Slår til om natta
Parasitten bruker visse typer blodsugende biller (triatomine eller kyssebiller) som mellomvert. Billen slår gjerne til om natta, siden den tiltrekkes av den søte pusten til sovende mennesker, og biter hovedsakelig i ansiktet rundt munn eller øyne. Infeksjonen skyldes ikke selve bittet, men et sekret billen legger igjen etter å ha sugd blod. Når offeret klør seg på bittet, hjelpes parasittene inn i blodet.

Sykdommen kan også overføres med blod, fra mor til barn i svangerskapet og muligens ved amming. Spredning gjennom blod er utbredt fordi blodtapping, fragmentering og transfusjon er dårlig kontrollert i Latin-Amerika. Så mange som 28 prosent av blodgiverne kan enkelte steder være smittet med Chagas sykdom.

Knyttet til fattigdom
Faren for å bli smittet er direkte knyttet til fattigdom. Kyssebillen trives i vegger og tak i de dårlige husene til fattigfolk på landet eller i slummen rundt de store byene. Særlig tiltrekkes den av boliger av leire eller upusset sement, med strå, halm eller palmeblader på taket. Parasitten kan også leve og formere seg gjennom rundt 150 dyrearter, alle virvel- og pattedyr, hvorav mange har nær kontakt med mennesker.

Sykdomsforløpet kan deles i to faser. Den første akutte fasen preges av feber, opphovnete lymfekjertler, forstørrelse av leveren og betennelse i selve bittet. Disse symptomene forekommer hyppigst hos barn. Hos mange andre, og spesielt voksne, er det ingen tydelige tegn på infeksjon. Dødeligheten blant barn under to år er betydelig i denne fasen.

Ødelegger indre organer etter 20 år
Den andre, kroniske fasen bryter ut etter 10-20 år, og da ødelegger parasitten pasientens hjerte, indre organer og nervesystem. Pasienten vil til slutt dø av hjertesvikt.

Det finnes ulike behandlingsmetoder, men de er dyre, har begrenset effekt og er avhengig av at man testes relativt raskt etter infeksjonen i den første fasen. Den mest effektive metoden mot sykdommen er dermed forebygging, gjennom kontroll av spredning i bolighus og ved blodoverføring.

Konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter garanterer alle mennesker rett til overlevelse og den høyest oppnåelige helse- og levestandard. Men i praksis er det mye som gjenstår før denne rettigheten blir en realitet, særlig for sykdommer som Chagas, som rammer de aller fattigste. I de nyere menneskerettighetskonvensjonene, som Barnekonvensjonen, blir det lagt stor vekt på internasjonalt samarbeid, og det skal tas spesielt hensyn til utviklingslandenes behov for ressurser til å bekjempe fattigdom og sykdommer som Chagas.

Plan arbeider med å forebygge Chagas i blant annet Honduras og Bolivia. Sosiale og økonomiske faktorer er av avgjørende betydning for utbredelsen. Plans strategi for å begrense spredning omfatter derfor utdanning og bevisstgjøring av utsatte befolkningsgrupper, forbedring av boligstandarden og bekjempe billen med insektmidler. Målgruppens deltakelse i programmene, et av Plans hovedprinsipper, er viktig for at de skal lykkes.