Plan arbeider med å inkludere funksjonshemmede barn i samfunnet, gjennom tilrettelegging og tiltak som avdekker, korrigerer og behandler funksjonshemming. En inkluderende tilnærming til barn med funksjonshemming er den beste måten å bidra til at de kan realisere sine drømmer og ambisjoner. Da kan de også bli verdifulle bidragsytere til fellesskapet, leve i verdighet og bli respektert som fullverdige medlemmer i samfunnet.

Positiv diskriminering
Artikkel 23 i Barnekonvensjonen gir utfyllende veiledning om hvordan rettighetene til funksjonshemmede barn skal realiseres. Bestemmelsen legger vekt på at funksjonshemmede har særlige behov og rett til særlig omsorg. Prinsippet om ikke-diskriminering innebærer et forbud mot forskjellsbehandling, men bare når det er til barnets beste. For funksjonshemmede og andre barn med særlige behov innebærer prinsippet om ikke-diskriminering at de får like muligheter, noe som kan medføre at det må spesielle tiltak til (også kalt positiv diskriminering).

Unicef har anslått at rundt 500 millioner mennesker i verden har en eller annen form for funksjonshemming. Man regner også med at en av seks fattige i utviklingsland er funksjonshemmet, men at bare to prosent av dem har tilgang på utdanning.

I et menneskerettslig perspektiv er det viktig å se på de bakenforliggende årsakene til at noen blir nektet sine rettigheter. Mennesker med funksjonshemming er ofte utestengt fra samfunnet: fra skolegang, sosialt liv og arbeidsmarked. De tilhører ofte de fattigste blant de fattige. Funksjonshemmede møter mye uvitenhet og fordommer, og blir oftere sett på som en byrde enn som en ressurs. Men de fleste funksjonshemmede trenger bare litt ekstra hjelp for å fungere bra. Deres muligheter avgrenses dessverre ofte av holdninger blant menneskene rundt dem.

Årsaker
Mange barn blir funksjonshemmet på grunn av feil- og underernæring. 50 prosent av funksjonshemminger i utviklingsland skyldes skader og sykdommer som kunne vært forhindret. Komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsler fører også til at 20 millioner kvinner hvert år blir funksjonshemmet.
 
Funksjonshemmede har en viktig plass i norsk bistand. I 1999 godkjente UD ”Plan for arbeidet med funksjonshemmede i bistanden”. I 2000 utviklet NORAD et arbeidsdokument med tittel ”The inclusion of disability in Norwegian development cooperation”. Hovedmålet er sosial integrering av mennesker med funksjonshemming, og at utviklingssamarbeidet skal medvirke til at rettigheter og behov for mennesker med funksjonshemming ivaretas. Mennesker med funksjonshemming skal være målgruppe for all relevant norsk bistand.

Hva gjør Plan?
Plan har mange steder en aktiv tilnærming til funksjonshemmedes behov, både i lokalsamfunnet og på skolen. I utdanningsprogrammene legger organisasjonen vekt på å tilpasse undervisningen til hvert enkelt barns behov og læreevne, og mye blir for eksempel basert på kreative fag som musikk og drama. Det gis også praktisk opplæring i blant annet søm, trearbeider, kjøkken og pakkerivirksomhet. Plan bistår dessuten med høreapparat, briller, gåstoler, rullestoler og andre hjelpemidler, i tillegg til å yte støtte til terapi for barn med psykiske handikap.

Plan er en aktiv deltaker i paraplyorganisasjonen Centre for Disability in Development (CDD), som består av 110 grasrotorganisasjoner som arbeider etter en metode kalt ”Community Approach to Handicap and Disability”. CDD legger hovedvekten på å:

•    identifisere funksjonshemming
•    forhindre funksjonshemming
•    rehabilitere funksjonshemming
•    integrere funksjonshemmede i skoler og på arbeidsplasser
•    inntektsskapende tiltak for funksjonshemmede
•    skape forståelse for funksjonshemming i lokalsamfunnet

Programmet legger vekt på å øke lokalsamfunnets kapasitet til å inkludere funksjonshemmede. Undervisningsmetoder og opplæringsmateriale er tilpasset den sosiokulturelle tradisjonen i området.