Rundt 1,2 milliarder mennesker lever i absolutt fattigdom, det vil si at de lever på under 1 USD om dagen. Av disse er flesteparten kvinner. På verdensbasis tjener kvinner rundt halvparten av det menn tjener.
Fattige kvinner har ofte ikke tilgang til ressurser som kreditt, jord og arv, og de får sjeldnere betalt for sin arbeidskraft. Kvinners helse og ernæringsbehov er sjelden prioritert, og de mangler ofte adgang til utdanning og tjenester. Fattige kvinner er dessuten sjelden med på å fatte beslutninger i hjemmet og i lokalsamfunnet. De er dermed fanget i fattigdomssyklusen, uten adgang til ressurser og tjenester som kan forandre situasjonen. Derfor er det viktig med tiltak som kan styrke kvinners og jenters kapasitet til å ha kontroll over eget liv, som for eksempel makt til å gjøre beslutninger, til å bli hørt, til å sette ting på dagsordenen og til å forhandle det som ikke er ”forhandlingsbart”.
Barneekteskap og mindre mat
Å styrke jenters og kvinners stilling handler også om hjelp til å opparbeide en indre styrke til å utfordre tradisjoner. Når kvinner får adgang til økonomiske muligheter og utdanning, og frihet til å benytte seg av slike tilbud, er de et langt stykke på vei til å bryte ut av fattigdommen.
Mange jenter opplever diskriminering fra de er små. Jentebarnets lave status gjør at de ofte ikke får dekket grunnleggende behov og rettigheter. I tillegg er de spesielt utsatt for skadelige handlinger som tidlig ekteskap, omskjæring, utnytting i hjemmet, incest og seksuell utnytting. De får i tillegg mindre utdanning og om det er knapphet på mat, er det jentene som får forsyne seg sist av matfatet.
Lik behandling av jenter og gutter, kvinner og menn er en menneskerett. Prinsippet om ikke-diskriminering er så fundamentalt at det regnes som sedvanerett. Det betyr at alle verdens stater er bundet til dette prinsippet, enten de har ratifisert konvensjonene eller ikke. Det er spesielt Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen som retter seg mot jenters og kvinners rett til lik behandling og like muligheter. Rettighetene regulerer både den private og den offentlige sfære; familien, lokalsamfunnet, skolen, det politiske liv og alle stadiene i en jentes/kvinnes liv.
Diskrimineres på mange områder
I praksis er det på en rekke områder fortsatt lang vei igjen før diskriminering mot jenter og kvinner er eliminert:
Utdanning
Jenter får i snitt mye mindre utdanning (hyperlink til utdanningsfaktaark) enn gutter. En hovedårsak er at jentene som regel må bidra mye til familiens arbeid, både i hjemmet og ute. Utdanning for døtre blir ofte sett på som sosialt og økonomisk ulønnsomt, men uten utdanning blir jenter nektet kunnskap og evner til å forandre sin egen status. Utdanning av jenter er et av FNs tusenårsmål, og vil ha klare, positive ringvirkninger. Det har vist seg at både barnedødelighet og antall kvinner som dør i barsel minsker jo høyere utdannet jentene er. Utdanning av jenter fører til at de gifter seg senere og får færre barn. Barn av utdannede kvinner får bedre ernæring og er friskere. Utdannede mødre søker også medisinsk hjelp fortere og gir bedre omsorg og næring til seg selv og barna. De deltar i høyere grad i økonomiske og besluttende prosesser, og er langt bedre i stand til å utfordre maktstrukturer som undertrykker dem.
Helse
I tider med matmangel er ofte jenter og mødre de siste som får mat, noe som resulterer i et kosthold med lavt kalori- og proteininnhold. Rundt 450 millioner voksne kvinner i utviklingsland er antatt å ha fått veksten sin hemmet av for lite protein i kosten som små. Mangel på jod og jern fører også til alvorlige konsekvenser for gravide kvinner og deres kommende barn.
Det er også en alarmerende økning i antall hiv-positive jenter. Tenåringsjenter er i høyrisikogruppen fordi deres lave status gjør at de kan bli presset ut i situasjoner der de tvinges til å ha ubeskyttet sex. Mange programmer har derfor rettet seg mot å tilby informasjon, rådgivning og tjenester for tenåringsjenter angående seksuelt overførbare sykdommer og reproduktiv helse.
Vold
Vold mot jenter og kvinner har mange sider, og inkluderer seksuell utnytting, voldtekt, incest, prostitusjon, barnepornografi, barnehandel og skadelige tradisjonelle handlinger som omskjæring.
Ifølge FNs befolkningsfond er rundt 130 millioner jenter og kvinner omskåret, hovedsakelig i Afrika. Handel med jenter og kvinner, oftest i den hensikt å utnytte dem seksuelt, er antatt å omsette for opp til åtte milliarder dollar i året, ifølge den Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Selv om vi har hatt framgang på flere områder siden barnekonvensjonen ble vedtatt, er det fortsatt langt igjen før vi når målene.