Kvinner er ofte undertrykt og diskriminert, og de har tradisjonelt liten kontroll over familieøkonomien. Følgelig har de liten mulighet til å påvirke de beslutningene som fattes i samfunnslivet. Et viktig element i fattigdomsbekjemping, for eksempel ved bruk av mikrofinans, er derfor å øke kvinners muligheter og kapasitet til å styre sine egne liv. To viktige elementer for å få til en slik styrking, er overføring av kunnskap og det å gi kvinnene mot til å utfordre maktstrukturer i samfunnet.

Rett til å låne som en mann
Uavhengig av kjønn har fattige generelt ikke kunnet stille sikkerhet for lån, og har dermed vært utelukket fra formelle finansinstitusjoner. Lav spareevne gjør også at kommersielle banker ikke oppfatter fattige som interessante. Mikrokreditt kan derfor betraktes som et virkemiddel mot sosial utestenging av fattige.

Kvinnekonvensjonen tar på sin side sikte på å eliminere alle former for diskriminering mot kvinner. Artikkel 13 pålegger statene å sørge for tiltak som kan hindre diskriminering i det økonomiske liv, spesielt retten til banklån på linje med menn. Mikrofinans rettet mot de fattigste kan dermed både bidra til at fattige ikke lenger ekskluderes og til at kvinners stilling styrkes.

I forskningsmiljøer er det et akseptert faktum at økte inntekter for kvinner gir positive ringvirkninger for hele familien. Familiens kosthold og ernæring bedres, noe som gir bedre helse. Bedre helse gir igjen større motstandskraft mot sykdom, mer energi og dermed større kapasitet til arbeid og læring. Etter at primærbehovene er dekket, viser det seg at familien investerer overskuddet i barnas utdanning.

Garanterer for hverandre
En del låneprogrammer – deriblant Plans – er basert på at medlemmene i en gruppe garanterer for tilbakebetaling av hverandres lån. Medlemmene er hovedsakelig kvinner, og tilbys små lån som gjør at de kan investere i for eksempel små foretak eller i å dyrke jorda mer effektivt. Programmene forener også fattige kvinners behov for finansielle tjenester med ikke-finansielle tjenester innen utdanning og helse. De jevnlige gruppemøtene starter gjerne med en faglig del, om for eksempel barns og kvinners rettigheter, ernæring, utdanning, familieplanlegging, reproduktiv helse, hiv/aids eller basiskunnskap i å starte opp små foretak. Tilgang til informasjon åpner flere muligheter for kvinner, og gjør det lettere å ta valg og påvirke beslutninger.

Å tilby det godet som sparing og kreditt representerer for fattige, sammen med ikke-finansielle tjenester som folkeopplysning og helseopplysning, er utviklingsarbeid på høyt nivå. Kombinasjonen gjør det også mulig å motivere til å bedre egen livssituasjon og egne levekår, utover den rene pengegevinsten mikrokreditt kan gi.

Mikrofinans har mange fordeler som gjør konseptet ekstra interessant i bistandssammenheng:

Mikrofinans er mer bærekraftig. Forskning viser at mikrofinans trolig er mer bærekraftig enn andre former for finansielle tjenester for fattige.

Mikrofinans er et egnet virkemiddel for å nå kvinner. Systemet kan fungere uavhengig av bosettingsmønster, det oppmuntrer til sparing og det er egnet til å tiltrekke seg kvinner. Det siste er spesielt viktig for Plan, fordi vi vet at kvinner bruker økte inntekter og kunnskap på en måte som kommer barn og familien ellers til gode.

Mikrofinans er et egnet virkemiddel mot sosial utestengning. Sparemuligheter og tilgang til kreditt oppleves av fattige som et gode, fordi de vanligvis ikke har tilgang til formelle finansinstitusjoner på grunn av manglende sikkerhet. Når dette godet blir koplet mot andre tiltak for bekjempelse av fattigdom, er det lettere å nå utviklingsmål.

Noe av det som kjennetegner fattigdom er også en del av dens årsak. Fattigdom er en vedvarende tilstand karakterisert ved utilstrekkelig inntekt, lavt og ujevnt konsum, mangelfull utdanning, feil- eller underernæring, dårlig helse, utestenging fra samfunnsliv og beslutningsprosesser, i tillegg til en konstant følelse av maktesløshet. Fattigdom kan derfor ikke forklares ved en enkelt faktor, som for eksempel lavt konsum. Ett enkelt virkemiddel kan heller ikke løse problemet. Høyere inntekt vil således ikke alene bringe mennesker ut av fattigdommen. Når fattige mennesker får muligheter som sparing, kreditt og kunnskap, er det langt lettere å bekjempe egen følelse av maktesløshet og begynne på veien ut av en vanskelig livssituasjon.