomisk kollaps, kan man lure på? Ja, nå ser det endelig ut til at verdenssamfunnet åpner opp for det vi i bistandssektoren har sett og sagt lenge; Utdanning av jenter øker levestandarden i fattige land. Under Verdens økonomiske forum i Davos for et par uker siden, var et av konferansens hovedseminar ”Jenter og utdanning”. Her var direktørene for Unicef, Verdensbanken, Nike-fondet, og Melida Gates enige om en ting; Den beste måten å snu verdensøkonomien oppover igjen er å investere i utdanning av jenter i utviklingsland.

Å utdanne jenter gir nemlig mer tilbake til samfunnet enn noen annen investering. En utdannet jente vil for eksempel bruke 90 prosent av sine framtidige inntekter på familien sin, mens gutter investerer kun 30-40 prosent, hevdet Melinda Gates. Det er også Plans erfaring at jenter i større grad bruker inntekt på familien sin. Som den administrerende sjef for Verdensbanken, Ngozi Okonjo-Iweala, sa i Davos; - Å investere i kvinner er smart økonomi, men å investere i jente er enda smartere økonomi. Noen vil kanskje innvende; Hva så med guttene? Da svarer jeg at gjennom å investere i jenter, så investerer man også i gutter!

Barrierer mot utdanning

Det er spesielt i Vest,- og Sentral-Afrika at det er færre jenter, enn gutter på skolen. Det er rundt 100 millioner barn uten skolegang i verden i følge Unicef, og flertallet er jenter. Men vi ser også at innsats gir uttelling, for tallet går nedover år for år. Nettopp derfor synes jeg at det er så viktig at vi definerer hvilke barrierer som bidrar til at jenter ikke får sin rett til utdanning. I Plan er vår erfaring at egne jentetoalett på skolen, sikker skolevei og gratis skolemat kan øke jenteandelen på skolene. Og på feltbesøk i Kenya her jeg selv opplevd hvordan lokale vannpumper bidrar til at jentene får tid til utdanning, istedenfor å gå i timevis for å hente vann, noe som i Afrika er en ”jente-oppgave”.

Å tenke seg at finanskrisen skulle spille inn på jentens oppmøte på Bragernes barneskole, virker kanskje søkt? Men slik er det dessverre mange steder i verden. Men land som Indonesia ønsker nå å sette inn tiltak for å unngå at jenter må jobbe for føden i stedet for å få utdanning. Handelsministeren i Indonesia fortalte på toppmøtet i Davos at de blant annet vurderer kontantstøtte til fattige familier som fortsetter å sende jentene sine på skolen.

Tenke nytt

Jeg synes det er oppmuntrende å se at verdenssamfunnet nå tørr å satse på jenter spesielt. Fremover tror jeg nemlig at vi må våge å tenke nytt. Og mitt håp er at om noen år så ser vi kanskje at finanskrisen ble den oppvåkningen vi trengte for å legge om kursen mot å oppnå utdanning for alle barn og større ansvarlighet. Av hensyn til våre barn er det viktig at vi nå tenker helhetlig på miljø, bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsansvar. Det hadde vært flott om arbeidstakere og bedrifter i Drammen, når pila igjen peker oppover, kan være med å gi ordet ansvarlighet et solid innhold.

Og hva kan vi gjøre i mellomtiden? Jo, fortsette med hverdagskosen enten det handler om å nyte deilige teer, kaffe latte’n vår, eller andre små utskeielser. Men kanskje det er nettopp nå man ikke skal glemme fair trade produkter, for nå kan det være viktigere enn noen sinne…

Kronikken sto på trykk i Drammens Tidende 11. februar 09.