Totalt står malaria for 10 prosent av Afrikas totale sykdomstilfeller. I de landene der malaria er mest utbredt, legger sykdommen beslag på opp til 40 prosent av landenes helseutgifter. Sammen med hiv/aids og tuberkulose, er malaria dermed det største helsehinderet for utvikling i verdens fattigste land.

Brudd på barnekonvensjonen
Barnekonvensjonens artikkel 24 slår fast at barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom. Når vi vet at malaria relativt enkelt kan forebygges og behandles, vil det dermed være et klart brudd på konvensjonen om ikke verden snart får sykdommen under kontroll.

I tillegg til barn, er også gravide kvinner en sårbar gruppe. Malaria i svangerskapet kan medføre livstruende anemi, spontanabort, for tidlig fødsel, utviklingshemming, og lav fødselsvekt (mindre enn 2500 gram). Lav fødselsvekt er hovedårsaken til dødelighet i barnets første levemåned.

Regnet i bruttonasjonalinntekt er det anslått at malaria koster Afrika mer enn 12 milliarder dollar hvert år, til tross for at sykdommen kunne vært under kontroll for en brøkdel av denne summen. De afrikanske landene som er hardest rammet, opplever en reduksjon på 1,3 prosent i årlig økonomisk vekst.

Store kostnader for alle
Malaria medfører direkte økonomiske konsekvenser for både individet og staten. På individnivå betyr det utgifter til impregnerte myggnett, legebesøk, malariamedisin, transport til og fra helsesenter. Ofte må også andre fattige i lokalsamfunnet støtte den syke og hans/hennes familie økonomisk i sykdomsperioden.

For staten betyr det utgifter til drift av helsesentre, og investeringer i infrastruktur, parasittkontroll, forskning og informasjonstiltak. I tillegg medfører malaria indirekte kostnader, som for eksempel tapte arbeidsinntekter og verdien av det arbeidet som den syke normalt legger ned i hjemmet, på jordene, for barn og så videre. Malaria er også et hinder for barns utdanning og utvikling, både fordi det fører til fravær på egne vegne og når familiemedlemmer må pleies. I tillegg kan de mest alvorlige malariatilfellene føre til kronisk utviklingshemming.

Plan arbeider i tråd med ”Roll back malaria” (RBM), et globalt partnerskap som i 1998 ble initiert av Verdens Helseorganisasjon, FNs utviklingsprogram, UNICEF og Verdensbanken. Sammen med myndigheter, utviklingsaktører, frivillige organisasjoner og næringslivet, søker RBM å redusere menneskelige og sosioøkonomiske tap som følge av malaria.

Ved hjelp av relativt enkle og rimelige metoder er det mulig å redusere sykelighet og dødelighet, særlig for barn under 5 år og gravide. Effektive tiltak er for eksempel:
•    Øke bruken av impregnerte myggnett (i dag sover bare rundt to prosent av afrikanske barn under nett)
•    Sørge for at effektiv medisin er tilgjengelig når symptomer oppstår. Malariamedisin koster bare en krone per behandling.
•    Antimalariabehandling av gravide
•    Bedre overvåkningsmekanismer for å kunne sette inn tiltak på et tidlig stadium

På 1980 og -90 tallet ble impregnerte myggnett prøvd ut. Det viste seg at bruk av slike nett reduserte dødsfall blant barn under 5 år med opptil en tredel. Utfordringen med bruk av impregnerte nett har vært at de er dyre i innkjøp og at de må impregneres jevnlig. Tiltak er satt i gang for å gi fattige familier tilgang til billigere nett og utvikle nett som ikke trenger impregnering før etter 4-5 års bruk. Plan og andre organisasjoner jobber også med tiltak for å produsere myggnettene lokalt og yte støtte til produksjonen.

Nye medisiner på vei
Malaria er en sykdom som kan ta livet av et menneske på få timer. Malariaens utbredelse i deler av Afrika er så stor at det knapt finnes et barn som ikke har hatt malaria før sin ettårsdag. De medisiner som tradisjonelt har vært brukt for å behandle disse barna har redusert effekt ettersom parasitten opparbeider resistens. Så langt er den ”nye generasjonen” malariamidler ikke tilgjengelig for de fleste afrikanske familier, noe RBM jobber med å endre på.