Tusenårsmålene retter fokus mot fattigdomsbekjempelse og bedring av sosiale kår. Over 25 prosent av jordens befolkning er analfabeter, og mange fullfører ikke en grunnutdanning. I følge UNESCO (EFA Global Monitoring Report, 2005) synker antall barn uten skolegang, men for sakte til at vi når målet om utdanning for alle innen 2015. Det gjelder først og fremst land i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Igjen blir det de fattigste som taper.

Barna må være nøkkelen i alt vårt utviklingsarbeid! Her har vi fortsatt et stykke å gå. Følger vi ikke Barnekonvensjonen tar vi ikke barns rettigheter på alvor. Så alvorlig er det. Jeg mener derfor at det bør settes strengere krav både til barnefokusering og til rettighetsbasering i norsk utviklingsarbeid.  

Forskjellen på liv og død
Selv har jeg vært så heldig og ha sett betydningen av utdanning tett på kroppen. I flere land i Latin Amerika møtte jeg jublende barn som hadde fått mulighet til å gå på skole. Det satte mye av vår hjemlige debatt i perspektiv. Å få grunnleggende kunnskaper kan der bety forskjellen på liv og død. Møtet med disse barna gav meg en visshet om at utdanning alltid må være en sak som Norge må stille seg i fronten på.

Evnen til å lese og skrive er selve grunnlaget for enkeltmenneskets frihet, og veien mot å kunne sikre seg den standard som er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene. Kofi Annan, generalsekretær i FN, har uttalt at “utdanning er en menneskerettighet med enorm kapasitet til å forandre. Den er fundamentet for frihet, demokrati og bærekraftig menneskelig utvikling”. Klarere kan det ikke sies.
”Utdanning for alle” er velkjent for mange, men det må bli langt mer enn et slagord. Alle har rett til utdanning, det viktigste instrumentet for å utrydde fattigdom. Utdanning er mye mer enn skolebygg og innskriving på skolen. Det er hva barnet har lært når det avslutter skolen som gir resultater. Vi må derfor satse på mer kvalitet!

Jenters særlige utfordring
Mye er i positiv endring i fattige land. Dessverre kommer ikke alt dette kvinner til gode – og vi vet i dag at det er en tendens til at fattigdommen feminiseres. Hele 70 prosent av verdens fattige er kvinner og barn.
Når kvinner blir fattigere, får deres barn færre år på skole, dårligere helsetjenester og barnedødeligheten øker. Jentebarn som har hatt en dårlig start i livet, fører problemene videre til neste generasjon. Har mødre lite utdanning selv, får de mange barn, og de fødes tidlig i mors liv.

Utdanning har en enorm betydning både for den enkelte jenta, men også for hele samfunnet der hun bor. Gjennom å utdanne jenter når vi flere utviklingsmål samtidig. Alle som jobber med utvikling kjenner ordtaket ” Utdanner du en mann, utdanner du en mann. Utdanner du en kvinne, utdanner du en hel familie.” Dette kan synes som omvendt kjønnsfascisme, men studie etter studie bekrefter at slik er det.
Kvinner i fattige samfunn bruker økt kunnskap og inntekt på mat og hus. Gjennom utdanning oppnår man bedre helse for enkeltmennesker og for familien. Beregninger viser også at inntekten øker med mellom 10 og 20 prosent pr. ekstra fullført skoleår. Det er påvist en direkte sammenheng mellom økonomisk vekst og utdanning. Utdanning er derfor en nøkkel for å komme ut av fattigdommen.

Trygghet for jenter
Bedre trivsel og trygghet gjennom fysisk tilrettelegging av skolevei og skole øker jenters muligheter for å begynne på og fullføre en utdanning. Stipendordninger og andre økonomiske incentiver kan bidra til å øke andelen jenter i skolen.
I Norge, som i fattige land, er gode lærere nøkkel til en god skole. Lærerne formidler kunnskap, praktiske ferdigheter og verdier. I krigsområder kan vi oppleve - selv om landsbyer er lagt i ruiner og skolebygninger ødelagt - at lærere står og underviser klassen sin. De samler klassen under et tre eller i et skyggefullt område – og er ressurser, uavhengig av de fysiske forholdene.
 
Lærere i mange fattige land har så lav lønn at de forlater skolen. Denne tendensen må snus. Mange steder må lærerutdanningen bli bedre. Investering i kvalitativt god lærerutdanning er investering i menneskelig infrastruktur.
Vi vil satse mer på å utdanne kvinnelige lærere og skoleledere. Det vil gi jentene viktige rollemodeller og det kan bidra til bedre skolemiljø, noe som er vesentlig i sterkt mannsdominert samfunn.

Undervisningen må være relevant og knyttes nærmere til jentenes hverdag og virkelighet. Det vil føre til at foreldrene opplever skolen som relevant og dermed lar dem fortsette på skolen. Eksempler på dette er kunnskap om helse, hygiene og praktiske oppgaver. All erfaring viser at kunnskap om helse og hygiene gir færre og friskere barn. Tallene viser også at jenter som har utdannelse har mindre sjanse for å få hiv/aids. De vet nå hvordan det smitter og hvordan de best kan beskytte seg og sin familie.

Den viktigste kampen
Kampen mot fattigdom er vår felles utfordring. Bare i år blir millioner av barn født inn i fattigdom. Mødrene er som regel fattige, mange uten utdanning. Er en fattig kvinne fattigere enn en fattig mann, kan man spørre seg? Ja, fordi samfunnsstrukturene favoriserer menn. Favoriseringen opprettholdes av tradisjon, kultur, religion og utdanningsnivå som alle drar i kvinnenes disfavør.