La meg si det først som sist: Jeg skal klokelig holde meg unna debatten om skolemat i norske klasserom. Spørsmålet er viktig nok, men bør også brukes til å sette barns situasjon i perspektiv: I Norge diskuterer vi altså hvorvidt barna skal få gratis pc og varm eller kald mat. I land som Tsjad, Niger, Benin og Burkina Faso har under 30 prosent i det hele tatt en skole å gå til. I slike land er selve skoleplassen som noe nær en Lotto-gevinst.

Mine møter med jublende barn som har vunnet i lotteriet gjør meg overbevist om at vi må satse enda mer og enda hardere, men veien til ”Utdanning for alle” er ikke helt enkel. Visste du for eksempel at redsel for overgrep fra læreren er et alvorlig hinder for skolegang? Eller at tidlige ekteskap gjør at mange barn (spesielt jenter) blir tvunget til et liv utenfor skoleporten?

Stiger og slanger
Det er nemlig en rekke faktorer som påvirker skoledeltakelsen, fra de helt banale og enkle til de strukturelle. Rapporten ”Because I am a girl” (Plan International 2007) synliggjør en rekke årsaker til at jenter går på skolen og årsaker til at de blir hjemme. “Stiger” viser muligheter til å nå målet og ”slanger” ødelegger dem.

Foreldrenes, og særlig mors, rolle er et av de viktigste trinnene på stigen. Har du noen som står hjemme og heier på deg, er det mer sannsynlig at du går på skolen. Dersom du i tillegg er yngst og har en skole nær hjemmet, er sannsynligheten enda større. Har du funksjonshemmede foreldre, eller er du selv funksjonshemmet, er sannsynligheten for at du blir hjemme veldig stor. Tidlig ekteskap og arbeid i hjemmet er hovedgrunner som til at jenter blir tvunget hjem. For det er faktisk slik at jenter som må gå seks timer daglig for å finne rent vann, ikke har tid til å gå på skolen. Det er også slik at når en skole mangler egne toaletter for jenter, holder mange seg hjemme fordi de frykter overgrep.

Og det er faktisk slik at når jenter gifter seg i en alder av 11 år, betyr det et ugjenkallelig farvel til skolen.

Tidlig ekteskap    
Å bli gift som 11-åring ødelegger ikke bare jenters mulighet til å gå på skolen. Det ødelegger også hennes barndomstid både fysisk, psykisk og emosjonelt. Tidlig ekteskap resulterer ofte i tidlig graviditet og dermed fare for komplikasjoner. Dessverre ser vi også at skader knyttet til svangerskap og fødsel er den største dødsårsaken for jenter mellom 15 og 19 år.
Like ved solhungrige turister, ved Mombasa i Kenya, jobber Plan med skolen Waa Primary, en skole for jenter som er utsatt for tidlig ekteskap. De har alle rømt fra sine ektemenn, og skammen gjør at familien har slått hånden av dem. De unge jentene kan også ha ytterligere psykiske plager som følge av traumatiserende hendelser forut for ekteskapet. 12 år gamle Fatuma ble for eksempel tvunget til å gifte seg med en fetter som hadde voldtatt henne.
At det i Kenya er ulovlig å gifte seg for så unge jenter, er det ingen som bryr seg om. Mange foreldre gifter bort døtrene så tidlig som mulig, fordi det blir færre barn å fø på. En annen viktig årsak er at kvinners status i mange samfunn kun reflekteres gjennom rollen som ektefelle og mor. Som individ har hun liten egenverdi.
Når vi ser hvor komplekst bildet er, er det naivt å tro at penger alene kan løse utdanningskrisen. Skal vi klare å gi grunnutdanning for alle, krever det langt mer enn at rike land yter budsjettstøtte. Bare ved å gå grundig bak tall og statistikk, vil vi oppdage de mer strukturelle årsakene til at så mange barn fortsatt ikke er der de hører hjemme, på skolebenken.

Før myndigheter verden over velger å støtte utdanningstiltak i fattige land, bør det derfor foreligge en mer systematisk analyse som tar alle disse grunnleggende årsakssammenhengene på alvor. Det er rett og slett ikke mulig å oppnå målet om grunnutdanning for alle uten å kjempe på bred front mot fattigdom og mot vold. En jente i Togo sier det på denne måten: ”De tvinger døtrene sine til å slutte på skolen for å drive småhandel på markedet eller for at de skal gifte seg.” (Because I am a girl, Plan International 2007).

Skal målet om grunnutdanning til alle nås, er verden nødt til å ta innover seg at skolegang handler om mye mer enn lovverk og skolebygg. Sammen med organisasjonene, må statene snarest se på hvilke virkemidler som kan settes inn mot alle øvrige faktorer som hindrer barn i å gå på skolen. Hvordan vi kan stoppe tidlige ekteskap er et svært viktig sted å starte.