To av fem mennesker i verden er under 18 år. Avtaleresultatet fra klimatoppmøtet i København betyr kanskje mest for akkurat dem. Likevel er ikke barn nevnt i utkastet til klimaavtalen, og deres mulighet til reell påvirking av avtaleinnholdet synes minimal. Det er uheldig fordi barn kan være de beste endringsagenter for nye klimatiltak.
av Helen Bjørnøy, generalsekretær, Plan Norge
Denne uken arrangerte Plan som en del av koalisjonen Children in a changing climate et sidearrangement i København der barn deltok med sine klimainnspill. Her var tema viktigheten av barns deltakelse i arbeidet for en bærekraftig verden. Denne mobiliseringen er viktig for at vi skal få en god avtale. Men faren er at barns stemmer nå drukner i København.
Rett til å bli hørt og delta
Det sivile samfunnet deltok stort i starten under toppmøtet i København, men etter at ministrene og verdens ledere kommer, så snevres deltakelsen for grasrotorganisasjoner inn. Fremover vil mange barne- og ungdomsdelegater derfor nektes adgang til konferansen, enda de store klimaendringene påvirker barn i større grad enn noen andre. Det er en svakhet ved klimaforhandlingene at barn har så få innflytelseskanaler, og så få reelle muligheter til å påvirke. Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det er et essensielt prinsipp i Barnekonvensjonen, som nesten alle verdens stater har forpliktet seg til å følge. Det er et paradoks at mindre enn en måned etter feiringen av Barnekonvensjonens 20-års jubileum, tas de viktigste avgjørelsene for verdens barn og unge over hodet på dem.
I København krever Plan at barn skal involveres i klimaforhandlinger og andre fora som tar avgjørelser om klima. For det andre, at myndigheter skal investere mer i utdanning om klimaforhold. For det tredje vil vi sikre at alle internasjonale, regionale og nasjonale strategier for klimatilpasning bidrar til realisering av barns rettigheter, med særlig fokus på retten til beskyttelse og deltakelse. Til sist ønsker vi at det internasjonale klimapanelet IPPC har et fokus på barn, både når det gjelder klimaendringenes konsekvenser for dem, samt deres rolle som aktører i klimatilpasning.
Barn i utviklingsland rammes hardest
Det er barn i fattige land som i minst grad har bidratt til den negative utviklingen av vårt globale klima. Likevel er det nettopp dem som opplever konsekvensene av klimaendringene mest. Den oppvoksende generasjon i flere utsatte land lever med tørke, flom, sykloner, økende fattigdom, sult og sykdommer, som en del av hverdagen. Konsekvensen er at mange barn mister muligheten til å gå på skole, noe som ytterligere reduserer barnas framtidsutsikter. Barns opplevelse av klimaendringene og omveltningene er unike og det er avgjørende at deres perspektiv inkluderes i forhandlinger og avtaler, slik at klimatiltakene faktisk svarer til barns rettigheter og behov.
– Kithyoko er et fint sted, men det er ekstremt tørt. Konkurransen om ressurser og mat er stor, sier 13 år gamle Beatrice fra Kenya. Hun er ett av elleve barn i Plans barnedelegasjon i København, og er der for å observere, samle inntrykk og dele erfaringer. I hjemlandet har hun opplevd konsekvensene av ekstrem tørke etter flere år uten regn. Her henger klimatiske forandringer tett sammen med matkrise og økonomisk krise. Beatrice sier hun føler seg stolt over at kunne delta på klimatoppmøtet i København.
– Jeg vil dele ideer med barn fra ulike land om hvordan å håndtere effektene av klimaforandringer og hvordan å bevare miljøet. Vi er framtidens ledere og hvis vi forstår effektene av klimaforandringer nå, så kan vi senere i livet redde våre land, sier Beatrice.
Barn er en ressurs
Parallelt med fokuset på barns særlige behov for beskyttelse, mener Plan at det er viktig å se barn som en ressurs som kan komme med viktige og konstruktive bidrag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Realisering av barns rett til å bli informert, uttrykke seg, og delta er en viktig rettighet i seg selv, og det kan føre til bedre avgjørelser og positive endringer.
Plans erfaring er at barn kan være en betydelig drivkraft og spille en viktig rolle som endringsagenter i forhold til nye klimatiltak. Et konkret eksempel på dette er skoleelevene på Santa Paz på Filippinene, som på eget initiativ drev en kampanje for å flytte skolebygget til et sted der det var mindre risiko for jordras. Et annet er barna i landsbyen Petapa i El Salvador, som fikk lokale myndigheter til å forhindre den ulovlige steinhuggingen som førte til høyere risiko for flom.
Avtale for framtiden
Barn over hele verden viser sin interesse og kapasitet i forhold til klimaspørsmålene, men voksne forhandler om deres framtid uten at de blir gitt en plass rundt forhandlingsbordet. Klimaendringene vil ha dramatiske konsekvenser for dagens barn. Deres stemme må høres nå – både i forhold til hvordan deres lokalsamfunn er rammet i dag og i forhold til framtidens dystre scenario.
Under åpningstalen i København viste Executive Secretary Yvo de Boer til historien om seks år gamle Nyi Lay som hadde mistet både moren og faren under en ødeleggende syklon. Han avsluttet med å oppfordre til at klimaavtalen må føre til handling og sikre at millioner av barn verden over ikke lider den skjebnen som Nyi Lay.
Dagens barn må leve med avgjørelsene som tas i København. De vil leve med de pågående og framtidige effektene av klimaforandringer. Deres interesse er derfor personlig og deres deltakelse i debatten er essensielt. Vårt håp er at avtaleinnholdet følger opp åpningstalen. Engasjementet er der – nå er det opp til de politiske lederne å omsette ord til handling.