I FNs deklarasjon om retten til utvikling fra 1986, slås det fast at alle mennesker har rett til å delta i, bidra til og nyte godt av økonomisk, kulturell og politisk utvikling. Retten til utvikling er altså en menneskerett og er avhengig av internasjonalt samarbeid. Den innebærer at alle må få like muligheter til samfunnsgoder og tjenester, som utdanning, helsetilbud, mat, hus og inntekt. Deklarasjonen legger spesielt vekt på at kvinner må delta i utviklingsprosessen, og at det blir gjennomført reformer for å fjerne sosial urettferdighet.

Den vet best hvor skoen trykker…
98 prosent av Plans ansatte er rekruttert på lokalt nivå. Det er resultatet av en bevisst strategi: De som står problemene nærmest, er de som best kan løse dem. Plan har i dag over 7000 ansatte, hvorav de fleste jobber på lokalplan. I tillegg er mer enn 60 000 frivillige knyttet til ulike prosjekter i mer enn 20 000 lokalsamfunn verden over.

For at Plan skal etablere seg i et land, kreves en invitasjon fra landets myndigheter. Programområdene velges ut fra innbyggernes status på helse, hygiene, utdanning, dødelighet, fordeling og deltakelse, som alle må ligge under det nasjonale gjennomsnittet. For at målene skal kunne nås, er godt samarbeid med lokale og regionale myndigheter en forutsetning. Plans stab på nasjonalt og regionalt nivå samarbeider derfor med nasjonale og lokale myndigheter, i tillegg til relevante organisasjoner.

Plans arbeid tar utgangspunkt i det lokalsamfunnene selv uttrykker at de har størst behov for. Befolkningen deltar deretter i en prosess som prioriterer de viktigste tiltakene, og legger opp en plan for hvordan de skal gjennomføres og følges opp. Dermed blir det lokalsamfunnet selv som føler det største eierskapet til de ulike prosjektene, noe som er helt nødvendig for at de skal bli bærekraftige over tid..

Komiteene dannes
Før arbeidet starter blir det dannet ulike komiteer, som består av innbyggerne selv. Det kan være én komité for et brønnprosjekt, én komité for skole og så videre. I noen tilfeller må innbyggerne selv betale noen av utgiftene eller bidra på annen måte for å delta. Denne strategien er viktig for at prosjektene skal være selvfinansierende og få en langsiktig virkning, også etter at Plan har avsluttet sitt arbeid i området. Målet er jo at innbyggerne skal kunne klare seg selv.

Barns deltakelse er sentralt i alt Plan gjør, og alle barna i lokalsamfunnet skal ha muligheten til å delta i, påvirke og dra nytte av de tiltakene som gjennomføres. Mange steder oppfordrer organisasjonen til å danne barnepaneler, for å sikre at barna både for spille inn til og delta i de ulike prosessene. Innspillene danner også mye av grunnlaget for Plans strategier og prioriteringer.

På globalt nivå samler Plan systematisk inn data om lokalsamfunnets behov, analyserer dem og rapporterer om framdriften i programmene. Resultatene gjennomgås, evalueres og måles.

For barnets beste
Plans viktigste finansieringskilde er faddermidler, noe som gjør at organisasjonen kan være til stede i et lokalsamfunn i mange år, lenge nok til at driften av tiltakene overtas helt og fullt av lokalbefolkningen. Plan trekker seg først ut av et område når det ikke lenger ligger under det nasjonale gjennomsnittet på fattigdomsindikatorene nevnt over, og når utviklingen er blitt bærekraftig.

Innbyggerne gjennomfører altså selv tiltakene i lokalsamfunnet, ved hjelp av teknisk, økonomisk og moralsk støtte fra Plan. Det er et mål i seg selv at flest mulig tar ansvar for egen utvikling. Alle Plans programmer har barnets beste som et overordnet prinsipp, og bidrar kun til tiltak som direkte eller indirekte kommer barna til gode.