40 prosent av alle barn som fødes får ikke utstedt noen fødselsattest. Årlig gjelder det rundt 50 millioner barn, ifølge UNICEF. Det skjer til tross for at fødselsattest er det første offentlige dokument et barn skal ha, og at det er grunnlaget for de rettigheter, privilegier og plikter et barn har i et land. Uten dette dokumentet blir barnet et ikke-individ, og kan nektes sosiale tjenester og beskyttelse. I tillegg er de mer utsatt for utnytting og utbytting enn andre barn.
Barnekonvensjonens artikkel 7 slår fast at barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen, og at det fra fødselen av har rett til et navn, et statsborgerskap og - så langt det er mulig - kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Artikkel 7 må også ses i sammenheng med:
• artikkel 8 om barnets rett til å bevare sin identitet
• artikkel 9 om barns rett til ikke å bli skilt fra sine foreldre mot sin vilje med mindre det er nødvendig av hensyn til barnets beste
• artikkel 10 om familiegjenforening
• artikkel 20 om særlig beskyttelse og bistand til barn som er fratatt sitt familiemiljø
Bestemmelsen om statsborgerskap må i tillegg ses i sammenheng med Kvinnekonvensjonen. Dersom barnet kun har rett på farens statsborgerskap (og ikke morens), er det kjønnsdiskriminering i strid med begge konvensjoner.
Påkrevd for arv, pass, ekteskap…
Fødselsregistrering er påkrevd for en rekke rettigheter som mange tar for gitt: utdanning og helsetjenester, inngåelse av ekteskap, eiendomsrett til hus og jord og til å stemme og stå til valg, til å få et pass, til å åpne bankkonto og en rekke andre tjenester. Krig eller katastrofer gjør uregistrerte mennesker enda mer sårbare, ettersom de ikke har identitetspapirer som trengs for å få matvarehjelp eller flyktningstatus.
Grunnen til at så mange barn ikke blir registrert ved fødselen varierer. Fattige foreldre har ofte ikke råd til å betale registreringsavgift eller de er ikke klar over hvor viktig det er. Mange på landsbygda vet ikke hvordan de kan skaffe fødselsattest, eller det er for langt å reise til nærmeste folkeregister. Vi ser at manglende fødselsregistrering som oftest er et resultat av diskriminering av svake grupper i samfunnet, for eksempel de fattigste, de som bor i avsidesliggende strøk, barn som er født utenfor ekteskap, flyktninger og minoritetsgrupper.
Situasjonen er svært ulik fra land til land hva gjelder fødselsregistrering. I mange land er folkeregistrene mangelfulle eller de fungerer dårlig. De fanger ofte ikke opp minoriteter, fattige som føder hjemme eller ustabile samfunnsgrupper som nomader, hjemløse eller slumboere. Barn fra slike grupper er særlig utsatt for overgrep og utnytting som barneprostitusjon, slaveri, barnesoldater og barnearbeid. En sterkt medvirkende årsak er at de mangler det viktigste dokumentet for å få beskyttelse, tilgang til sosiale tjenester og rett til å delta i og påvirke eget samfunn.
I forbindelse med markeringen av 50-årsjubileet for FNs menneskerettighetserklæring i 1998 satte Plan i gang et prosjekt i tre land i Asia for å sette fokus på artikkel 7 i Barnekonvensjonen. Målet var å søke løsninger som kan sikre barns rett til å bli registrert med navn og nasjonalitet ved fødselen. Arbeidet tok utgangspunkt i at det ble stilt spørsmålstegn ved Alfredo Lims kandidatur til presidentembetet i Filippinene på grunn av hans manglende registrering ved fødselen. Prosjektet brakte fagfolk fra folkeregistrene og myndigheter sammen i tre nasjonale seminarer i Vietnam, Filippinene og Indonesia, og det ble utarbeidet handlingsplaner for hvert land. Prosjektet ble en suksess, dels på grunn av de konkrete handlingsplanene, men også fordi teknikerne hos registreringsmyndighetene i hvert land fikk forståelse for at deres arbeid faktisk var hjemlet i internasjonale konvensjoner. Plan har nå utvidet prosjektet til alle kontinenter.
Mobil registrering
Plan arbeider for at myndigheter skal ta i bruk mer effektive og tilgjengelige metoder og systemer for fødselsregistrering. Det kan for eksempel være mobil registrering, registrering på fødselsstedet eller på hjemstedet. Et land kan ikke planlegge og budsjettere for utdanning og helsetjenester hvis det underestimerer landets befolkning med flere millioner. Det er derfor også i myndighetenes egen interesse at det blir laget bedre registreringssystemer.
Plan arbeider for at land skal opparbeide kompetanse på fødselsregistrering. Plan er også aktiv i å etablere nettverk og tiltak på grasrotnivå, og inkorporerer fødselsregistrering i våre programmer. I tillegg jobber Plan for å bevisstgjøre lokalbefolkningen om viktigheten av fødselsregistrering, slik at flere foreldre sørger for at barna får sine fødselsattester.