Urbanisering og oppløsning av tradisjonelle økonomiske systemer har gjort barnearbeid mer farefullt og utbyttende. Ifølge den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) må millioner av barn mellom 5 og 17 år, eller 1 av 6, arbeide i stedet for å gå på skole. Nærmere 75 prosent utfører arbeid som er skadelig og helsefarlig. I følge UNICEF har antall barnearbeidere sunket fra 246 til 218 millioner de siste fire årene.

Arbeidet med å bedre situasjonen for arbeidende barn, og på sikt få bukt med problemet, har pågått lenge. Den første ILO-konvensjonen går helt tilbake til 1919.

Fattigdomsspiral
Barnearbeid er et brudd på menneskerettighetene, og bidrar sterkt til å vedlikeholde fattigdomsspiralen. Fordi familien er fattig, må barna tjene penger, i stedet for å ta utdanning og etter hvert få en høyere og bedre betalt jobb. Dermed vil deres barn igjen havne i samme situasjon, og spiralen opprettholdes.

Barnekonvensjonens artikkel 32 skal beskytte barnet mot arbeid som kan være ”farlig eller til hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling”. Barnets beste må være rettesnor for hvor mye barnet kan arbeide, og kan variere etter alder, hvor mye lekser og fritid barnet har, barnets fysiske og psykiske helse og andre faktorer.

De verste formene
ILOs konvensjon 182 regulerer de verste formene for barnearbeid: slaveri, smugling og salg av barn, bruk av barn i pornografi og i sexindustrien, bruk av barn i væpnede styrker, bruk av barn i ulovlig produksjon og å la barn arbeide under forhold som er fysisk eller mentalt helseskadelig eller farlig. Konvensjonen regulerer ikke forhold hvor barn hjelper til med å samle ved eller hente vann, der barn deltar i familiens gårdsdrift eller bedrift, eller der barn passer småsøsken eller lager mat til familiemedlemmer.

Dersom barnearbeidet foregår i regulerte og åpne former, er det mulig å komme til med et helse- og skoletilbud. Utfordringen blir da å legge til rette for at barnet skal få med seg det som trengs for å utvikle seg og bli i stand til å mestre livet sitt, samtidig som barnets og familiens inntektsgrunnlag ikke undergraves.

Barnearbeid handler om rettigheter og etikk. Mange vil hevde at alt barnearbeid er uakseptabelt. På den annen side: blir barn hindret i å skaffe seg inntekt, kan både barnet og familien gli enda lenger inn i fattigdommen og miste enda flere rettigheter. Det kan imidlertid også argumenteres for at barn vil utkonkurrere voksen arbeidskraft, selv i svært regulerte former. Barn er billigere, de krever mindre.

Kamp på flere fronter
Etter Plans syn må derfor barnearbeid bekjempes på flere fronter. Det er nødvendig å drive bevisstgjøring, og å informere om rettigheter og konsekvenser av systematiske brudd på disse rettighetene. Samtidig må det legges til rette for at arbeidende barn får tilgang til helsetjenester og utdanning. Arbeidsforholdene må reguleres slik at barna kan leke og utvikle seg normalt, til tross for at de også må bidra til eget og familiens livsopphold. Foreldrene må hjelpes inn på arbeidsmarkedet gjennom opplæringsprogrammer, etablering av næringsvirksomhet eller mikrofinansprogrammer. All erfaring tilsier at dersom foreldrene tjener nok til at familien kan overleve, vil de prioritere barnas framtid og ikke sette dem til å arbeide.

Det er også nødvendig å drive påvirkningsarbeid for at barnekonvensjonens bestemmelser skal legges til grunn i kampen mot barnearbeid. Mange land har fortsatt ikke vedtatt lover for å beskytte barn mot økonomisk utnytting. Flere stater har innarbeidet lovene, men håndhever dem ikke, og det blir dermed lett å utnytte barn uten at det får konsekvenser. De som tjener penger på barneprostitusjon og -pornografi må bli straffeforfulgt, og det er viktig at landene samarbeider tett om etterforskning og utlevering av lovbrytere. På den annen side har også næringslivet et stort ansvar. De må sørge for at det ikke er barn i arbeidsstyrken, og påse at underleverandører ikke ansetter barn.

Plan arbeider særlig med å skape bevissthet rundt barns rettigheter, gi fattige muligheter til selv å komme seg ut av fattigdommen og å forebygge og hindre alle typer utnytting og utbytting av barn. Vi støtter blant annet:
•    utdannings- og helsetilbud for arbeidende barn
•    rettighetsopplæring for barn som er i en utsatt posisjon i forhold til smugling eller bortføring
•    mikrofinansprogrammer for å gi foreldre god nok inntekt til å holde egne barn unna lønnsarbeid
•    sikring av utdanning og øvrige rettigheter for barn som er blitt foreldreløse som en følge av aidspandemien.